Bucuresti, hovedstad i Romania, på det valakiske slettelandet ved elven Dâmbovita, et tilløp til Donaus bielv Arges; 1 931 800 innb. (2007). Geografisk ligger byen i utkanten av Romania (bare 50 km fra den bulgarske grensen), men sentralt i provinsen Valakia, som tidligere var eget fyrstedømme.

Bucuresti er Romanias økonomiske og kulturelle sentrum og et viktig jernbane- og veiknutepunkt. To lufthavner, Otopeni (internasjonal) og Baneasa (innenriks). En tunnelbane med fire hovedlinjer (inkludert en ringbane) ble bygd fra 1974. Stor og allsidig industri, med produksjon av maskiner, transportutstyr, tekstiler, kjemikalier, næringsmidler m.m. Universitet (fra 1864), en rekke høyskoler, bl.a. polyteknisk institutt fra 1819. Biblioteker, teatre, opera, ballett, symfoniorkester. Blant museene kan nevnes Det nasjonale kunstmuseet (med store samlinger av rumensk og utenlandsk kunst), en rekke mindre kunstmuseer, historiske museer, Den rumenske bondes museum, og det storslåtte friluftsmuseet «Landsbymuseet», der det er samlet bondehus fra ulike deler av landet i naturlige omgivelser. Byen er sete for patriarken for den rumenske ortodokse kirke og romersk-katolsk erkesete. Norsk ambassade.
Bybeskrivelse

Frem til ca. 1600 var byen befestet. Bucuresti kom etter hvert til å bli et knutepunkt for handelen i det østlige Europa, og sammen med de politiske funksjonene byen fikk som hovedstad, skapte det vekst. Under den tyrkiske overhøyheten som varte til 1800-tallet, fikk byen et orientalsk preg. Fra 1800-tallet ble imidlertid byutviklingen drevet frem med vestlige forbilder. Elven Dâmbovita gjennom sentrum av byen ble kanalisert for å unngå oversvømmelser, gatebelysning ble innført (oljelamper fra 1820-årene), brede bulevarder ble bygd, staselige bygninger i vestlig og nasjonal-inspirert stil ble reist. Byen fikk tilnavnet «Balkans Paris». Kort unna de elegante fasadene lå imidlertid store fattigkvarterer med ussel bebyggelse. Spredt i byen lå de mange, ofte små, ortodokse kirkene i bysantinsk stil. Utbyggingen av byen fortsatte i mellomkrigstiden med høybygg i sentrum og dreneringen av sumpområder rundt elven Colentina nord i byen (1936–40). Der er nå vakre parkanlegg og en kjede av innsjøer. I sentrum ligger den eldre byparken Cismigiu.

Den kommunistiske perioden fra 1947 til 1989 preget bybildet på ulike måter. Det ble reist enkelte monumentalbygg etter sovjetisk mønster, for øvrig var arkitekturen monoton og preget av storprosjekter. Særlig gjelder det de nye boligkvarterene med høyblokker og svært tett utbygging. Noen av disse kom i stedet for tidligere slumområder. De største saneringene kom likevel i sentrum av byen og på slutten av den kommunistiske perioden. Under Nicolae Ceausescus siste år ble omtrent 1/3 av den eldste bykjernen revet for å gi plass for en gigantutbygging i triumfatorstil. Den mest ruvende bygningen skulle kalles «Folkets hus» og var ennå ikke ferdig da Ceausescu ble styrtet. Nå har bl.a. parlamentet og et internasjonalt konferansesentrum fått plass der. Mange verdifulle historiske bygninger (bl.a. kirker og klostre) ble ofret sammen med en stor mengde vanlige hus. Under revolusjonen i desember 1989 var det store demonstrasjoner i sentrum, og mange ble drept da politi og sikkerhetsstyrker skjøt mot folkemengdene. En rekke bygninger ble også ødelagt, bl.a. Universitetsbiblioteket, som senere er gjenoppbygd i samme stil.
Historikk

Den eldste forekomsten av navnet Bucuresti er fra 1459, men bosettingen er eldre. På 1400-tallet var Bucuresti periodisk, fra 1659 fast residens for fyrsten av Valakia. Valakia ble slått sammen med Moldova i 1859–62 til Romania, og Bucuresti ble hovedstaden i den nye staten, som så ble utvidet med Transilvania i 1918.

Befolkningsveksten var kraftig på 1800- og 1900-tallet. I 1830 var innbyggertallet 70 000, i 1878 180 000, i 1912 340 000, og i 1930 630 000. Etter den annen verdenskrig fortsatte veksten. I 1973 var det 1,6 mill. innbyggere, og i 1992 over 2 millioner. Deretter har folketallet stagnert.

Byen har vært rammet av flere jordskjelv. Størst på 1900-tallet var skjelvene i november 1940 og mars 1977. Ved det siste ble 1400 mennesker drept og 7600 skadet.

Flere fredsslutninger har funnet sted i Bucuresti: 1812, 1886, 1913 og 1918.

Bilde Bucharest

Bilde Bucharest 1

Bilde Bucharest 2

Bilde Bucharest 3

Bilde Bucharest 4

Reisebilder Bucharest

Reisebilde Bucharest 5

Reisebilde Bucharest 6

Reisebilde Bucharest 7

Reisebilde Bucharest 8

Bukarest ( Rumensk : Bucuresti ) er hovedstad samt industrielt og kommersielt sentrum for Romania. Byen er beliggende i den sørøstlige delen av landet ved bredda av elven Dâmbovita. Oprindeligt hed byen Dâmbovita citadel.

Etter europeiske standarder er Bucuresti ikke en gammel by. Det ble først referert til eksistensen dens i 1459. Siden da har byen utviklet seg kraftig, og i 1862 ble den Romanias hovedstad og har etterfølgende vedholdt å styrke posisjonen dens som sentrum for rumensk massemedier, kultur og kunst. Arkitekturen dens er en blanding av historisk, mellomkrigstidig, fra den kommunistiske æraen og moderne. I perioden mellom de to verdenskrigene ga byens elegante arkitektur og raffinementet ved byens elite den tilnavnet “Østens Paris” eller “Lille Paris” ( Micul Paris ). Selv om mange bygninger og distrikt i byens historiske senter ble skadet eller ødelagt av krig, jordskjelv og Nicolae Ceausescus program for systematisering, overlevde mange. I de senere årene har byen opplevd et økonomisk og kulturell boom.

Ifølge offisielle skjønn fra januar 2006 har Bucuresti en befolkning på 1.930.390. Byområdet med udviddelsene dets, som overskrider det egentlige Bucuresti, har omkring 2,1 millioner innbyggere. Hvis man også legger til satellittbyene i det omkringliggende området er befolkningen i metropolis av Bucuresti på 2,6 millioner mennesker.. Bucuresti er den sjette største byen i Den Europeisk Union etter befolkning innen bygrensene.

Økonomisk er byen den mest velstående i Romania og er ett av industriens og transportens hodesenter i Øst-Europa. Som den mest utviklede byen i Romania har Bucuresti også en bred vifte av utdannelsesfasiliteter.

Byen er egentlig administrativt kjent som Municipiul Bucuresti ( Bukarest Kommune ) og har det samme administrative nivået som et fylke, idet det ytterligere er inndelt i seks sektorer.

Tradisjon kobler sammen grunnleggelsen av Bucuresti med navnet Bucur, som enten var en prins, en fredløs, en fisker eller en gjeter ifølge forskjellige legender. Navnet Bucur (fra “bucurie” som betyr “glede”) er av thrakisk-dakisk oprindelse.

En borger i byen kalles en bukarester.

Bucurestis historie veksler mellom perioder med utvikling og forfall fra de tidlige bosetningene i Antikken og til kunnjøringen dens av å være hovedstad i slutten av det 19. århundrede.

Byen er første gang nevnt som “Bucuresti Citadell ” i 1459, hvor den ble residens for den valakiske prins Vlad Dracula. Det gamle prinsehoffet, Curtea Veche, ble bygget av Mircea Ciobanul, og under de etterfølgende herskerne ble Bucuresti etablert som sommerresidensen for hoffet, noe som gjorde byen til konkurent mot Târgoviste som hovedstad etter et tiltak i betydning av det sørlige Muntenien på grunn av krav fra den suzeræne makt, det Osmanniske Rige.

Ettersom osmanene hadde brent ned byen og den kort hadde vært forlatt av prinser ble den i begynnelsen av det 17. århuner restaurert og fortsatte deretter med å vokse i størrelse og velstand. Sentret dens var beliggende omkring gaten “Ulita Mare”, som siden 1589 har vært kjent under navnet Lipscani. Før 1700-tallet ble gaten det viktigste handelssenteret i Valakiet og ble permanent plassering for det valakiske hoffet etter 1698 (begynnende med regenten Constantin Brâncoveanu ).

Da byen dels ble destruert av naturlige katastrofer og gjenoppbygd flere ganger gjennom de neste 200 årene og også ble truffet av Carageas pest i 1813 – 1814, ble byen vristet fra det osmanske overherredømmet og flere ganger okkupert av det habsburgske monarki (1716, 1737, 1789) og det Russiske Keiserrike (tre ganger mellem 1768 og 1806). Det ble innordnet russisk administrasjon mellom 1828 og Krimkrigen med en mellomliggende periode under den Bucurestisentrert Valakiske revolusjon 1848, og en østerriksk garnison overtok etter det russiske frafallet (de fortsatte i byen inntil mars 1857 ). Dessuten fortærte en brann den 23. mars 1847 omkring 2.000 bygninger i Bucuresti og ødela dermed en tredjedel av byen. Det sosiale grensen mellom rigg og fattig ble den gang beskrevet av Ferdinand Lassalle som “et brutalt ruskomsnusk”.

Bucuresti har en unik status i den rumenske administrasjonen, da den er den eneste kommunen, som ikke er en del av et distrikt. Byens befolkning er imidlertid større enn i noen av landets distrikt, og dermed har Bucurestis rådhus ( Primaria Generala ), det er byens lokale regjeringsorgan, den samme – hvis ikke større – makten enn de rumenske distriktsrådene.

Byens regjering ledes av ordføreren ( Primær General ), for tiden (pr. 2007) Adriean Videanu. Beslutninger diskuteres og vedtas av Byrådet ( Consiliu General ), det består av 55 valgt medlemmer. Dessuten er byen inndelt i seks administrative sektorer ( sectoare ), som hver og en har sitt eget 27-sæde råd, rådhus og ordfører. Makten over et bestemt lokalområde i byen er slik delt mellom lokalrådet og sentralrådet med bare ringe autoritær overlapping. Den generelle regelen er at sentralrådet er ansvarlig for i byen gjennomgående foranstillinger, slik som forsyning- og transportsystemene samt hovedgatene, at lokalrådene opprettholder kontakt til borgerne samt vedlikeholder parker, skolerer og lignende.

De seks sektorene er nummerert fra ett til seks og er fordelt radialt, slik at hver enkelt sektor har en del av sentrumarealet under dets administrasjon. De er nummerert med klokken rundt og er ytterligere inndelt i kretser uten noen form for administrasjon ( Car-tiere ):

* Sektor 1 : Dorobanti, Baneasa, Aviatiei, Pipera, Aviatorilor, Primaverii, Romana, Victoriei, Herastrau, Bucurestii Noi, Damaroaia, Straulesti, Chitila, Grivita, 1 Mai, Baneasa Førest, Pajura, Domenii og en liten del av Giulesti – delen med Giulesti Stadium
* Sektor 2 : Pantlimon, Colentina, Iancului, Tei, Floreasca, Mosilor, Obor, Vatra Luminoasa, Funneni, Stefan cel Mare
* Sektor 3 : Vitan, Dudesti, Titan, Centrul Civic, Balta Alba, Dristor, Lipscani, Muncii, Unirii
* Sektor 4 : Berceni, Oltenitei, Giurgiului, Vacaresti, Timpuri Noi, Tineretului
* Sektor 5 : Rahova, Ferentari, Cotroceni, 13 Septembrie, Dealul Spirii
* Sektor 6 : Giulesti, Crângasi, Drumul Taberei, Militari, Grozavesti (also known as Regie), Ghencea

Liksom alle andre lokale råd i Romania blir Bucurestis sektorråd, Byrådet og byens ordfører valgt hvert fjerde år av innbyggerne. Videre har Bucuresti en prefekt, det valgt av ut Romanias regjering. Det er ikke tillatt for prefekten å være medlem av et politisk parti. Prefektens rolle er å representere den nasjonale regjeringen på lokalt plan og dermed åkrer som forbindelse og gjennomføre nasjonale utviklingsplaner og regjeringsprogram lokalt. Den nåværende prefekten (pr. 2007) er Calin Deaconescu.

Bukarest Kommune utgjør med sammen det omkransene distrikt, Ilfov, utviklingsområdet Bucuresti-Ilfov, noe som er ekvivalent til NUTS – områdene i den Europæiske Union og brukt av den Europæiske Union og den rumenske regjeringen til statistisk analyse og regional utvikling. Bucuresti-Ilfov-utviklingsområdet er imidlertid ikke en administrativ entitet.

Rettssystem

Bucurestis rettssystem fungerer på mange punkter akkurat som rettssystemene i de rumenske fylker. Hver av de seks sektorene har sine egne lokale tribunal, mens appeller av dommer fra disse tribunalene, samt svært alvorlige saker, sendes videre til Bucurestis appelldomstol, som er byens kommunale domstol. Bucuresti er også hjemsted for Romanias høyesterett Înalta Curte de Casatie sil Justitie, som andre nasjonale rettsinstanser slik som Romanias forfatningsdomstol og det nasjonale militærtribunalet.

Bucuresti har sin eget kommunale politistyrke, Bukarest Politi ( Politia Bucuresti ), som er ansvarlig for å bekjempe kriminalitet i hele byen, og som har en rekke spesielle avdelinger. Bukarest Politi har hovedkvarter på Stefan cel Mare Blvd i byens midt, og flere distrikt rundt omkring i byen. Fra 2004 og fram har hvert rådhus også en lokal politistyrke, Politia Comunitara, under seg, som skal ta seg av problemer i lokalsamfunnet. De generelle inspektorata av Gendarmeriet og det nasjonale politien ligger også i Bucuresti.

Kriminalitet
Utdypende artikkel: Kriminalitet i Bucuresti.
Bukarest-skyline om natten
Bucuresti- skyline om natten

Bucurestis kriminalitetsrate er nokså lav sammenlignet med kriminalitet i andre Østeuropeiske hovedsteder – det samlede antallet forbrytelser avtok med 51 % mellem 2000 og 2004. Spesielt er raten av voldsrelatert kriminalitet forblitt svært lav, med 24 mord og 1069 andre voldelige forbrytelser i 2004. Delvis grunnet at det nylig har vært flere politiaksjoner mot organisert forbryterbander, slik som Camataru-klanen, har organisert kriminalitet generell en sterkt redusert påvirkning på det offentlige livet. Småkriminalitet er imidlertid langt mer utbredt, spesielt i form av lommetyveri, som hovedsakelig foregår i byens offentlige transport. Dessuten er regulært bondefangeri også utbredt, spesielt overfor turister, selv om antallet disse juksene er avtatt i de siste årene. Kriminalitetsnivået er høyere i byens sørlige distrikt, spesielt i Ferentari, et sosialt belæste område, som hovedsakelig bebos av romaer.

På tross av at mange gatebarn var et problem i Bucuresti i 1990-tallet, er antallet falt markant i de siste årene, for øyeblikket liggende under omkring eller under gjennomsnittet for europeiske hovedsteder. Det samme er gjeldende for tiggere og hjemløse, det hovedsakelig er fra roma-minoriteten. Det er imidlertid stadig et estimert antall gatebarn på 1.000 i byen, hvorav mange er involvert i småkriminalitet og tiggeri. Det har også vært sprkulationer omkring om gatebarn rekrutters av profesjonelle undergrunnsnettverk til kriminelle formål. Fra 2000 har Bucuresti opplevd en stigning i illegale gateløp, som hovedsakelig foregår om natten i byens utkant eller industriområder.

Et signifikant problem i byen er til stadighet politisk korrupsjon, det sees som det viktigste lov-and-ret-relatert problemet i byen.

Økonomi
Charles de Gaulle Plaza set fra Herastrau Park
Charles de Gaulle Plaza sett fra Herastrau Park
BRD-tårnet på Victoria-pladsen
BRD – tårnet på Victoria-plassen

Bucuresti er den mest økonomisk utviklet og industrialiserte by i Romania, idet den produserer omkring 21 % av landets BNI og cirka en fjerdedel av dets industrielle produksjon, mens den bare tegner seg for 9 % av landets befolkning. Nesten en tredjedel av de nasjonale skattene betales av Bucurestis innbyggere og virksomheter. Basert på lokal kjøpekraft har Bucuresti en BNI per person på 64,5 % av gjennomsnittet i EU (2004) og mer enn det dobbelte av det rumenske gjennomsnittet. Basert på det faktumet at Bucuresti produserer omkring 21 % av Rumæniens BNI for en befolkning på cirka 2 millioner ville BNI ( kjøpekraftsparitet ) per person for byen være US$30.057. Byens sterke økonomiske vekst har gjenopplivet infrastrukturen og lett til utviklingen av mange kjøpesentre og moderne beboelseskompleks samt kontorbygninger i høyhusformat. I september 2005 var Bucurestis arbeidsløshetsrate på 2,6 %, noe som er betydelig lavere enn den nasjonale arbeidsløshetsraten på 5,7 %.

Bucurestis økonomi er hovedsakelig basert på industri og service, hvorav særlig servicesektoren de siste ti årene er steget i betydning. Byen fungerer som hovedkvarter for 186.000 virksomheter, inklusiv nesten alle store rumenske firma. En viktig kilde til vekst siden 2000 har vært byens eiendom- og byggeboomer, som har resultert i en merkbar vekst i byggesektoren. Bucuresti er også Romanias største senter for informasjonsteknologi og kommunikasjon og er dessuten hjemsted for atskillige programvarevirksomheter. Bucuresti huser Romanias største fondsbørs, Bursa de Valori Bucuresti, som i desember 2005 ble slått sammen med den Bucuresti-baserete elektroniske fondsbørsen, Rasdaq.

Byen har en rekke internasjonale supermarkedkjeder slik som Carrefour, Cora og T-BANE. For tiden gjennomgår byen et detaljboom med et stort antall supermarked og hypermarked, det bygget hvert år. De største moderne kjøpesenteret i Bucuresti er Bucuresti Mall, Plaza Romania, City Mall, Jolie Ville Galleria og Unirea Shopping Center. Imidlertid er det også mange tradisjonelle marked; et, kallet Obor, dekker omkring ett dusin gater, og mange store butikker, som ikke offiselt er en del av markedet, ligger i naturlig forlengelse derav og gjør dermed markedsområdet cirka dobbel så stort.

Arkitektur

Bucurestis arkitektur er særdeles eklektisk grunnet den svært forskjelligartede innflytelsen på byen gjennom historien dens. Byens sentrum er en blanding av middelalderske, neo-klassiske og art nouveau – inspirerte bygninger, som ‘neo-rumenske’ bygninger datert fra begynnelsen av den 20. århundrede og en bemerkelsesverdig kolleksjon av moderne bygninger fra 1930-tallet og 40-tallet. Den utpregede utilitaristiske arkitekturen fra den kommunistiske æraen er også representert. Byen er i den nyeste tiden blitt invadert av nåtidige kontorbygninger slik som skyskrapere, hovedsakelig konstruert etter 2000.