Bilde Jerusalem

Bilde Jerusalem 1

Bilde Jerusalem 2

Bilde Jerusalem 3

Bilde Jerusalem 4
Reisebilder Jerusalem

Reisebilde Jerusalem 5

Reisebilde Jerusalem 6

Reisebilde Jerusalem 7

Reisebilde Jerusalem 8
Jerusalem (Yerushalaim), (“Den Hellige Stad”) ( Hebraisk : ? “Yerushalayim”; Arabisk : “al -Qud”) er Israels hovedstad.
Jerusalem er noe ganske særlig for jøder, kristenene og muslimer : Her sto det jødiske tempelet, her ble Jesus korsfestet og her steg Muhammed opp gjennom de syv himlene på sin nattlige ferd. Hver fredag vugger de ortodokse jødene i bønn ved Klagemuren – Ha-Kotel (en del av muren omkring Tempelet) som innledning til Shabbat, de kristne bærer kors på Via Dolorosa (Den gamle Bydelen) til minne om Langfredag og på Tempelpladsen over Klagemuren, holder muslimene bønn under sin fredagsbønn i retning av Mekka.
Det er byen for de tre monoteistiske religioner og Jerusalem kan virke så sterkt på de troende at de tror at de er Messias, Gud eller andre religiøse personer. Diagnosen kalles for Jerusalem-syke eller Jerusalem-syndromet og Jerusalem er den eneste byen i verden, som har lagt navn til en sinnslidelse. Jerusalem har flere psykiatriske klinikker til behandling av disse religiøse tilfellene. Jerusalem har vært jødenes hellige by i ca. 3.000 år, de kristnes i ca. 2.000 år og muslimenes 3. helligste by etter Mekka og Medina i mindre enn 1.000 år.
Jerusalem og forstedene dets ligger i Judæafjellene ca. 8-900 m.o.h.. Byen kalles også for Davids By, Zions Stad, Fredens By og Den Gylne Stad. Jerusalem er mer enn 5.000 år gammel og historien dens har vært preget av utallige voldsomme og blodige erobringer pga. byens beliggenhet, religion og vann.
Rundt om Jerusalem ligger det en del jødiske bosetninger og et mindre antall er arabiske forsteder.
Turisme og regjering- og statsrelatert funksjoner er de største inntektskildene i Jerusalem. Det finnes litt industri og en del tradisjonell håndverk og handel.
Sør for Jerusalem ligger Betlehem (ca. 35.000 innbyggere) med de kristne hellige stedene (i dag palestinsk selvstyreområde – PA), øst for byen ligger den jødiske byen Måale Adumim (ca. 27.000 innbyggere) og i nordlig retning ligger Jerusalems flyplass. Jerusalem er på nesten alle sider omgitt av fjell og ørken.
Den Gamle By-del er fylt med kirker, synagoger, moskeer, helligdommer og ruiner og omgitt av en høy yttermur. Bydelen er splittet i fire områder, som er kulturelt svært forskjellige: Det kristne kvarteret med Gravkirka (de kristnes helligste sted), det muslimske kvarteret med de nærliggende moskeene på Tempelpladsen (muslimenes 3. helligste sted), det jødiske kvarteret med Klagemuren (jødenes helligste sted) og det armenske (kristenene) kvarter. Under den jordanske besettelsen (1948-67) hadde jøder ingen adgang til sine hellige steder i Den Gamle By-del og de nærmeste områdene øst for bydelen.
Beste hotell
Jeg er den klassiske typen, så jeg holder mest av det fornemme gamle hotellet The King David , 23 King David Street, sentralt beliggende med utsikt over bymurene. Det er et eksklusivt og monumentalt hotell, som rommer masser av Israels historie, liksom det er rammen om nåtidige politiske forhandlinger. Så her får du virkelig noe for pengene, det historieskriving angår. De mer intellektuelle velger det spennende American Colony Hotel , Nablus Road. Det er her, man finner alle utenrikskorrespondentene og gjesteprofessorene, som debatterer om kvelden i The Cellar Bar.
Beste shopping
The Malls of Jerusalem er et flott stormagasin med synagoge i første etasjen. Jeg foretrekker basaren, kallet sukhen , i den gamle byen i det arabiske kvarteret. Det hel ligger inne mellom husene i tillukkede smale smug og smug, hvor det er spennende å gå rundt mellom teppehandlere og bøter med matvarer, krydder, fat, keramikk og alskens annet. Her kjøpte jeg engang en oljelampe, og selgeren klatret opp på en stige etter lampen, som sto oppe under taket. “Vil du ha den med eller uten hellig støv”, ropte han ned til meg.
Min beste tips
Ta ut til det østlige Jerusalem, som lukker ved Tempelbjerget. Øst for det ligger det berømte Oljefjell, “Mount øf Olives” , hvor det er betagende å vandre opp en kveld ved solnedgang. Dels er det gripende å befinne seg på fjellet, hvorfra Messias sies å skulle komme tilbake engang, og dels ligger byen allervakkert foran deg, så uendelig gammelt og med alle sine fortellinger, badet i et sart rosa skjær.
Jeg er fascinert av det gamle ortodokse jødiske kvarteret Mea Shearim med langskjeggete menn i svart tøy og korketrekkerkrøller. Husk at fra solnedgang fredag i lørdag natt er det forbudt å røyke, fotografere, kjøre bil og tale i mobilen sin!
Jerusalem – hovedstad i Israel, hebr. Yerushalayim, arab. al-Quds, by i Israel, omfatter en annektert del som ligger i det palestinske Vestbredden, Palestina. Byen er fra Israels frigjøring i 1948 delt i en vestlig, nyere del, som i 1950 ble Israels hovedstad og en østlig, eldre del, som Israel erobret og senere annekterte fra Jordan etter Seksdagerskrigen i 1967. Jerusalems status som Israels hovedstad er ikke internasjonalt anerkjent. I den annekterte delen av Jerusalem har israelerne etter 1980 bygd en rekke bosettinger i tillegg til jødiske bosettinger som var etablert der tidligere. Øst-Jerusalem regnes nå som del av de palestinske områder hvor det er innledet forhandlinger om fremtidig politisk status og organisering. Begge byområdene administreres av israelerne som en integrert enhet i kommunen og hovedstaden Jerusalem; 720 000 innb., hvorav ca. 34 % tilhører den ikke-jødiske befolkningen, vesentlig palestinere bosatt i Øst-Jerusalem (2005).
Byen ligger på et sterkt kupert høydedrag bestående av kalkstein, varierende mellom 550 og 850 moh. mellom den israelske kystsletta og den dype Jordansenkningen.
Jerusalem har vært og er et religiøst senter for jødedommen og to av verdens store religioner, islam og kristendommen. Den har tallrike synagoger, minnesmerker fra gammeltestamentlig tid, fra Jesu liv, spesielt hans lidelseshistorie, samt kirker og moskeer. Den er sete for en rekke biskoper og patriarker. Byen er ført opp på UNESCOs Liste over verdens natur- og kulturarv.
Næringsliv
Som religiøst og følgelig kulturelt senter trekker Jerusalem til seg tilreisende, pilegrimer, kulturinteresserte turister og studenter fra hele verden. Turistnæringen er viktig for byen, og spesielt for befolkningen i Gamlebyen og den øvrige delen av Øst-Jerusalem, hvor de fleste valfartsstedene ligger. Byen har forholdsvis lite industri, det vesentligste lettindustri; diamantsliperier, trykkerier, fremstilling av glass-, metall- og lærvarer, nærings- og legemidler er hovedsakelig lokalisert i Vest-Jerusalem. Offentlig administrasjon og annen offentlig tjenesteyting er klart dominerende næringssektor.
Bybeskrivelse
Jerusalems bybilde er sterkt preget av en lang og politisk vekslende forhistorie, som kommer spesielt til uttrykk gjennom Gamlebyens inndeling i fire kvartaler etter representerte trosretninger, det kristne, det muslimske, det armenske og det jødiske kvartal. Rester av den eldste bosettingen fra før 4000 f.Kr. er funnet sør for Gamlebyen, i det området som nå kalles Davids by. Levninger av byggverk og eksisterende bygg fra de tidligere epoker er primært representert i området innenfor og omkring Gamlebyen; underjordiske vannanlegg fra den første tempelperioden (1000–586 f.Kr.). Klagemuren (Vestmuren), i Gamlebyen, er en del av den nye støttemuren Herodes (ca. 73–4 f. Kr.) lot bygge rundt tempelplassen. Davids tårn i vest er fra samme tidsrommet. Den hellige gravs kirke innviet år 335, i sørøst på Tempelplassen (Haram al-Sharif) ligger Klippemoskeen fra 691, bygd etter den arabiske erobring, og al-Aqsa-moskeen, grunnlagt noen årtier senere og gjenoppbygd etter jordskjelvet i 1033, Hellige Annas kirke lengst øst mot bymuren er fra Korsfarertiden. Nåværende bymur rundt Gamlebyen fra den osmanske tiden, ferdigbygd 1542, er 12 m høy, med 34 tårn og 8 porter, hvorav Jaffa- og Damaskusporten er de viktigste for dagens trafikk. Utenfor gamlebyområdet, og østover mot Getsemane og Oljeberget, finnes tilsvarende en rekke minnesmerker og valfartssteder fra eldre og nyere tid. Her ligger også Rockefeller museum. Ellers er de palestinske områdene i Øst-Jerusalem preget av tradisjonell arabisk bebyggelse.
Bebyggelsen i Vest-Jerusalem har vesteuropeisk preg med blanding av lav bebyggelse og høyhus. De viktigste byfunksjonene er lokalisert i vest; den sentrale busstasjonen, jernbanestasjonen, parlamentet (Knesset), kommuneadministrasjonen, høyesterett, avdelinger av Det hebraiske universitetet og Hadassah-sykehuset, flere museer, bl.a. Holocaustmuseet og Israel-museum, sistnevnte med omfattende utstillinger av arkeologiske samlinger, Dødehavsrullene og av samlinger fra jødenes diaspora. I vest ligger også Israels Hovedrabbinat, mange synagoger, kirker, andre kristne institusjoner, samt de moderne handlestrøkene.
Alt under det osmanske styre etablerte jødene bosettinger utenfor Gamlebyen i det nåværende Øst-Jerusalem. En av disse, Mont Scopus-området, ble utvidet under den britiske mandatperioden til en større enklave, hvor Det hebraiske universitetet ble grunnlagt 1925; også Hadassah-sykehuset ble etablert her i samme perioden. Brigham Young-universitetets avdeling for Midtøsten-studier ligger i dette området.
Jerusalem – historie. Byen Jerusalem nevnes allerede i egyptiske tekster fra 1900- og 1800-tallet f.Kr. og i brevene fra Amarna under navnet Urusalim. Den eldste bosetningen var allerede i sen steinalder og tidlig bronsealder (ca. 3500 f.Kr.). I gammel tid var terrenget gjennom senkninger delt i en vesthøyde og en østhøyde; denne igjen i en nordlig og en sørlig del. På den sistnevnte, sørøsthøyden, lå den eldste by omkring Jebusittborgen eller Sion. Den ble erobret av David, som gjorde den til hovedstad i sitt rike (se Israel I, det gamle Israel, historie). Under den praktelskende kong Salomo fikk Jerusalem en blomstringstid; på den nordlige fortsettelse av sørøsthøyden ble kongens palass oppført, med tilhørende tempel. Til disse nye bygninger, særlig tempelet, ble etter hvert overført betegnelsen Sion, som til slutt ble et religiøst tilnavn til Jerusalem overhodet. Den såkalte eldste bymur stammer utvilsomt fra Salomos tid. Den annen mur, som ble nødvendiggjort ved byens stadige utvidelse mot nord på vesthøyden, stammer fra kong Hiskija (ca. 700 f.Kr.), som også tvers gjennom sørøsthøyden lot bore en tunnel som førte vannet fra Gihon-kilden til et utløp innenfor murene; det kaltes Shiloah. Etter babylonernes erobring av byen i 586 f.Kr. lå den i ruiner inntil jødene vendte tilbake fra eksilet (etter 538); tempelet ble først gjenoppført 515. På 100-tallet f.Kr., under Antiokhos Epifanes, erobret syrerne sørøsthøyden, hvor de anla en festning, som jødene senere rev ned samtidig med at de avskar sørøsthøydens topp.
Under Herodes (37–4 f.Kr.) ble Jerusalem en praktfull by, delvis med gresk preg. Ved den første murs nordvesthjørne lot han bygge sitt staselige palass med de tre massive tårn. Tempelet ble til en prakthelligdom av marmor og gull. Til jødenes forargelse lot kongen også oppføre et teater, en hippodrom osv. Byens fortsatte utvidelse mot nord nødvendiggjorde ca. 40 e.Kr. anlegget av en tredje mur, som imidlertid først ble fullendt da romernes angrep på Jerusalem var umiddelbart forestående. 70 e.Kr. ble byen og tempelet lagt i ruiner av romerne under Titus. Under keiser Hadrian ble Jerusalem romersk koloni under navnet Aelia Capitolina. Under det bysantinske rike ble navnet igjen endret til Jerusalem (324–637). I 614 ble Jerusalem erobret av perserne, 637 av araberne, 1077 av de seldsjukkiske tyrkere, hvis voldsomme fremferd mot de kristne ble et av påskuddene til korstogene. 1099 ble byen hovedstad i korsfarernes kongerike Jerusalem. I 1187 overgav korsfarerne seg til Saladin, grunnleggeren av det islamske ayyubidedynastiet. Han restaurerte Klippemoskeen og al-Aqsa-moskeen. 1244–1517 hadde mamelukkene herredømme over byen, senere tilhørte den de osmanske tyrkere. Dagens murer stammer fra denne tiden.
Jerusalem – moderne historie. I 1917 ble byen inntatt av britiske tropper, og til 1948 var den administrasjonssentrum for det britiske mandatområdet Palestina. 1947 anbefalte FNs Generalforsamling som ledd i delingsplanen for Palestina at Jerusalem skulle etableres som internasjonal sone under FNs forvaltning, men dette ble ikke gjennomført. Etter krigen 1948–49 ble byen delt mellom Jordan og Israel. I 1949 proklamerte Israel Jerusalem som hovedstad. Dette førte til protester fra FN, og mange land, bl.a. Norge, anerkjente ikke denne proklamasjonen. Under krigen 1967 okkuperte Israel resten av Jerusalem og erklærte at den jordanske del av byen var integrert i israelsk område, noe som førte til protester fra FN. Siden 1967 har konflikten om Jerusalem vært et kjernepunkt i striden mellom Israel og nabolandene. Israel har i praksis annektert Øst-Jerusalem, og ingen israelsk regjering har vært villig til å oppgi byen. I Oslo-avtalen fra 1993 ble spørsmålet om Jerusalems status utsatt, og senere fredsforhandlinger har ikke brakt spørsmålet videre. I 2000 sprakk forhandlingene i Camp David nettopp på spørsmålet om Jerusalems status. Om lag 170 000 israelere bor i bosettinger innenfor de illegalt utvidede grensene til Øst-Jerusalem (beregnet tall for 2005).