Vaduz, hovedstad i Liechtenstein, i Rhindalen; 5200 innb. (2005). Handels- og administrasjonssenter. Turisme; produksjon av maskiner, metallarbeider m.m. Kunstgalleri, frimerkemuseum. Slottet Vaduz, fyrstens residens, rager over byen. Omtalt 1150.
Bilde Vaduz
Bilde Vaduz 1
Bilde Vaduz 2
Bilde Vaduz 3
Bilde Vaduz 4
Reisebilder Vaduz
Reisebilde Vaduz 5
Reisebilde Vaduz 6
Reisebilde Vaduz 7
Reisebilde Vaduz 8
Vaduz er hovedstad i fyrstedømmet Liechtenstein i Sentral-Europa og residens for Liechtensteins fyrste. Vaduz er imidlertid ikke Liechtensteins største by, idet nabobyen Schaan har flere innbyggere.
Byen, som har 5.203 ( 2006 ) innbyggere, er beliggende ved Rhinen og kjent for kunstmuseene sine og som finansielt sentrum. Vaduz og omlandet dets er preget av generell velstand, idet landet er rikt og mye av rikdommen er sentralisert omkring hovedstaden. I 2006 var godt 8.500 beskjeftiget i byen, hvem sin finanssektor utgjør største enkeltstående bransje.
Over halvdelen av byens befolkning stammer ikke fra Liechtenstein, men er blandet av innvandrere fra sentral-europeiske land samt fra det sørøstlige Europa og Tyrkia. Den dominerende religionen er katolisismen, og byen er hovedsete for Vaduz erkebispedømme. Fortschrittliche Bürgerpartei har siden januar 2007 sittet på makten i byen i den 12 mann store kommunalforsamlingen. Fyrstesetet er beliggende i Vaduz med residensslottet Schloss Vaduz.
Med omkringliggende områder samt fem eksklaver fungerer Vaduz også som en av de 11 kommuner i Liechtenstein, og idet Vaduz er kommunens eneste by skjelnes sjelden mellom byen og kommunen.
Vaduz ble omtalt første gang i skriftlige kilder i 1150. Siden midten av 14. århundrede var slottet i Vaduz sete for greven av Vaduz. I 1712 ble grevskapet kjøpt av den østerrikske fyrstefamilie Liechtenstein, og i 1719 ble grevskapet Vaduz og herskabet Schellenberg lagt sammen til ett fyrstedømme under navnet Liechtenstein. I 1723 ble parlamentet lagt i Vaduz.
Slottet i Vaduz, som kan sees fra det meste byen, er i dag offisiell residens for fyrsten. Slottets presise oppføringsår kjennes ikke. Hodetårnet og bygningene på østsiden er de eldste og stammer fra det 12. århundrede. Kapellet Skt. Anna formodet å være bygget i senmiddelalderen. Under den Schwabiske Krig i 1499 brant schweizerne slottet ned. Vestsiden av slottet er bygget i ut første halvdel av 1600-tallet. Siden 1712 har slottet vært i fyrstefamilien Liechtensteins besittelse, men først i 1939 ble Vaduz hjemsted for fyrstefamilien.
I 1818 fikk Liechtenstein en eneveldig forfatning, hvor Fyrst Johann I. Josef innførte en stolpelanddag, hvor geistlige og kommunale ledere ble kalt inn en gang årlig av fyrsten. Stenderforsamlingen fikk til huse i Verweserhaus, hvor fyrstens administrative stedfortreder hadde til huse. I parlamentarisk øyemed fikk Vaduz først betydning fra 1862, hvor Liechtenstein fikk sin første forfatning, og det ble innført et parlament (landdagen) med 15 indirekte valgt representanter. Det ble oppført en ny parlamentsbygning, hvor parlamentet hadde til huse 1868 – 1905, hvoretter det flyttet inn i den nåværende regjeringsbygningen.
Omkring 1900 talte Vaduz fortsatt bare knapp 1.000 innbyggere, og bare halvdelen levde i selve bykjernens boligsområde; resten på gårder omkring byen. I 1901 ble broen over Rhinen fra Vaduz bygget til den sveitsiske byen Sevelet, og samme år ble Vaduz knyttet med Buchs i Sveits med den første telefonledningen.
I det 20. århundredet opplevde Vaduz imidlertid en relativ stor befolkningsvekst. Tiden etter 1. verdenskrig førte til omveltninger i samfunnet. Liechtenstein var tett knyttet med Østerrike-Ungarn, men med dette rikets kollaps oppsto problemer med å skaffe nødvendige råstoff til fabrikkene, noe som også traff Vaduz hardt. I 1920 dannet i Vaduz den første fagforening, og i 1921 fikk Liechtenstein ny forfatning, som gjorde landet til konstitusjonelt monarki, og parlamentet ble direkte valgt. Fyrsten bodde på det tidspunktet i Østerrike på familiens slott utenfor Wien. Slottet i Vaduz var ved århundreskiftet sterkt forfallent og gjennomgikk fra 1904 og 10 år fram en gjennomgripende renovering. I en lang årrekke deretter tjente slottet som museum for det nåværende Landesmuseum. Først i 1938 flyttet fyrsten sitt fast sete til slottet i Vaduz.
Med reformene gjennom den nye forfatningen var Vaduz som sete for landets regjering et naturlig midtpunkt for begivenhetene. Her ble de første partiene grunnlagt i disse årene. Den nye tollunionen med Sveits i 1923 skapte imidlertid ikke de nødvendige arbeidsplassene, og i et forsøk på å gå andre veier ga regjeringen konsesjon til lotteri- og kasinovirksomhet i Vaduz. Ingen av delene var den store suksessen, men den medfølgende nye selskaplovgivningen la grunnen for et økonomisk oppsving, særlig vet at finansielle virksomheter etablerte seg i Vaduz takket være en gunstig lovgivning. I perioden 1921 til 1930 vokste folketallet med 60 % til 1.632 innbyggere. I 1932 – 33 ble det nåværende rådhuset bygget, og 21. mai 1932 viste Vaduz Kino den første filmen. Det nye rådhuset ga anledning til at byen fikk sitt først byvåpen, som kom til verden etter skisser av Egon Rheinberg. Byvåpenet ble offiselt gitt til byen av fyrst Franz. den 31. juli 1932 (byvåpenet ble fornyet i 1978 etter tegninger av Louis Jäger).
Opp gjennom 1950-tallet og 60-tallet opplevde Vaduz en fornye utvikling. I 1956 passerte innbyggertallet de 3.000, og stigende økonomisk velstand førte til behov for stigende investeringer i byens infrastruktur. I 1962 bestemte Liechtensteins landdag en lov, som ga støtte til at bøndene kunne flytte gårdene fra sentrum av byen til landsonen i byens periferi.
En forfatningsendring i 1976 ga kommunene temmelig til å gi kvinnene stemmerett, og etter en folkeavstemning fikk kvinnene i Vaduz som de første i landet stemme- og stemmerett i september 1976 – åtte år før den kvinnelige stemmeretten ble innført på landsplan. Først i 1983 ble Emma Brogle valgt som inn det første kvinnelige kommunestyremedlemmet i Vaduz – fra 1987 også som viseborgermester.
Den 8. september 1985 besøkte Pave Johannes Paul 2. Vaduz, og to år etter opphøyet paven fyrstedømme til selvstendig erkebispedømme og løsrev dermed Liechtenstein fra dets inntil nåe tilhørighet til bispedømmet Chur.
Etymologi
Det er to teorier om avstammingen av navnet Vaduz: Enten stammer det fra romansk avadutg “vannledning”, som igjen kommer fra latin aquaeductus, eller det stammer fra valdutsch, det igjen kommer fra latin Vallis, det betyr dal og det gammelhøytyske diutisk, det betyr tysk, dvs. en tysk dal.
Byvåpen
Vaduz’ byvåpen er utledet fra Werdenbergernes våpen. Werdenberg-Sargans-grevenes våpen viste en sølv fane på rød bakgrunn. I 1932 fikk byen som den første kommune i Liechtenstein tildelt et våpen av fyrsten, noe som i 1978 fikk sitt nåværende utseende.
Geografi
Vaduz ligger i Rhindalen, som skiller vestalpene og østalpene. Byen ligger for foten av den nord-sør-liggende fjellkjeden Drei Schwestern ( da : Tre søstre), som er en del av fjellkjeden Rätikons vestlige kant. De tre fjelltoppene i Drei Schwestern, det er mellom 2.048 og 2.053 m.o.h., ligger i kjedens nordligste del på grensen til Østerrike. Vaduz ligger øst for Rhinen og 2 km fra grensen til Schweiz. På vestsiden av Rhinen på sveitsisk territorium reiser fjellkjeden Glarner alp seg i vestlig retning. Vaduz er 17,3 km 2 stor og ligger i en høyde av 455 m.o.h., noe som er ett av de laveste områdene i Liechtenstein.
Klima
Vaduz er generell preget av et mildt klima med en årsgjennomsnittstemperatur på 10,8° C. Fønvind, det oppstår på Alpenes nordside, er i høy grad med på å gi det milde klimaet. Den opptrer hyppig om våren i Vaduz, når sørlig vind blåser opp gjennom Rhindalen. Fønvinden medfører typisk høye temperaturer og klart vær. Det var bl.a. fønskjevt, det var skylde i at Vaduz tegnet seg for en rekord den 26. oktober 2006, idet man i byen målte 28,8° C, noe som er høstrekord for nordalpeområdet.
Antallet av dage, hvor temperaturen når under frysepunktet, er 88,6, hvor hoveddelen ligger i desember, januar og februar. Antallet heldagsfrostdage er bare 19,8. Motsatt er det 36,3 sommerdager (mer enn 25° C), som er konsentrert i månedene juli og august, mens mye varme dager (mer enn 30° C) er forholdsvis sjeldne, da de i gjennomsnitt bare forekommer 2,9 dager om året.