Le Train Bleu på Gare de Lyon er fantastisk til lunsj. Mer klassisk får man det ikke i Paris; gyldne vegger og tak, ornamenterte lysekroner, og så er det midt på en jernbanestasjon! Prøv oksekjøttet sin tatar, de rører den ved bordet og serverer den med byens lekreste pomme friter.
På den svært trendy Restaurant George på toppen av Centre Pompidou gjorde min sønn store øyne med synet av de forrykende pene modelltypene, som tok imot oss. Maten er like imponerende, for de har klart å innovere det klassiske kjøkkenet på en raffinert måte. “Ljå tigere qui pleure” (tigeren, som gråter) kaller de en fantastisk biff, som man nyter med utsikt over hele Paris.
I Lucas Carton , 9, Place Madeleine regjerer Allain Senderens, som jeg tidligere har arbeidet hos i Rue Varinne. Han er ubetinget den Sjefen jeg setter høyst i hele Frankrike! Målet hans er å skape Frankrikes billigste trestjerners restaurant. Det fine gamle pariserlokalet med utskårne kirsebærtrævægge er så pent at det gjør ondt, og maten er uovertruffen.
Brasserie Balzar , 49, Rue dess Ecoles er en klassiker, verken dyrt eller fin, nærere litt ydmykt og maten er i top. Ren brasseri-stil. Stemningen er tett og hyggelig, tjenere er fremdeles tjenere her, og kremen sin brûlée er konge!
Soussjefen og kjøkkensjefen på Le Dauphin , 167, Rue St. Honoré, er begge gamle kolleger fra tiden hos Michel Geurard i Pyreneene. Le Dauphin er enkel og beskjeden å se til, men både viner og mat er fantastisk. De har i den granden klart å følge med og innovere det tradisjonelle franske kjøkkenet. Det sted bør man kjenne.
Beste butikker:

Jeg liker museumsbutikker og spesiell den på Musée Rodin , hvor de har noen helt skjønne miniatyrer av steinskulpturene. Også butikk på Musée Jacquemart-André er fantastisk med fine prøver på de pene tapetene, små kopier av møblene, utklipp og deilige bøker. Herlig sted til parisergaver. Loppemarkedet Clignancourt er så enormt at man kan fare vill der ute. Det er mest antikviteter, men også er masser av småstein, så man skal se for seg. Det gøy er at utvalget er så dypt at hvis du f.eks. interesserer deg for gamle jernnøkler fra perioden 1710-1725, så finner du dem her. Søndag er langt den artigste dagen der ute.

Rodinmuseet, 79, Rue de Varenne. Jeg er betatt av Rodins evne til å få stein til å leve, så det blir et varmt materiale, det er dypt fascinerende. Museumshagen med den hyggelige liten kafeen er et deilig pustehull midt i byen.

Buddha Bar , 8, Rue Boissy dAnglais er en nattklubb i virkelig elegant stil. Jeg har vært det flere ganger, for det er også helt i orden å komme det i alderen min …
Beste tips:

Musée Jacquemart-André på Bd Hausmann er en tidligere rikmannsvilla, kjempestor og åpnet for offentligheten som museum med fascinerende overdådig innredning og en kunstsamling uten like av både moderne og gammel kunst.

Paris er en av verdens peneste, mest fasionable og kulturelle hovedsteder. En gåtur gjennom hjertet av Paris giver ofte en fornemmelse av å vandre rundt i en filmkulisse; store deler av byen er blitt renovert i de senere årene, og har aldri sett bedre ut. Borgerne er i seg selv definisjonen på stil, byens arkitektur omfatter noen av de mest enestående bygningene og monumenter i Europa, og omgivelsene er skiftevis spennende, forføre og åndeløst romantiske.

Paris er klart skilt i to deler, av Seinen elv, som bukter seg gjennom byen og deler sentrum. Derfor omtales alt i Paris som Rive Droite (høyre bredd) på nordsiden, eller Rive Gauche (venstre bredd) på sørsiden. Begge sider konkurrerer med hverandre om herlige museer, kirker, monumenter, butikker, hotell og restauranter, mens det i midten av elven, på L’ ile de la Cité, reiser seg den monumentale Notre Dame katedral, megleren mellom de to rivalene.

Paris er en by som lever hele døgnet, og uansett på hvilken årstid eller dag, De besøker byen, vil De aldri mangle noe å foreta Dem. Byens turistmessige høydepunkter er berømte over hele verden, men i denne overveldende storbyen er det mye mer å se enn bare disse.

Det er nyttig å vite, at Paris er inndelt i 20 arrondissement, eller administrative kvarter, som går i en spiral ut fra sentrum. De fleste større severdighetene ligger i arrondissementa med lave nummer, særlig i første (1) til åttende (8e). I alminnelighet vil en adresse bli gitt sammen opp med det arrondissementet hvor adressen ligger.

Hvis De ønsker å se mange monumenter og museer under et kort besøk i byen, så overvei å kjøpe et et-dags (EUR15), tre-dags (EUR30), eller fem-dags (EUR45) Carte Musées et Monuments, som er et kort som gir Dem fri adgang til omkring 70 severdigheter, og samtidig hoppe kuene over. Kortet kan kjøpes hos de museene som er med i ordningen, på mange Métro stasjoner, RER stasjoner, FNAC billettsteder, eller hos turistkontora.

lufthavnsinformation

easyjeter flyene ankommer og går fra av Terminal 2B

med bil

Paris til Roissy Charles de Gaulle flyplass:
A1 motorveien (Autoroute du Nord) ved Porte de la Chapelle.
A3 motorveien via Porte de Bagnolet, og deretter ad A1 motorvei, i høyre side.

Roissy Charles de Gaulle flyplassen til Paris :
A1 motorveien til Paris, eller via Porte de Bagnolet vet utfletningen Paris Est.

Det er parkeringsmuligheter foran terminalen.

med taxi

En taxa mellem Paris og Charles de Gaulle koster omkring 34 Euro.

med tog

SNCF tok ‘+’ “+” KC ‘«”«”‘ @CO ADP tilslutning kjører mellom Paris og Charles de Gaulle fra kl. 5 om morgenen i midnatt.

med buss

Air France buss og Roissybus tilbyr begge hyppige avganger mellom Paris og Charles de Gaulle.

Det moderne Paris ble i vesentlig grad utformet på midten av 1800-tallet under G. E. Haussmann. Et nett av brede avenyer og store, stjerneformede plasser ble anlagt på denne tiden, likeledes de to innerste av de konsentriske bulevardene. Etter 1960 har Paris igjen vært gjenstand for omfattende regulering og byfornyelse. Større forretnings-, administrasjons- og kultursentre er reist i sentrale strøk av byen, bl.a. på Montparnasse, Grenelle, området ved de gamle hallene m.fl. Andre strøk restaureres, f.eks. Marais-kvartalet fra 1600-tallet på høyre Seinebredd.

De mange vakre kirkene, palassene og andre byggverk ligger stort sett i de sju sentrale arrondissementene, som tilsvarer byen på Ludvig 14s tid. På Île de la Cité ligger Notre-Dame-katedralen. Justispalasset, som ble utvidet og restaurert på 1700- og 1800-tallet og inneslutter deler av den gamle kongeborgen, gir rom for domstolene og omfatter det tidligere kongelige kapellet Sainte-Chapelle og fengselet La Conciergerie. På Île de la Cité ligger også politistasjonen og Hôtel-Dieu, Paris’ eldste og største sykehus. Île St.-Louis er et stille, fornemt strøk med mange residenser fra 1600- og 1700-tallet. Flere broer knytter øyene til fastlandet; mest kjent er Pont-Neuf, fullført 1606. Lenger øst på nordbredden ligger det viktige trafikknutepunktet Place de la Bastille, der Bastillen en gang lå.

Fra plassen fører Rue St.-Antoine og fortsettelsen Rue de Rivoli vestover, parallelt med Seine, til Place de la Concorde. Nord for Rue de Rivoli ligger Musée Carnavalet (bymuseet) og Archives Nationales (statsarkivet), mellom denne og Seine Hôtel de Ville (rådhuset) og erkebispepalasset Hôtel de Sens (1474–1510). Lenger vest ligger kunstmuseet Louvre, nord for dette Palais-Royal med nasjonalteateret, Théâtre Français (Comédie-Française), i en fløy fra 1700-tallet, og enda lenger nord Bibliothèque Nationale, Banque de France, La Bourse (fondsbørsen) og bankpalasset Crédit Lyonnais. I dette strøket holder også avisene til. Hallene som ble reist under det annet keiserdømme på det sted der de første hallene stod alt på 1100-tallet, ble i 1960-årene flyttet til Rungis 8 km lenger sør, og på tomten er reist Centre national d’Art et de Culture Georges-Pompidou med bl.a. nasjonalmuseum for moderne kunst.

Den praktfulle operaen (1862–74) er forbundet med Rue de Rivoli ved den brede Avenue de l’Opéra, en monden butikkgate, og Rue de la Paix, som krysser den storslåtte Place Vendôme med den 45 m høye Vendôme-søylen med Napoleonstatuen på toppen. Nordvest for operaen er jernbanestasjonen Gare St.-Lazare. Fra Place de la Concorde fører den kjente gaten Avenue des Champs-Élysées til Place Charles-de-Gaulle (tidl. Place de l’Étoile). I dette området holder de ledende motehusene til. Nord for Champs-Élysées ligger presidentboligen Palais de l’Élysée (1718). På Place Charles-de-Gaulle står den 50 m høye og 45 m brede Triumfbuen (1806–36) og den ukjente soldats grav. Tolv avenyer fører ut fra plassen. Avenue Kléber fører sørvestover til Palais de Chaillot, som huser flere museer, bl.a. Musée de l’Homme. Lenger nord dominerer Montmartre (129 m o.h.) med pilegrimskirken Sacré-Coeur i romersk-bysantinsk stil (innviet 1919). Bydelen er sentrum for forlystelseslivet med bl.a. Place Pigalle og Place Blanche. Nord og øst for Montmartre ligger tett befolkede arbeiderstrøk. I vest på høyre Seinebredd ligger de eksklusive boligstrøkene Auteuil og Passy, nær Bois de Boulogne.

Den nest eldste delen av Paris, Quartier Latin (Latinerkvarteret), ligger på venstre Seinebredd, sør for Île de la Cité. Her ligger nå universitetet (Sorbonne), Collège de France, Institut de France med Académie française, École Polytechnique og andre høyere læreanstalter og institutter. Her holder også forleggere og bokhandlere til. Musée Cluny har ruiner av romerske bad. Panthéon er en sekularisert kirke, som også er et æresgravsted. I Jardin du Luxembourg (Luxembourghagen) ligger Luxembourgpaleet. Sør for denne ligger bydelen Montparnasse, som har etterfulgt Montmartre som kunstnerkvarter. Her er tallrike fornøyelsessteder, kafeer, nattklubber m.m. Enda lenger sør er Cité Universitaire, grunnlagt 1921, med hybelhus for studenter. Lenger øst, ved Seine og jernbanestasjonen Gare d’Austerlitz, ligger den botaniske hagen Jardin des Plantes og vinhallene. Her ligger også Institut du Monde Arabe, Institut Musulman og en stor moské. Sørøst for Gare d’Ansterlitz ligger det nye Bibliothèque Nationale de France. Vest for Quartier Latin er byens eldste kirke St.-Germain-des-Près (555). Boulevard St. Germain fører mot vest og nordvest til Quai d’Orsay, der utenriksdepartementet har kontorer. Like ved er Palais-Bourbon (påbegynt 1722), nasjonalforsamlingens møtested. Sør for Quai d’Orsay finner man den svære plassen Esplanade des Invalides med Invalidedomen, der Napoleon er gravlagt. Lenger sørvest er École Militaire, og langs aksen mellom denne og Palais de Chaillot på høyre bredd den tidligere ekserserplass Parc du Champs-de-Mars (Marsmarken) med Eiffeltårnet. Like ved Eiffeltårnet ligger det nye Musée de Quai Branly (åpner 2006) som inneholder samlingene fra Musée de l’homme og Musée des arts d’Afrique, d’Asie et d’Oceanie.

Ville de Paris avgrenses av Bois de Boulogne i vest og Bois de Vincennes i øst, hver på over 8 km2 og populære utfartssteder. I førstnevnte ligger de kjente veddeløpsbanene Auteuil og Longchamp, i sistnevnte zoologisk hage og krigsmuseum. Utenfor Ville de Paris ligger eldre forstadsstrøk som Nanterre og Argenteuil i nordvest, St.-Denis i nord, Montreuil i øst, Boulogne-Billancourt og Versailles i sørvest. Den nye bebyggelsen i forstadsområdene har bidratt til å gi Paris et nytt preg med sitt innslag av moderne høybygg i stål og betong, f.eks. i La Défense. Også i bydeler med overveiende boligbebyggelse bryter ny bebyggelse med de gamle tradisjoner.

Av andre byer i Paris-regionen som har fått betydelig nybygging, kan nevnes Rungis i sør, Roissy-en-France med lufthavnen Charles-de-Gaulle samt de egentlige «new towns», Cergy-Pontoise ved Oise i nordvest, St.-Quentin-en-Yvelines sørvest for Versailles, Marne-la-Vallée ved Marne i øst, Evry ved Seine i sør og Melun-Sénart i sørøst. Alle disse ligger mer enn 30–35 km fra Paris’ sentrum.