Zagreb, hovedstad i Kroatia, ved elven Sava; 691 700 innb. (2002). Samferdselsknutepunkt og kultursenter med betydelig industri. Det fremstilles maskiner, elektrotekniske produkter, ull- og lærvarer, papir, nærings- og nytelsesmidler m.m. Betydelig kjemisk industri, basert på olje og naturgassfelt i omegnen.

Universitet, grunnlagt 1669, og mange høyskoler, museer, opera, botanisk og zoologisk hage. Sete for romersk-katolsk og gresk-ortodoks erkebiskop. I ‘øvrebyen’, Kaptol, som er bygd som et amfiteater, ligger Stefanskatedralen, påbegynt 1093, og erkebispepalasset (1723–48). Den regelmessige Donji Grad, ‘Nedrebyen’, ved Sava er bygd etter 1800. Her ligger mange av byens museer og nasjonalteateret i nybarokk. På høyre Sava-bredd, bebygd etter 1957, ligger forstaden Novi Zagreb, hvor det har vært arrangert mange internasjonale handelsmesser. Animasjonsfilmfestival annethvert år.

Zagreb ble grunnlagt 1093 som bispesete, ble hovedstad for de arpadiske hertuger; ødelagt av mongolene 1242, gjenreist og gjort til kongelig ungarsk fristad. 1718–1918 hovedstad i Kroatia-Slavonia.

Bilde Zagreb

Bilde Zagreb 1

Bilde Zagreb 2

Bilde Zagreb 3

Bilde Zagreb 4

Reisebilder Zagreb

Reisebilde Zagreb 5

Reisebilde Zagreb 6

Reisebilde Zagreb 7

Reisebilde Zagreb 8

Zagreb er innbegrepet av en historisk sentral-europeisk by. Sentrum er stort sett uberørt siden middelalderen, og det skal ikke mye fantasi til, før man se fordums mennesker dra gjennom de snodde gatene.

Man kan følge Zagrebs historie helt tilbake til 1094, hvor den ble grunnlagt av en ungarsk konge. I 1242 fikk byen en gylden okse, som tegn på selvstendighet, etter å ha beskyttet den kroatisk-ungarske kongen mot tartarene. I det 19. århundredet ble byen et viktig industrisentrum, og befolkningen vokste kraftig. Etter Kroatias selvstendighet i 1991 ble byen hovedstad.

De to bydelene Gradec og Kaptol utgjør smekke historiske sentrum i Zagreb. Det er her, man finner de snodde, trange og sjarmerende gater, som har gjort byen berømt. I den moderne delen av byen finner man mange museer og imponerende bygninger fra det 19. århundredet.

Maten i Zagreb er god og det er mange internasjonale restauranter. Er man mer til landets tradisjonelle mat, skal man være forberedt på et solid måltid. Typiske retter er Manistra odd bobica (bønne og maissuppe).

På det sentrale markedet i Zagreb finner man mange gode tilbud og spennende ting og saker. Man skal huske å få kvittering på alt det man kjøper – ellers risikerer man å få en bot i tollen.

Zagrab har kontinentalt klima, og det blir opp mot 30 grader varmt om sommeren. I sommermånedene er det svært tørt. Om vinteren kommer temperaturen ofte under frysepunktet.

Zagreb (gammelt tysk: Agram ) er hovedstad og den største byen i Kroatia. Zagreb er det kulturelle, vitenskapelige, økonomiske og administrative sentrum for landet. Byens hadde pr. 2007 801.554 innbyggere (1.151.000 med forsteder). Byen ligger mellom de sørlige skråningene av Medvednica – fjellene og på begge bredder av Sava-elven i en høyde av omtrent 122 M-er over havets overflate.

Zagrebs historie kan dateres tilbake til 1094 da den ungarske Kong Ladislaus grunnla et kloster. Sammen med bispesetet ble bebyggelsen utviklet Kaptol nord for katedralen, og likeledes ble den befestede bebyggelsen utviklet Gradec på en brett nær ved. I dag utgjør sistnevnte Zagrebs øverste by ( Gornji Grad ) og er ett av de best bevarte bysentra i Kroatia. Begge bebyggelser kom under angrep fra tatarene i 1242. Som et tegn på påskjønnelse for å ha tilbudt ham et sikkert oppholdssted fra tatarene gac den kroatiske og ungarske Kong Belå Gradec med en Gylden tyr, det ga innbyggerne unntak fra fylkesstyre og autonomi, som dets eget juridiske system. Ifølge legenden etterlot Bela left en kanon under den betingelsen at den skulle avfyres hver dag så den ikke rustet. Siden 1. januar 1877 er kanonen blitt avfyrt fra Lotršcaktårnet på Gric for å markere middagstid.

Zagreb er den største byen i Kroatia, og er den eneste byen hvor folketallet i metropolen overskrider en million. De fleste lever i den egentlig by. Det bor 1.088.841 personer i metropolområdet, som inkluderer de mindre byene Samo-bor, Velika Gorica og Zaprešic. Den offisielle 2001 folketelling talte 779.145 beboere. I 2006 var det antallet vokst til omkring 784.900, ifølge regjeringsestimat. Størstedelen av innbyggerne er kroater og de utgjør 91,9 % av byens folketall (2001 folketelling). Den samme folketellingen talte 40.066 beboere som tilhørte en etnisk minoritet. Slike etsniske Mino-riter teller bl.a.: 18.811 serbere (2,41 %), 6.204 bosniaker (0,80 %), 4.030 muslimer (0,52 %), 3.389 albanere (0,43 %), 3.225 slovenere (0,41 %), 1.946 romaer (0,25 %), sammen med andre mindre grupper.

Økonomi

De viktigste industriene i Zagreb er: produksjon av elektriske maskiner og apparat, kjemisk industri, farmasøytisk industri, tekstiler og matvarer forarbeid. Zagreb er et internasjonal handels og forretningssenter og ett av transportkryssene for sentral og østeuropa.

Byen Zagreb har det høyeste nominelle BNP per innbygger i Kroatia ( $ 14.480, sammenlignet med det kroatiske gjennomsnittet på 8.024 (2004)).

Pr.. april 2008, er den gjennomsnittlige nettolønnen i Zagreb 6.017 kuna, omkring $ 1.292 (kroatisk gjennomsnitt er 5.036 kuna, omkring $ 1.081). I 2006 var den gjennomsnittlige arbeidsløsheten i Zagreb var omkring 8,6 %.

34 % av selskapene i Kroatia har hovedkontor i Zagreb, og 38,4 % av den kroatiske arbeidsstyken arbeider i Zagreb, inlkusiv nesten alle banker, forsyningsselskap og offentlige transport selskap.

Selskap i Zagreb skaper 52 % av den totale omsetningen og 60 % av den totale profitten i Kroatia i 2006 samt 37 % av Kroatias eksport.

Offentlig transport

Offentlig transport i Zagreb er organisert i to lag: den indre delen av byen er primært dekket av trikker og de ytrene er knyttet med busser. Det offentlige transportselskapet, ZET (Zagrebacki elektricni tramvaj, Zagreb elektriske sporveier), driver trikker, alle indre busslinjer og de fleste av linjene i forstedene og er støttet av bystyret.

Kabelbanen ( uspinjaca ) i den historiske delen av byen er en turistattraksjon. Taxier er tilstede med priser, som er litt høyere enn i andre byer i regionen.

Fra 1992 har statsbaneoperatøren HŽ ( Hrvatske željeznice, Kroatiske jernbaner) utviklet et nettverk av underjordiske tog i metropolregionen Zagreb.

Trikksnettverk

Zagreb har et omfattende trikksnettverk med 15 linjer om dagen og 4 linjer om natten, som dekker det meste av den indre og mellomste delen av byen. De første vognene ble innsatt 5. september 1891 og har vært i drift siden. Sporvognen kjører som regel med en fart av 25-50 km/ter, men senkes en del i rushtiden. Nettverket er unikt ved at det for det meste kjører ved kantsteinen.

Et ambisiøst program som skal skifte ut de gamle trikkene med ny, holder på å bli utviklet. Navngitt” TMK 2200 “, er det blitt levert 70 vogner i perioden 2005-2007 og det er blitt bestilt ytterligere 70.

Underjordisk jernbanenettverk

Det underjordiske jernbanenettverket, som dekker de indre delene, samt de innerste forstedene, ble i 2005 økt til 15-minutt drift. Rutene er primært i en øst-vestlig retning samt mot sør. Dette har økt pendling betydelig. [ Kilde mangler ]

En ny forbindelse til den nærliggende byen Samo-bor er blitt annonserte og bygningen forventes å bli satt i gang i 2009. Denne forbindelsen vil være normalspor og vil kunne knyttes med det normale kroatiske jernbanenettet (den tidligere smalspors linje ble lukket i 1970-tallet).