Nuuk, dansk Godthåb. Grønlands hovedstad og største by, ligger på vestkysten, på 64° 10′ n.br.; 13 450 innb. (2000). Byen er sete for det grønlandske hjemmestyret med Landsstyret og Landstinget, landshøvdingen, landsretten m.fl.

Havnen er isfri året rundt, og fiske og fiskeindustrien er betydelige næringer. Vannkraftverk i Buksefjorden fra 1993. En rekke utdanningsinstitusjoner holder også til i Godthåb, bl.a. Inuit Instituttet, opprettet 1983, likeledes Grønlands Radio og TV. Her ligger også Grønlands nasjonalmuseum og arkiv, friluftsmuseum m.m.

Den kolonien som ble anlagt på Håbets Ø i skjærgården litt utenfor av Hans Egede i 1721, ble i 1728 flyttet til byens nåværende plass. De gamle nordboeres Vesterbygd ligger i sin helhet innenfor kommunen.

Bilde Nuuk

Bilde Nuuk 1

Bilde Nuuk 2

Bilde Nuuk 3

Bilde Nuuk 4

Reisebilder Nuuk

Reisebilde Nuuk 5

Reisebilde Nuuk 6

Reisebilde Nuuk 7

Reisebilde Nuuk 8

Nuuk (på norsk Godthåb ) er hovedstaden i det selvstyrte danske territoriet Grønland.

Byen har en lang historie med innbyggere spennende fra inuitt – folket, til oppdagelsesreisende vikinger i det 10. århundrede og senere, til i dag inuitter og dansker. Nuuk ligger ved munningen av Godthåbsfjorden på Grønlands vestkyst, cirka 240 km sør for den nordlige polarkrets og har et offisielt innbyggertall på 14.501 per 1. januar 2005. Byen ble grunnlagt i 1728 av den dansknorske misjonæren Hans Egede, etter at han flyttet fra Håbets Ø, hvortil han ankom i 1721.

Allerede i det første året i Nuuk, sendte Kong Frederik 4. på Hans Egedes foranledning tre fregatter til Grønland. Disse tatt med personellene og materialer til å bygge et fort. Langt det meste personellet besto av straffanger og skjøger og de fleste døde innen det første året av skjørbuk og andre sykedommer. I 1730 forlot den guvernøren og i det meste av befolkningen område og 1736 forlot Hans Egede selv Grønland, hvoretter herrnhutene misjonærer overtok området.

I 1850-tallet var Grønland – og særlig området omkring Nuuk – i stor krise. Europeerne hadde tatt med sykdommer og en kultur, som hadde kollidert med grønlenderne og mange grønlendere levde i armod. I 1853 ankom H. J. Rink til Grønland og han så at grønlenderne hadde tapt en stor del av sin kultur og identitet. Derfor startet han Grønlands første avis Atuagagdliutt i 1861 det hadde en innfødt grønlender som redaktør. Denne avisen kom senere til å bety mye for den grønlandske selvforståelsen, men med utspring i Nuuk.

Under annen verdenskrig skjer det igjen et sprang i gjenetableringen av den grønlandske identiteten. S. Kleinschmidt reformerte og uniformerte den grønlandske rettskrivinga. Dette betydde at grønlendere nå hadde et felles skriftspråk og etterfølgende ble det samlet et landsråd under Eske Bruns ledelse i Nuuk. Kort tid etter fikk Grønland sine første konsulat; et i USA og et i Canada. Landsrådet ble senere splittet opp til to, men ble i 1979 igjen samlet i et i Nuuk; Hjemmestyret. Siden har Grønlands landsting, landsstyre og administrasjon ligget i Nuuk, liksom det også finnes konsulat det.

Udannelsesinstitutioner

Nesten alle Grønlands utdanningsinstitusjoner er i dag samlet i Nuuk (unntaket er sjøfartsskolen i Paamiut. Mest kjent er Grønlands Universitet, som har fokus på klimaforskning.

Nuuk Kommune (på grønlandsk : Nuup Kommunea ) er en kommune i Vestgrønland. Med sine 14.705 innbyggere er den Grønlands største.