Washington, D. C. – historie. Stedet for den fremtidige unionshovedstad ble valgt 1790 av George Washington selv, og det opprinnelig utskilte område utgjorde deler av både Virginia og Maryland, i alt 259 km2. 1846 fikk imidlertid Virginia sin del tilbake. Regjeringen og sentraladministrasjonen flyttet til Washington i 1800. Til å begynne med ble District of Columbia administrert som territorium med et slags selvstyre, men dette ble forandret 1874, fordi man fryktet å få en stor velgermasse av svarte. Senere har man hatt en enestående administrativ ordning: byen, som er identisk med forbundsdistriktet, utgjør ingen egen kommune med kommunale rettigheter, men hører legalt og forvaltningsmessig direkte under Kongressen. Den utøvende makt lå 1878–1967 hos en tremannskomité av commissioners som ble utnevnt av USAs president. Ved lovendring 1967 ble de tre commissioners erstattet av en mayor (borgermester) med en assistent og et utvalg på ni medlemmer, alle utnevnt av presidenten. Kongressen har hånd om alle bevilgninger, og alle lovbestemmelser vedrørende byen vedtas av Kongressen. Washington D. C. er ikke representert i Kongressen, men velger tre valgmenn ved presidentvalgene.
Bilde Washington-dc
Bilde washington-dc 1
Bilde washington-dc 2
Bilde washington-dc 3
Bilde washington-dc 4
Reisebilder washington-dc
Reisebilde washington-dc 5
Reisebilde washington-dc 6
Reisebilde washington-dc 7
Reisebilde washington-dc 8
Washington D.C. er hjemsted for Kongressen, Det hvite hus, Høyesterett, Udenrigsministeriet og mange andre regjeringsbygninger, mens for eksempel forsvarsdepartementet “The Pentagon” ligger i Virginia-forstaden Arlington. Det er dessuten et utall av museer i byen, blant annet The Smithsonian Institute, Det Nasjonal Kunstgalleri, nasjonalarkiverne og ett av verdens mest omfattende bibliotek, Library of Congress.
Byens ordfører har siden januar 2007 vært demokraten Adrian Fenty. Washington D.C. er ikke en stat og har ikke rettigheter som en stat. Den har derfor heller ikke to medlemmer i senatet eller medlemmer i Repræsentanternes Hus.
Byens historie
Etter at den amerikanske uavhengighetserklæringen ble signert i 1776, begynte den amerikanske revolusjonen, eller Uavhengighetskrigen, som den også kalles. I henhold til fredstraktaten fra 1783 avga England makten over de tretten tidligere koloniene til beboerne der og erkjenne uavhengigheten sin. I 1788 hadde tilstrekkelig mange av de tidligere koloniene ratifisert den nye forfatningen, og United States of America var en kjensgjerning. Hovedstad i den nye unionen ble Philadelphia i Pennsylvania. Imidlertid ønsket man en hovedstad, som var fri for regionale interesser, og da man ikke kunne finne en egnet by, bestemte man i 1790 å anlegge en helt ny by, som skulle være hovedstad.
Statene Maryland og Virginia tilbød å avgi et område på 10 gange 10 miles (ca. 256 km 2 ) vet Potomac-elven, det hadde vært grensen mellom de nordlige og de sørlige koloniene. Dette kvadratet fikk navnet District of Columbia, da Columbia var en populær betegnelse for USA på dette tidspunktet, og byen ble i første omgang kalt Federal City, men i 1791 fikk den navn etter USAs første president, George Washington.
Fra begynnelsen var det truffet beslutning om at byen skulle ha en havn, men dessuten var det ikke tatt bestemmelse om byens innredning. I 1791 ansatte man den franskfødte arkitekten og major i USAs hær, Pierre l Enfant, til å planlegge byen. Han fastla en byplan basert på to fikspunkter, nemlig en brett, hvor regjeringsbygningen skulle ligge (det nåværende Capitol Hill ) og et firkantet, flatt område, ikke langt fra hvor presidentens bolig skulle oppføres. Kort tid etter ble lEnfant sparket og planene hans gitt opp, men i 1801 fant man fram dem igjen, og byen fikk i videst mulig omfang det utseendet som lEnfant hadde bestemt. LEnfant ligger for øvrig begravet på Arlington Kirkegården i Virginia på den sørlige bredd av Potomac-elven.
Den første bygningen, som ble begynt på, var presidentens bolig, Det hvite hus, hvis grunnstener ble nedlagt i 1792, og man begynte på også oppføringen av regjeringsbygningen, Capitol, og flere andre bygninger, og i 1800 var arbeidet så skredet fram at hovedstaden ble flyttet fra Philadelphia til den nye byen. Dessverre var det ikke mange mennesker, som flyttet med. Byen var uferdig, gatene var mudrete jordveier, og det hele lå midt i en sump, som var voldsomt plaget av mygg. Heller ikke George Washington brøt seg om byen. I presidentperioden hans var Philadelphia hovedstad, og selv om Washington hadde boligen sin i Mount Vernon i Virginia, ikke langt fra Washington, besøkte han stort sett aldri byen. Den første presidenten, som flyttet inn i Det hvite hus var John Adams, og han sies å ha hatet det, og han bodde det bare svært sporadisk, og først Thomas Jefferson, det fikk bygningen bygget ut en del, begynte for alvor å bruke huset som embetsbolig.
I 1814 erobret England by og brant ned store deler av denne, ikke minst byens offentlige bygninger, herunder Det hvite hus og Capitol. Byen ble gjenoppført, men den vokste ikke spesielt rask, og i 1846 søkte Alexandria, som lå sør for Potomac, om at det området som var gitt til District of Columbia, ble gitt tilbake til Virginia igjen. Dette ble bevilget av kongressen, områdene Alexandria og Arlington ble gitt tilbake til Virginia, og dermed ble District of Columbia til det irregulære rektangelet, det er i dag.
Under Den Amerikansk Borgerkrig var Washington hovedstad for Nordstatene, mens Sørstatene hadde hovedstad, først i Montgomery i Alabama, senere i Richmond i Virginia. Washington var flere ganger truet av sydstatstropper, verst i 1864, da en styrke under Jubal A. Early gikk mot byen og faktisk nådde innen grensene av District of Columbia. Angrepet ble imidlertid avvist, og Washington forble på nordstatshænder.
Området var fremdeles bare delvis beboelig etter borgerkrigen, og først i 1871 ble byen en “riktig” hovedstad med asvaltert gater, gatebelysning, parker og kloakkering. Prisen for å gjennomføre dette var imidlertid så høy at byen gikk fallit. I 1878 vedtok kongressen en forordning, som bestemte at Washingtons bygrense skulle følge grensen for District of Columbia, og byens forsteder ligger derfor i henholdsvis Virginia og Maryland.
Byplan
Den byplanen som lEnfant planla for Washington er forholdsvis enkel. Byen er delt opp i fire kvadranter. Sentrum for disse kvadrantene er Capitol-bygningen. I hver kvadrant finnes nord-sør gående gater og øst-vest gående gater. De gatene som går nord-sør har nummer, f.eks. 1st stret, 2′ nd Street og så videre. De øst-vestgående gatene har bokstaver, f.eks. A Street, B Street osv.. Såvel nummer som bokstaver begynner ved Capitol, og nummer gjentas såvel øst og vest for bygningen, liksom bokstaver gjentas både nord og sør for Capitol. For å angi en adresse, er det slik ikke nok å angi gatens navn, men også kvadranten dens. Disse kvadrantene kalles henholdsvis NW, NE, SE og SW, og en adresse kan slik angis som f.eks. 1300 M Street NW.
Udsigt over Washington DC. I forgrunden Washington Monument. Bagved og til høyre for momunmentet ses The Ellipse (Den store runde, grønne græsplæne)- og bag dette område “Det Hvide Hus”.
Utsikt over Washington DC. I forgrunnen Washington Monument. Bak ved og til høyre for momunmente sees Te Ellipse (Den store runde, grønne gressplen) – og bak dette området “Det hvite hus”.
En rekke diagonale gater krysser de nord-sør og øst-vest gående gater. Disse gatene kalles Avenues, og er normalt kalt opp etter USAs stater. Pennsylvania Avenue er en av de kjente avenys. 1600 Pennsylvania Avenue NW er slik adressen på Det hvite hus. Byens plasser er typisk kalt opp etter personer eller institusjoner.
Selvfølgelig er er det også unntak fra reglene. Fra Capitolbyggen på Capitol Hill til Lincoln Memorial ved Potomac-elven strekker seg parken Te Mall. Gjennom parken går to øst-vest rettet gater, som heter henholdsvis Jefferson Drive og Madison Drive kalt opp etter de to presidentene Thomas Jefferson og James Madison. I og omkring parken ligger mange av Washingtons kjente monumenter og severdigheter, altså blant andre Lincoln Memorial, Jefferson Memorial, Washington Monument, Franklin D. Roosevelt Memorial, Vietnam Veterans Memorial, Korean War Veterans Memorial, Reflecting Pool. Og mange andre. Langs parken strekker seg veiene Constituion Avenue og Independence Avenue, som i store trekk begge er øst-vest gåender og som derfor også “bryter” navngivingsreglene. Langs disse to gatene ligger noen av byens mest berømte museer, f.eks. museene, som tilhører Smithsonian Institute.
Nord for The Mall ut for Washington Monument ligger The Ellipse, som er en stor grønn plen, og nord for The Ellipse ligger Det hvite hus.