Sarajevo, hovedstad i Bosnia-Hercegovina, i Miljackas elvedal; med forsteder 380 000 innb. (2006).

Sarajevo ble grunnlagt på 1200-tallet, var under tyrkerne 1429–1878; fra 1851 hovedstad i Bosnia og Hercegovina, som ble innlemmet av Østerrike-Ungarn 1878. Mordet på erkehertug Frans Ferdinand i Sarajevo 28. juni 1914 ble foranledningen til den første verdenskrig. Olympiske vinterleker 1984 ble arrangert her. Universitet (1949).

Med over 70 moskeer og den tyrkiske basaren Bašcaršija hadde byen et utpreget orientalsk utseende, og var en etnisk svært blandet by. Ved folketellingen 1991 fordelte befolkningen seg med ca. 49 % muslimer, 30 % serbere og 6,6 % kroater. I forbindelse med landets selvstendighetserklæring 1992 brøt det ut kamphandlinger i og omkring byen, se Bosnia-Hercegovina (historie). Borgerkrigen, som varte til 1994, påførte folk store lidelser og fikk stor innvirkning på folketallet, befolkningssammensetningen og næringslivet. Byen fikk i tillegg betydelige materielle skader.

Bilde Sarajevo

Bilde Sarajevo 1

Bilde Sarajevo 2

Bilde Sarajevo 3

Bilde Sarajevo 4

Reisebilder Sarajevo

Reisebilde Sarajevo 5

Reisebilde Sarajevo 6

Reisebilde Sarajevo 7

Reisebilde Sarajevo 8

Sarajevo er hovedstaden og største byområde i Bosnia og Herzegovina med en anslått total befolkning på omkring 450.000 (pr. desember 2006). Den er også hovedstad i Føderationen af Bosnia og Herzegovina – entiteten, og “de jure-Hovedstaden” i Republika Srpska, som sentrum i Sarajevo-kantonen. Sarajevo ligger i Sarajevodalen i Bosnia omgitt av de Dinariske Alper og bygget omkring Miljackafloden. Byen er berømt for sin tradisjonelle religiøse diversitet, idet representanter for islam, katolisisme og østlig ortodoks kristendom har levd fredfylt sammen i århundreder.

Selv om bosetningene i området strekker seg tilbake til prehistorisk tid, reiste den moderne byen seg som en osmansk festning i det 15. århundredet. Sarajevo har tiltrukket seg internasjonal oppmerksomhet flere ganger gjennom historien sin: I 1914 var den stedet for mordet på erkehertug Franz Ferdinand, det mordet som startet 1. Verdenskrig, mens den 70 år senere ble vertsby for Vinter-OL 1984. I mer moderne tid har Sarajevo gått igjennom den lengste beleiringen i moderne militærhistorie under den bosniske krigen. I dag slikker byen sårene sine og til rette seg etterkrigens virkelighet som et større senter for kultur og økonomisk framgang i Bosnia og Herzegovina.

Høyere utdannelse har en lang tradisjon i Sarajevo. Den første institusjonen som kan klassifiseres som sådan var en skole i Sufi filosofi det ble etablert av Gazi Husrev-beg i 1531; flere andre religiøse skoler er blitt opprettet over tid. I 1887, under det østerriksk-ungarske riket, begynte en Shariaskole et fem-års-program. [33] I 1940-tallet ble Sarajevos Universitet byens første sekulære høyere utdanningsinstitusjon. I 1950-tallet ble post-bachelauratgrader tilgjengelige. [34] Mens universitetet ble vanskelig skadet under krigen ble det gjenoppbygd i samarbeid med mer enn 40 andre universitet.

Dessuten var det i 2005 46 grunnskoler (1. til 9. klasse) og 33 gymnas (10. til 13. klasse), blant disse tre skolene for barn med spesielle behov.

Sarajevo har et mildt kontinentalklima med beliggenheten sin mellom Sentral-Europas klimasoner i nord og Middelhavet mot sør. Den gjennomsnittlige årlige temperaturen er 9,5 °C med januar (- 1,3 °C, gjennomsnittlig) som den kaldeste måneden og juli (19,1 °Cen gjennomsnittlig) som den varmeste. Den høyeste registrert temperaturen er 40,0 °C ( 19. august 1946 ) mens den lavest registrert temperaturen er -26,4 °C ( 25. januar 1942 ). Gjennomsnittlig har Sarajevo 68 sommerdager om året (temperaturer høyt enn eller lik med 30,0 °C): Byen har normalt en mildt skydd himmel med et gjennomsnittlig årlig skydekke på 59 %. Den mest skyete måneden er desember (75 % skydekke) mens den klareste er august (37 %). Moderat nedbør skjer konsistent gjennom året med gjennomsnittlig 170 dager med regnvær. Passende klimatiske tilstander har tillatt vintersvart å blomstre i opp regionen, eksemplifisert ved at byen avholdt Vinter-OL 1984.