Bilder fra Athen – reise

  • Bilde Athen

  • Athen bilde reise
    Bilde Athen 1
  • Athen bilde
    Bilde Athen 2
  • Athen bilde reise
    Bilde Athen 3
  • Athen bilde
    Bilde Athen 4
  • Reisebilder Athen

  • Athen bilde reise
    Reisebilde Athen 5
  • Athen bilde
    Reisebilde Athen 6
  • Athen bilde
    Reisebilde Athen 7
  • Athen bilde reise
    Reisebilde Athen 8
  • Athen, Aten, Athínai [nygr. utt. aþine]. hovedstad og største by i Hellas, på halvøya Attika; 747 300 innb. (2002) med forsteder 3,2 mill. innb. Det egentlige Athen ligger 5 km fra sjøen og er vokst sammen med havnebyen Pireus og omkringliggende byer. Athen er det administrative, politiske, kulturelle og økonomiske sentrum i Hellas. Også viktig samferdselsknutepunkt med gode vei- og jernbaneforbindelser til resten av landet og tunnelbane til den viktige havnebyen Pireus. Internasjonale lufthavner ved Ellenikon sør for byen, og ved Spata, 25 km øst for byen. Betydelig turisttrafikk. Industrien er allsidig og omfatter bl.a. tekstilfabrikker, skipsverft, petroleumsraffineri, kjemisk industri og bryggerier. Universitet (grunnlagt 1937) og andre høyskoler. Sete for gresk-ortodoks og romersk-katolsk erkebiskop. Norsk ambassade.

    Athen har i hele etterkrigstiden opplevd en sterk vekst, og bebyggelsen har bredt seg langt utover på den Attiske slette. Ca. 1/3 av Hellas’ befolkning og mer enn halvparten av landets privatbiler og industriarbeidsplasser er konsentrert til Stor-Athen. Utslipp fra industrien og den raskt voksende biltrafikken har skapt store luftforurensingsproblemer, som bl.a. truer med å ødelegge mange av minnesmerkene, deriblant ruinene på Akropolis. En forsøksordning med begrenset bilkjøring i bykjernen ble innført fra midten av 1990-årene for å begrense forurensningsproblemene. I forbindelse med sommer-OL 2004 ble det gjennomført en rekke restauereringsarbeider og nybygg, bl.a. de to stadionanleggene, tegnet av den spanske arkitekten Santiago Calatrava. Hovedarenaen for lekene var i forstaden Maroussi.
    Bybeskrivelse

    Bybildet domineres av Akropolis (156 moh.). Under denne ligger Plaka, den eldste bydelen, med sine småhus, krokete gater, tavernaer og bouzoukirestauranter. Ved Nasjonalparken, mellom Akropolis og fjellet Lykabettos ved plassen Syntagma, ligger parlamentsbygningen (bygd som slott 1836–42) og presidentboligen. Herfra fører mot nord Panepistimiu (Universitetsgaten) med akademiet, universitetet og nasjonalbiblioteket. Parallelt med denne løper Stadiugaten med regjeringskontorer og butikker. Mot vest finner man nasjonalbanken, rådhuset og hovedpostkontoret, lenger nord kunstakademiet, den polytekniske høyskole og nasjonalmuseet. Stadiugaten fører frem til Omoniaplassen som sammen med Syntagma er knutepunkter for kollektivtrafikken. Den møter Athinasgaten, som går sørover mot Akropolis. Parallelt med Athinasgaten går Eolugaten, vinkelrett på disse to Ermugaten, en annen viktig trafikkåre. Byens nyere bebyggelse er høy, tett og dårlig planlagt. Athen har mangel på offentlige parker og har svært store trafikkproblemer.

    Athen – historie. Etter greske sagn var Athen anlagt av den første kongen, Kekrops, som var oppstått av jorden. Det opprinnelige by- og borganlegg fantes på Akropolis, som alt fra mykensk tid (ca. 1500 f.Kr.) var befestet med svære murer. Athene var antakelig stedets borggudinne. Etter hvert dannet det seg en by i ly av borgfjellet, først på vestsiden, senere også i nord, kvarteret Kerameikos, dvs. «Pottemakerkvarteret». Vest for Akropolis lå to mindre høyder, Areopagos og Pnyx, sete for domstol og folkeforsamling. 480 inntok og ødela perserne Athen. Etter seirene ved Salamis og Plataiai ble byen bygd opp igjen og murene gjenreist, især takket være Themistokles. Snart bandt også de «lange murer» Athen sammen med Pireus. Midtpunktet for byens liv ble agora, torget nordvest for Akropolis.

    Praktfulle byggeforetagender tok især fart under Perikles. Hans tid (450–430) er Athens glansperiode (innbyggerantall kanskje ca. 320 000, hvorav ca. 40 000 var mannlige fullborgere og slavebefolkningen utgjorde en tredjedel) da byen litterært og kunstnerisk var Hellas’ sentrum, «Hellas i Hellas». I templene på Akropolis og på plassene mellom dem fantes en mengde kunstverker. På sørøst-skrenten av fjellet ble det innrettet et stort teater, Dionysosteatret, ombygd i 4. årh. f.Kr. av Lykurgos. Nordvest for Akropolis lå et dorisk tempel, som ofte feilaktig har vært kalt Theseustempelet, men antakelig var viet Hefaistos. Det er det best bevarte av alle greske templer i Hellas og Lilleasia, noe yngre enn Parthenon.

    I romertiden hadde Athen en blomstringsperiode på 100-tallet e.Kr. under Hadrian og Antoninene, først og fremst som universitetsby. Da fullførte Hadrian det kolossale Zevstempel i bydelen mot sørøst, og da bygde Herodes Atticus teateret Odeion sørvest for Akropolis. Men fra Justinians tid gikk det helt tilbake med byen. Templene ble omdannet til kirker, filosofskolene ble lukket 529. Athen ble en liten provinsby. Under det fjerde korstog slo en frankisk hertugslekt seg ned i borgen. 1458 erobret tyrkerne Athen. 1687 bombarderte venetianerne byen og ødela en stor del av Parthenon og Propyléene. Etter 1834, da Athen igjen ble hovedstad, beskyttes ruinene omhyggelig, og store utgravninger er foretatt, både på Akropolis og flere steder i byen. Mest kjent fra senere år er de omfattende amerikanske utgravningene på det gamle torget. Mange land har arkeologisk skole eller institutt i Athen, også Norge (opprettet 1989).

    Athen arrangerte de første olympiske sommerlekene 1896, samt olympiske «jubileumsleker» 1906. Utnevnt til Europas kulturby 1985. Igjen arrangør av olympiske sommerleker 2004.

    Hovedstad i Hellas og er landets største by. Stor-Athen har ca. 3.700.000 innbyggere. Byen er dominert av Akropolis med tempelet Parthenon. Athen er vokst svært rask i de senere årene og lider under luftforurensing, trafikk og overbefolkning.

    Athen var en av de allervigtige byene i Antikken, særlig i den klassiske gresker periode, dvs. omtrent det 5. og 4. århundrede f.Kr.

    IOC (Den Internasjonale Olympisk Komité) valgte Athen som vert for Sommerlekene i 2004, noe som brakte lekene tilbake til Hellas for første gang siden det uoffisielle ØLET i 1906.

    Athens historie kan føres lengre tilbake enn de fleste byene i Europa og i verden da den har vært bebodd i minst 3.000 år. Athen ble den letende byen i oldtidens Hellas i det første årtusenet f.Kr.. Dets kulturelle oppnåelser i det 5. århundredet f.Kr. la grunnen til den vestlige sivilisasjonen. I løpet av Middelalderen opplevde byen en nedgangstid og en etterfølgende oppgangstid under det Østromerske keiserdømme, og byen var likeledes relativ fremgangsrik under korstogene, da byen profitterte av den italienske handelen. Etter en lang periode med nedgang under det Osmanniske Rige, gjenoppsto Athen som hovedstad for den selvstendige greske staten og i 1896 var byen vert for de første motene olympiske leker. I 1920-tallet ankom et stort antall flyktninger som var blitt utvist fra Anatolia etter den gresktyrkiske krig (1919-1922). Det var imidlertid særlig etter 2. verdenskrig at byens befolkning for alvor vokste. I 1980-tallet ble det klart at at smog fra fabrikker og en evig stigende antall biler hadde ført til byens største utfordring. Et serie av anti-forurensning-tiltak tatt av byens autoriteter i 1990-tallet kombinert med en vesentlig forbedring av byens infrastruktur (inklusiv Attiki Odos Ringveien, en dramatisk utvidelse av Athens Metro, og den helt nye Athen Internationale lufthavn ), førte til en vesentlig lettelse i forurensningen og endret Athen til en mer funksjonell by

    Klimaet er tørt, med store temperaturforskjeller. Sommeren er ofte brennende varm, og temperaturer på opp til 38 grader eller mer forekommer jevnlig, spesielt i juli og august. Frost og snø inntreffer nesten hver vinter, imidlertid i temmelig få dager, og ca hvert 5. år faller det temmelig store mengder snø på kort tid. Nedbøren faller temmelig stabilt i månedene oktober i april, men temmelig sjelden om sommeren, mest i form av tordenbyger. Årets middeltemperatur er 17,28°, men i årets kaldeste måned, januar, 8,04°, i den varmeste, juli, 26,99°; innen samme døgn er iakttatt en forskjell på 20,7°; Skiftet er sterkest i mai-juni.

    Nedbøren er beregnet til i gjennomsnitt 408 mm per år, altså svært ringe (på Sicilia c. 590), skjønt 98 dager er “regndager”; mye regn faller i perioden oktober-januar, derimot i sommertiden nesten ingen. 103 dager om året regnes som skyfri, bare to oppleves som helt overskyete. Da også dukdannelsen nesten ganske mangler i de varmeste månedene, hvor den sterkeste fordampingen foregår, hentørkes om sommeren nesten all naturlig vegetasjon. Vinne fra nordlige og sørlige retninger er framherskende, fra vestlige retninger sjelden.

    Demografi

    Athen kommune har offiselt en befolkning på 745.514, mens den metropoler befolkning er på 3,8 millioner (befolkning inklusiv forsteder). Den reelle befolkningen anslås imidlertid til å være høyt, idet mange athenere ved folketelling (som foretas hvert tiende år) reiser tilbake til sine fødebyer og blir registrert det som lokale.

    Tatt denne usikkerheten omkring befolkningsstørrelsen i betraktning har flere kilder angitt et tall omkring 5 millioner mennesker. Heller ikke inkludert i antallet er et udefinert antall ikke-registrert immigranter, som hovedsakelig kommer fra Albania og andre østeuropeiske land.

    Den antikke delen av byen er sentrert omkring Acropolis’ steinete bretter. I gamle dager var havnebyen Piræus en separat by, men den er nå blitt absorbert av den sterkt ekspanderende Athen. Ekspansjonen ble begynt for alvor på i 1950-tallet og 1960-tallet, og fortsetter fremdeles, på grunn av konverteringen fra landbrugs- til industrisamfunn. Ekspansjonen er nå særlig mot øst og nordøst (en tendens som hovedsakelig skyldes den nyet lufthavn og Attiki Odos, motorveien som går gjennom Attika ). Ved denne prosessen har Athen slukt mange tidligere forsteder og landsbyer i Attika og fortsetter fremdeles. Gjennom dens lange historie har Athen opplevd mange forskjellige befolkningshøyder. Tabellen herunder viser befolkningsutviklingen fra 1833 til i dag.

    Leave a Reply

    Your email address will not be published. Required fields are marked *