Dublin – hovedstad. Hovedstad i Irland, ved elven Liffeys utløp i Irskesjøen; 495 800 innb. (2002), med forsteder (Greater Dublin) ca. 1 million innb. Dublin er republikkens politiske, økonomiske og kulturelle sentrum. Fra havnen, som er beskyttet av lange moloer og utstyrt med store dokker og verft, utføres øl, whiskey, kveg, kjøtt, lær m.m. Passasjertrafikken til Storbritannia (Holyhead i Wales) går over Dún Laoghaire, 12 km sør for sentrum. Den internasjonale lufthavnen ligger 10 km nord for sentrum. Industrien er betydelig. Det finnes store bryggerier (Guinness), bil- og jernbaneverksteder, videre fremstilles whiskey, tobakk- og tekstilvarer, sko, maskiner m.m.
Offentlige institusjoner, kultur m.m

Dublin er sete for Trinity College eller University of Dublin, grunnlagt 1591 av Elizabeth 1 til fremme av protestantismen i Irland. Det er bl.a. kjent for sitt rikholdige bibliotek med mange gammelirske håndskrifter. University College fra 1909 ble etablert som en del av det irske nasjonaluniversitet. Dublin City University ble opprettet som en teknisk høyskole i 1975, og fikk universitetsstatus i 1989. Videre finnes høyskoler og fagskoler, vitenskapelige selskaper, zoologisk og botanisk hage, observatorium m.m. Dublin er romersk-katolsk erkebispesete. Abbey Theatre, grunnlagt 1904, var sentrum for den irske kulturelle frihetsbevegelsen. Av byens kunstsamlinger må nevnes National Museum (1731), National Gallery of Ireland (1864) og Municipal Gallery of Modern Art.

Bybeskrivelse

Dublin har mange historiske bygninger og vakre gjennomfartsårer. Særlig kjent er den brede O’Connell Street, byens hovedgate, på nordsiden av Liffey. En av de vakreste plassene er Merrion Square (1762), planlagt av John Ensor. Arkitekturen preges stort sett av 1700-tallet. Den protestantiske Christchurch-katedralen ble opprinnelig grunnlagt av den norskættede kong Sigtrygg ca. 1030. St. Patrick-katedralen (1190) er hovedkirke for den anglikanske kirke i Irland (Church of Ireland). Den rommer Jonathan Swifts gravmæle. Den romersk-katolske St Mary’s Pro-Cathedral er fra 1825. På sørbredden av Liffey ligger Dublin Castle, påbegynt ca. 1200, men for det meste bygd i løpet av 1500-tallet eller senere. Det er nå tilholdssted for regjeringskontorer. Leinster House (1745) er sete for parlamentets to kamre. Et annet staslig byggverk er Bank of Ireland, påbegynt 1729, der det irske parlamentet holdt til fram til 1801. I Phoenix Park, en av de største og vakreste parker i Europa, ligger presidentpalasset (tidligere bopel for visekongen) og den zoologiske hage. I 2003 ble skulpturen The Dublin Spire, oppført i hovedgata O’Connell Street midt i sentrum. Den er 120 m høy, og byens høyeste konstruksjon.

Historikk

Dublin som by går tilbake til 840-årene, da norske vikinger anla en borg ved Liffey-munningen og grunnla kongeriket Dublin. I slaget ved den nåværende forstaden Clontarf 1014 falt den irske kongen Brian Boru, men irene seiret og holdt en tid Dublin besatt. Det nordiske riket opphørte likevel for godt først da engelskmennene inntok byen 1171. Henrik 2 gav Dublin til Bristols borgere og gjorde den til hovedstad i den engelskbesatte delen av øya (The Pale). I 1689 holdt Jakob 2 sitt siste parlament i Dublin. Byen var senere senter for de irske frihetsbestrebelser. Her ble Robert Emmet henrettet 1803 og her virket Daniel O’Connell og Charles Stewart Parnell. I 1916 var Dublin skueplass for påskeopprøret og 1920–22 for stadige stridigheter mellom irer og briter og forskjellige irske fraksjoner innbyrdes. Parlamentsete fra 1919, regjeringssete fra 1922.

Navnet Dublin, norrønt Dyflinn, betyr egentlig ‘svart tjern’ eller ‘høl, kulp’ (eng. black pool).

Bilde Dublin

Bilde Dublin 1

Bilde Dublin 2

Bilde Dublin 3

Bilde Dublin 4

Reisebilder Dublin

Reisebilde Dublin 5

Reisebilde Dublin 6

Reisebilde Dublin 7

Reisebilde Dublin 8

Dublin (irsk: Baile Átha Cliath ) har vært Irlands hovedstad siden 1922 og er landets største by. Dublin ligger på Irlands østkyst ved munningen av elven Liffey og ligger gjennomsnittlig 20 meter over havoverflaten.

Byen er grunnlagt som et vikingebosted og har vært den viktigste byen i Irland siden Middelalderen. I dag er den det økonomiske, administrative og kulturelle sentrum for øya med et innbyggertall på litt over 500.000 innen bygrensen, mens den med forsteder og drabantbyer har nesten 1,7 millioner innbyggere.

Floden Liffey deler Dublin i Northside, hvor arbeiderklassen tradisjonelt har vært bosatt, og i den mer velhavende Southside.

Dublins ligger i en temperert klimasone, som er karakterisert ved milde vintre, kjølige somre og uten store temperaturutsvinger. Byen har med et relativ tørt klima bare litt mer en den halve nedbørsmengden, som kjennetegner det vestlige Irland, liksom byen gjennomsnittlig har færre regndager enn London. De gjennomsnittlige høyeste temperaturene i januar ligger på 8 °C, mens det tilsvarende tallet for juli er 20 °C. De mest solrike månedene er normalt mai og juni, mens de mest våte månedene er desember og august med gjennomsnittlig 74 mm nedbør, og den tørreste måneden er april med 45 mm. Den gjennomsnittlige årlige nedbørsmengden er på 762 mm. Med plasseringen sin på den 53. nordlige breddegraden er det temmelig lange sommerdager med 19 timers dagslys ved midtsommer samt korte vinterdager med ni timers dagslys ved juletid.

Som resten av Irland blir Dublin bare i begrenset omfang truffet av naturkatastrofer. Storme fra Atlanterhavet kan påvirke Dublin, men med byens plassering på øyas østkyst treffer de normalt ikke så hardt som mange andre steder i landet. Kraftige vinder forekommer mest i perioden oktober-februar, men kan forekomme hele året. I nyere tid ble det målt en vindhastighet på 151 km/ter 24. desember 1997.

På grunn av den tette beboelsen er det sentrale Dublin et par grader varmere enn omgivelsene. Forskjellen kan i mindre omfang måles i forstedene. Ellers er byen ikke kjent for ekstreme temperaturer. I de senere årene er det imidlertid målt relativ høye temperaturer, [ Kilde mangler ] f.eks. 31 °C i juli 2006.

Nedbør forekommer også om vinteren hovedsakelig som regn. Det kan forekomme snøbyger mellom november og april, men snødekke forekommer sjelden (gjennomsnittlig bare 4/5 dag om året). Hagl sees oftere enn snø, som regel om vinteren og i vår. Tordet og lyn oppleves bare sjelden, og da oftest om sommeren.

Dublin har opplevd en nærmest eksplosiv økonomisk vekst i de siste tiårene og bl.a. steg husprisene i perioden 1997-2006 med 252 % ifølge ukesskriften The Economist.[14] Leveforholdene i byen steg dramatisk, men prisene fulgte også godt med. Byen er på nåværende tidspunkt verdens 16. dyreste by (8. dyreste i Europa, uten Russland). Samtidig er lønningene imidlertid de 4. høya i verden.

Opprinnelig har bryggerivirksomhet vært en viktig industri i byen, med Guinness, som har vært i gang siden 1759, som den mest kjente. Siden økonomis eksplosjon i slutten av det 20. århundrede er det nå vokst en lang rekke andre virksomheter opp, ikke minst innen farmakologi og informatikk. En lang rekke globale virksomheter har satt ned seg med betydelige avdelinger i Stor-Dublin. Det gjelder f.eks. Pfizer, Microsoft, Google, Amazon og Yahoo!. Dit kommer, at Intel og Hewlett-Packard har stor produksjonsvirksomhet umiddelbar utenfor byen.
Docklands med IFSC i midten
Docklands med IFSC i midten

Med den sterkt økde økonomiske veksten har byen også tiltrukket firma innen banker -, handels- og finansbransjene. International Finacial Services Centre (IFSC) ble etablert av Dermot Desmond i slutten av 1980-tallet og har en omsetning på over 1 trillion årlig. I Dublin finner man også Irish Stock Exchange samt andre børser.

Også byggebransjen har nytt godt av det økonomiske boomen. Det oppsto imidlertid mangel på grunner til nybygg. I de senere årene har man blant annet derfor tatt fatt på å renovere havneområdene, og byens styre har etter hvert også akseptert oppføring av høyhus. Den nåværende høyeste bygningen er Liberty Hall på 59,4 M-er, men det er bygninger på over 100 M-er på vei.

I 2005 var omkring 800.000 mennesker beskjeftiget i Stor-Dublin, herav cirka 600.000 i servicesektoren og 200.000 i industrisektoren. Den økonomiske veksten forventes for de kommende årene å stilne noe av, og den irske sentralbanken spår en vekst på 3-5 % i økonomien. Den økonomiske situasjonen er imidlertid fortsatt god sammenlignet med de fleste andre vestlige landene.