Afghanistan, republikk i Sentral-Asia, i innlandet mellom Iran, Pakistan, Tadsjikistan, Kina, Usbekistan og Turkmenistan.
Afghanistan domineres av den store fjellkjeden Hindukush; det er bare lengst i nord, vest og sør at landskapet er flatt. Landskapet er for det meste goldt. De fleste lever av et enkelt jordbruk med husdyrhold.
Afghanistan er et av verdens fattigste land. Gjennom historien har landet vært preget av indre og ytre konflikter. Landbefolkningen har tradisjon for lokalt selvstyre basert på familiedynastier, stammeledere og opposisjon til sentralmyndighetene. Størstedelen av befolkningen er sunnimuslimer, som praktiserer religionen i streng tradisjonell form med stor grad av atskillelse mellom menn og kvinner.
Kongedømme til 1973. Invasjon av sovjetiske styrker ved årsskiftet 1979/80; styrkene ble trukket ut 1989. Fra 1994 var den militante og religiøst fundamentalistiske Taliban-militsen aktiv på den politiske arenaen, og satt med regjeringsmakten 1996-2001. Borgerkrigen opphørte imidlertid ikke i denne perioden. I flere år drev terroristorganisasjonen al-Qaida treningsleirer i landet, og etter 11. september-angrepet 2001 mot USA ble landet i 2002 angrepet av en internasjonal allianse med USA i spissen. I desember 2002 fikk landet en overgangsregjering. Ny grunnlov ble vedtatt januar 2004.
Det er begrenset tilgang til pålitelig offentlig statistikk, og statistiske opplysninger i de etterfølgende artikler er i stor grad basert på internasjonale organisasjoners beregninger.
Bamian og Jam har kulturminner som er ført opp på UNESCOs Liste over verdens kultur- og naturarv (2004).
Navnet Afghanistan er etter folkegruppen afghanere, samt etterleddet -stan, persisk ‘land’.
Klima
Afghanistan har et utpreget kontinentalt klima, med varme, tørre somrer og kalde vintrer med mye snø i fjellene. De høyereliggende deler av landet, bl.a. Kabul-området, har middeltemperaturer under 0 °C om vinteren. Minimumstemperaturer ned mot –30 °C er blitt målt. Sommeren er til gjengjeld varm med et middel på 20–25 °C. Nedbøren, som varierer mellom 250 og 500 mm, faller i vinterhalvåret. I elvedalene og på slettene i sørvest er det mildere om vinteren, mens sommeren er svært het. Temperaturer på over 45 °C er ikke sjeldne. Nedbøren i disse områdene er 50–100 mm i året.
Planteliv
Som følge av liten nedbør og sterk fordampning er planteveksten i de vestlige og sørlige deler av landet meget sparsom, med busksteppe eller ørken. Fjellstrøkene, unntatt de høyeste toppene, er ofte lett skogkledde med treformede Juniperus-arter og gran; akasier og tamarisker noe lavere nede. I den østlige del av landet, spesielt i Nuristan, er vegetasjonen frodigere med furu, gran, seder, valnøtt, pistasj og eik, delvis også vill oliven.
Dyreliv
Pattedyrfaunaen omfatter rovdyr som brunbjørn, ulv, gullsjakal, rødrev, stepperev og blanfordrev eller afghansk rev. Leopard forekommer i avsidesliggende strøk, og noen få snøleoparder finnes kanskje fortsatt i Hindukush. Stripehyenen lever i tørre områder, noen mårdyr og manguster har ganske stor utbredelse. Av store planteetere finnes hjort, gaseller, besoargeit, steinbukk og den sjeldne skruegeita.
Fuglefaunaen omfatter bl.a. pelikaner, andefugler, gribber, ørner, hønsefugler samt mange finker og lerker.
Skole og utdanning
20 års borgerkrig, Taliban-regimet og flyktningproblemet har hatt store negative konsekvenser for utviklingen av skolen i Afghanistan. De fleste afghanske barn og unge har ingen tilgang til utdanning. Dette gjelder spesielt for kvinner. Under Taliban-regimet ble all undervisning av jenter/kvinner forbudt. Andelen analfabeter blant den voksne befolkningen er blant de høyeste i verden. I 2003 var analfabetismen beregnet til 50 % blant voksne menn og 80 % blant voksne kvinner.
Etter den internasjonale intervensjonen høsten 2001 stod oppbygging av utdanningssystemet sentralt i gjenoppbyggingen av Afghanistan og fredsprosessen i landet. Som ledd i alfabetiseringsprosessen satte UNESCO i gang The Literacy and Non-Formal Education Development in Afghanistan Project i januar 2003.
Massemedia
Afghanistan hadde tidligere 14 dagsaviser med et samlet opplag på 180 000 samt en rekke periodiske publikasjoner. Under borgerkrigen sluttet de fleste å komme ut på regulær basis, eller gikk inn. Etter Talibans fall høsten 2001 har mange aviser, ukeblader og tidsskrifter kommet i gang igjen, eller er blitt nystartet. Viktigst er de tre Kabul-avisene Hewad (‘hjemland’, statlig), den statlige engelskspråklige avisen, Kabul Times og avisen Shari’at.
I Taliban-tiden var var alle typer medier under streng kontroll av staten, TV var forbudt. Den statlige Radio Afghanistan ble omdøpt til Radio Shari’as stemme. Etter Talibans fall skjedde det en frigjøring av mediene. Radio Afghanistan ble gjenopprettet, og musikk, som hadde vært forbudt i fem år, ble igjen sendt. Litt senere ble Kabul TV gjenopprettet og en kvinne ble ansatt som nyhetsoppleser. Både radio og fjernsyn står direkte under kommunikasjonsdepartementet. Radioen sender i hovedsak på dari og pashto; enkelte sendinger på andre minoritetsspråk. Landets fjernsynssendinger ble startet i 1961, og sendinger i farger ble innført i 1978.
Litteratur
Av de offisielle språkene i Afghanistan har pashto en relativt beskjeden litterær tradisjon tilbake til 1500-tallet (se pashto), mens dari har meget rike litterære tradisjoner felles med persisk og tadsjikisk.
Musikk
Musikktradisjonene i Afghanistan varierer regionalt og etnisk, og gjenspeiler bånd til sentralasiatisk, orientalsk og indisk kultur. Hver etniske gruppe fremviser egne musikalske stiltrekk, spesielt i folkemusikken. Luttinstrumenter i et utall forskjellige utforminger, størrelser og etniske varianter (robab, tanbur, dambura, dutar, dumbra) er svært populære. Fløyter og trommer er også vanlige. Ellers forekommer ulike fløytetyper, obo-lignende blåseinstrumenter (surnai), munnharpe, fingersymbaler, trommer og andre rytmeinstrumenter.
Tradisjonelt er de fleste musikere menn, samtidig som musikerrollen har lav sosial status. Siden 1950-tallet har bruken av musikk i afghansk radio ført til en oppvurdering av musikerrollen og samtidig formidlet en sterkere innflytelse fra andre land, bl.a. fra indisk populærmusikk.
Musikkulturen i Afghanistan er stadig preget av de negative holdninger til musikk som ofte følger med islamsk ortodoksi. Disse holdningene fikk sitt mest ekstreme uttrykk etter Talibans maktovertakelse i 1996, i form av forbud mot musikkutøvelse.
Teater
Tradisjonelt teater
Gateopptredener med fortellerteater har vært en del av den afghanske teatertradisjonen. De opptredende bærer lange kostymer som ligner på de som kjennes fra det gamle Hellas. Fortellerne resiterer på en syngende måte dikt om religiøse helter og deres gjerninger. Sanger som bringer nytt om kjente personer er også vanlig, men sentralt står fremføringen av ballader som handler om krig. Fremføring av legendene fra Kalilah va Dimnah (Dyrenes bok) og Shah Namah (Kongenes bok) er en del av tradisjonen.
Moderne teater
Teater i moderne vestlig forstand ble introdusert i Kabul på slutten av 1920-årene under regjeringen til Amanullah Khan, som forsøkte å vestliggjøre Afhangistan. Et nasjonalteater ble bygd tidlig i 1940-årene; her ble det spilt skuespill både fra vestlige land og fra Sovjetunionen. Nasjonalteateret i Kabul ble sterkt skadd under de mange krigshandlingene, men er blitt gjenåpnet etter Taliban-regimets fall. Flere vestlige teatre har gitt støtte til gjenetablering av teateret, deriblant også Den Nationale Scene i Bergen.
Afghanistan – nasjonalsang. Afghanistans nasjonalsang er Daa watan Afghanistan di (‘Dette landet er Afghanistan’), med tekst av Abdul Bari Janahni og melodi av Babrak Wasa; den ble offisielt antatt i 2006 etter en konkurranse. Den nye grunnloven av 2004 slår fast at landet skal ha en nasjonalsang med tekst på pashto, det nest mest utbredte språket i Afghanistan; den skal inneholde frasen Allahu akbar (‘Gud er stor’) og nevne de ulike etniske gruppene i landet. Den nye nasjonalsangen erstattet So Che Da Mezaka Asman Wee (‘Så lenge jord og himmel finnes’), opprinnelig en mujahedin-kampsang, som ble brukt under den første republikken (1973–78), gjeninnført av regimet som overtok etter at Sovjetunionen hadde trukket seg ut i 1989, men forbudt under Taliban-regimet (1996–2001)og tatt i bruk igjen etter Talibans fall i 2001.
Mynt
I 2002 ble det introdusert en ny valuta med samme navn som den gamle myntenheten fra 1927: afghani (valutakode AFA) à 100 puls; 50 puls = 1 kran. 1 ny afghani ble gjort lik 1000 gamle. Før 1927 var den offisielle myntenheten rupi à 60 paisa.
Mål og vekt
Det metriske system er innført og brukes i økende grad. Ellers brukes lokale enheter, f.eks. i Kabul for vekt: 1 sere (7,1 kg) à 4 charak (1,77 kg) à 4 pao (442 g) à 4 khurd (110,5 g), for lengdemål: 1 gaz = 101,6 cm.
De mange krigsårene har fått store følger for næringslivet. Ca. 70 % av den arbeidsføre befolkningen er sysselsatt med jordbruk og fedrift, som tidligere svarte for nesten halve eksporten og mer enn halve BNP. I 1970-årene var Afghanistan i hovedsak selvforsynt med mat, og noe gikk til eksport. Da Sovjetunionens okkupasjon tok slutt 1989, var matproduksjonen redusert til mindre enn halvparten, og husdyrholdet til ca. 2/3 av førkrigsnivå. Etter kommunistregimets fall 1992 har økonomien vært kaotisk. I 1990-årene hadde Afghanistan flere regionale økonomier som fungerte uavhengig av hverandre; i enkelte tilfelle med egne valutaer. Landets grensetrakter og ytterområder ble knyttet økonomisk stadig sterkere til nabolandene.
Før krigen var nesten halve jordbrukarealet dyrket ved hjelp av kunstige vanningssystemer (kareezer). I 2004 fungerte de kunstige vanningssystemene på bare ca. halvparten av tidligere irrigerte områder. Store jordbruksarealer var dessuten fortsatt minelagt. Et omfattende program for minerydding har pågått siden 1990-årene, men er delvis sabotert ved at nye miner er lagt ut. 1998–2001 ble Afghanistan rammet av den alvorligste tørken på flere årtier. Omkring en million mennesker mistet sitt næringsgrunnlag, etter at avlingene visnet og buskapen døde. Hundrevis av provisoriske nødleirer vokste opp rundt de større byene, og mer enn 1/3 av maten måtte importeres. Overgangsregjeringen under Hamid Karzai vedtok 2002 en lov med sikte på utenlandske investorer. Staten garanterer at utenlandseide selskaper ikke skal nasjonaliseres, og gir opptil fem års skattefrihet for nyinvesteringer. Etter Taliban-regimets fall 2001 har sterke regionale krigsherrer, oftest formelt med tittelen guvernør, på ny bygget opp regionale økonomier med liten tilknytning til sentralmakten. For sentralregjeringen blir det en utfordring, ved hjelp av en gjenreist riksbank, å få tatt et grep om landets økonomi. Etter økende press gikk guvernørene 2003 med på å overføre en større del av provinsenes toll- og skatteinntekter til riksstyret.
Kaoset i økonomien var lenge preget av inflasjon; periodevis opptil 200 % per år. Inflasjonen ble forverret ved at enkelte krigsherrer lot trykke egne sedler av fellesvalutaen afghani, slik at en kolossal mengde sedler kom i omløp. En ny afghani, verd tusen ganger mer enn den gamle, ble derfor innført 2002.
For mange afghanske bønder har opiumdyrking periodevis vært viktigste inntektskilde. Den antas å gi fra tre til seks ganger høyere inntekt per arealenhet enn annen grøde. Opiumavlingen år 2003 ble av FNs narkotikaprogram anslått til 3600 tonn, en økning på 6 % fra 2002. Det meste ender i Vesten som heroin. Afghansk opium/heroin utgjorde 76 % av verdensproduksjonen, ifølge FN-statistikk. Opiumproduksjonen utgjorde videre ca. halvparten av Afghanistans brutto-nasjonalprodukt (BNP), ifølge Det internasjonale valutafondet (IMF). Illegal eksport av afghansk opium skal 2002 innbrakt ca. 2,5 milliarder. USD, mens internasjonale narkotikahandlere skal ha innkassert ca. 20 milliarder ved videresalg. Et mektig og stekt nettverk av smuglere, handlere, produsenter og foredlere strekker seg over etniske og nasjonale grenser.
Krigen har medført store miljøskader, ikke minst når det gjelder skogen. I 2004 dekket skogen mindre enn halvparten av arealet i 1990. Bare én prosent av landet var da dekket av produktiv skog.
