København kommune kan deles inn i tre hovedområder: det centrale byområde, Brokvarterene og Yderdistriktene.
Det sentrale byområde omfatter Indre by, den eldste bydelen, som ligger innenfor de gamle vollene fra før Christian 4s tid og begrenses av Vester Voldgade, Nørre Voldgade, Gothersgade og Kongens Nytorv. Indre By får sitt preg av de trange og krokete gatene, men pga. storbrannene 1728 og 1795 og bombardementet 1807 er det få virkelig gamle hus. Rådhusplassen er Københavns sentrum, med rådhuset bygd 1905 med italiensk renessanse som forbilde. Fra Rådhusplassen går en sammenhengende rekke forretningsgater, det livlige, gammeldagse «Strøget», som består av Nygade, Vimmelskaftet, Amagertorv og Østergade. Her ligger stormagasinet Illum’s, Bing & Grøndahl (porselen), Den Kongelige Porcelainsfabrikk m.m. Strøget ender i Kongens Nytorv, Københavns største torv med rytterstatuen av Kristian 5, til daglig kalt «Hesten». Her ligger det store varemagasinet Magasin du Nord, Hotel d’Angleterre og Det Kongelige Theater. Bygningen er fra 1874, men teateret ble åpnet alt 1748. Senere er Den nye Scene («Stærekassen») tilbygd. Ved Kongens Nytorv ligger også Charlottenborg med kunstakademi og utstillingslokaler. Nyhavns kanal strekker seg med sine mange pittoreske hus helt frem til Kongens Nytorv.
Byens eldste kirke, Vor Frue Kirke (Domkirken), ligger i nærheten av Strøget og er i sin nåværende form oppført i nyklassisk stil 1811–29. I universitetsområdet («Latinerkvarteret») nord for Strøget ligger bl.a. universitetets hovedbygning (1836) og gamle studentboliger som Regensen (1623–28). Her finnes også mange antikvariater og antikvitetsbutikker, f.eks. i Fiolstræde, og en rekke små restauranter, bl.a. ved Gråbrødretorv. Rundetårn, det astronomiske observatoriet, er fra 1642, Trinitatis kirke fra 1656.
Skilt fra resten av den indre by ved kanaler ligger Slotsholmen med Christiansborg (1907–28). Slottskirken på Christiansborg ble totalskadet i brann 1992, ferdig restaurert 1996. Her ligger også Folketingets møtelokaler, Ministerialbygningen, det Kongelige Bibliotek (Nordens største) med det modernistiske tilbygget «Den Sorte Diamant» (1999), Tøjhuset (museum), Børsen (1619–28) med sitt snodde spir, Slotskirken og Thorvaldsens museum. Øst for Slotsholmen ligger Holmens Kirke med Tordenskiolds sarkofag, og Nationalbanken. Vest for Slotsholmen ligger Nationalmuseet, opprettet 1892, med store arkeologiske og etnografiske samlinger m.m. og Ny Carlsberg Glyptotek (kunstsamlinger).
I den såkalte Frederiksstaden nord for Gothersgade finner man den kongelige residens Amalienborg, med fire store slott som omgir slottsplassen med rytterstatuen av Frederik 5. Like ved ligger Marmorkirken (Frederikskirken) med en 45 m høy kuppel, påbegynt 1746 og fullført 1894, og Kunstindustrimuseet. Lenger vest er Kongens Have med Rosenborg Slot, oppført 1617 i nederlandsk renessansestil, fra 1833 kongelig familiemuseum med samlinger av møbler, kunst, porselen, sølv m.m. I nordøst ligger Nyboder, lave gule bygninger oppført av Christian 4 som bosteder for flåtens faste folk, og Kastellet (1640, utvidet 1660-årene) omgitt av parker og vollgraver. Øst for Kastellet er Langelinie-promenaden med Gefionfontenen og Den lille havfrue.
I Voldkvarterene utenfor vollgatene er rester av de gamle befestningsanleggene og vollgravene bevart i en rekke parker: fra nord Østre Anlæg med Hirschsprungs malerisamling og Statens Museum for Kunst (stort nybygg fra 1998), Botanisk Have med Polyteknisk Læreanstalt (Danmarks tekniske høyskole, grunnlagt 1829), Mineralogisk Museum og Observatoriet, Ørstedsparken og Tivoli (Nordens største fornøyelsesetablissement, åpnet 1843). Sørøst for Tivoli ligger Ny Carlsberg Glyptotek (1892–1906, innvendig utvidelse fra 1996) med rike skulptursamlinger, og Politigården; vest for Tivoli Hovedbanegården, Centralpostbygningen og SAS-huset, og ved sørenden av St. Jørgens Sø ligger Tycho Brahe Planetarium. Mellom Østre Anlæg og Sortedams Sø ligger «Kartoffelrækkerne», Københavns første større kooperative boligområde, oppført 1873–89 for arbeiderne på Burmeister & Wain.
Christianshavn på nordre Amager er forbundet med Indre By ved Knippelsbro, og inngår i Det centrale byområdet. Det er skilt fra resten av Amager ved gamle festningsvoller og vollgraver, og ble anlagt under Christian 4 med marinestasjon og -verft, magasiner, kaserner o.a. militæranlegg. Her finnes også Vor Frelsers Kirke (1682–96) i italiensk barokkstil med spiralvridd tårn, og «fristaden» Christiania. Videre nordover er Refshaleøen med restene av det store, nå nedlagte Burmeister & Wains skipsverft, og enda lenger nord fortene Lynetten og Trekroner. Mange av de gamle pakkhusene i Christianshavn er omgjort til attraktive boliger, kontorer og hoteller.
I 2005 åpnet den nye operaen ved havnefronten. Det imponerende bygningsverket, tegnet av Henning Larsen, ligger på Holmen (Dokøen) og er en gave fra skibsreder Mærsk Mc-Kinney Møller, Danmarks rikeste mann.
Brokvarterene ligger utenfor en sammenhengende rekke av sjøer – Sortedams Sø, Peblinge Sø og Skt. Jørgens Sø – og omfatter vidstrakte boligstrøk med leiegårdskaserner oppført i siste halvdel av 1800-tallet. I nord ligger Østerbro, i vest Nørrebro, og i sør Vesterbro. Brokvarterene ble anlagt etter at byggeforbudet utenfor vollanleggene ble opphevet 1852. Mellom Østerbro og Nørrebro er Fælledparken med store idrettsanlegg (Parken, den nasjonale fotballstadion) og den tilgrensende Universitetsparken med universitets- og høyskoleinstitutter og flere store sykehus (Rigshospitalet). I nærheten ligger også «Lægeforeningens Boliger», oppført 1854–57 som Københavns første filantropiske boligprosjekt.
Øya Amager er i rask endring. Langs metrolinjen til naturområdet Vestamager bygges ut store arealer i den nye bydelen, Ørestad. Hit flytter bl.a. Danmarks Radio ut i et stort kompleks, og her ligger også flere avdelinger av Københavns Universitet, kjøpesenteret Field’s, forskjellige boligområder og mange store firmaer. Det er bl.a. nærheten til Kastrup Lufthavn og Øresundsbroen til Malmø, som gjør området attraktivt. På øyas øresundskyst ble i 2005 Amager Strandpark med kunstige klitter og sandstrander innviet.
Yderdistriktene dekker 2/3 av København kommunes areal, og omfatter både de ytre bydeler på Sjælland (Kongens Enghave, Valby, Vigerslev, Vanløse, Husum, Brønshøj, Utterslev, Emdrup) og på Amager (Amagerbro, Sundbyvester, Sundbyøster). Området består dels av villa- og småhusbebyggelse, dels av åpen blokkbebyggelse og dels av store industriområder, hovedsakelig utbygd etter 1900. Ved Bispebjerg i Emdrup ligger Grundtvigs Kirke (1921–40), som ligner en sengotisk landsbykirke, men er stor som en katedral. Fra Rådhuspladsen fører den brede Vesterbrogade (og Frederiksberg Allé) vestover mot Frederiksberg, som er helt omsluttet av København kommune, med Frederiksberg Have med Zoologisk Have og Frederiksberg Slot (nå krigsskole). Her er Københavns populære friluftsområde med teatre, revyscener og mange restauranter. I Frederiksberg er også Landbohøjskolen (opprettet 1856), det store sportspalasset K.B.-Hallen (1938) med plass for 8000 tilskuere, Radiohuset og sentrumsanlegget Falkonercentret (1958). Like sør for Frederiksberg ligger Carlsberg-bryggeriets store område; det meste av produksjonen er imidlertid flyttet til Østjylland.
Forstadskommunene omgir København i nord, vest og sørvest, og frem til den annen verdenskrig fikk villabebyggelsen bre seg planløst inn i byens nabokommuner. Siden 1947 har utbyggingen av Stor-København basert seg på den såkalte «Fingerplanen», hvis bærende idé er at byveksten i forstadskommunene skal konsentreres til et fåtall «fingrer» eller bybånd omkring en S-banelinje. Mellom fingrene skal det være kiler av åpent land. Fingerplanen har vært gjenstand for flere revisjoner og forandringer, men er stadig retningsgivende for utbyggingsmønsteret i Stor-København. De viktigste bybånd strekker seg (fra nord) mot Helsingør, Birkerød, Glaksaxe–Farum, Ballerup, Tåstrup og Køge Bugt. Forstadsområdene nord for København, langs Strandvejen og S-banen mot Helsingør, hører til de mest velstående i Stor-København og kalles gjerne «Gullkysten» eller «Whiskybæltet». Dette gjelder især Gentofte kommune med Hellerup, Charlottenlund og Klampenborg. Her ligger bl.a. Danmarks Akvarium, Dyrehaven og Dyrehavsbakken, Charlottenlund Slott og Eremitagen. Lenger mot nord, ved øresundskysten, ligger Vedbæk og Hørsholm, landets rikeste kommune. Forstedene vest og sørvest for København, bl.a. områdene langs Køge Bugt, er i større grad preget av sosial boligbebyggelse med en blanding av småhus- og høyhusområder og industri.
