Er din bærer forsikret?

Gjennom snart 17 år er det blitt til fleste store som voldsomme opplevelser i fjellene i Nepal – ikke minst det bærere og trekkinglag angår. Etter noen “stille” turer fra 1987 til 1992 våknet jeg bratt opp i 1993 på vei rundt om Manaslu. Her gikk vi direkte over fire, døde, frosset inne bærere i Larkya La passet 5.213 meter. Noen av dem halv i snøen, andre sittende som om de skuttet seg i kulden. En kjøkkengutt hadde i 1998 så slemmer hjerneødem at han var døden nær og bare overlevde ved rent hell. Og jeg kunne nevne flere eksempel, men i vår 2001 i Khumbu fikk jeg nok og må stille spørsmålet: “er din bære forsikre”?
Etter Larkya La i 1993 har mine bærere og trekkinglag være forsikre etter beste nepalskeste standard (som likevel saktens kunne være bedre). Dessuten er det adgang til legehjelp for familien til den ansette. Senere har jeg funnet ut av at det er de færreste firmaene i Nepal som rent faktisk har forsikringer for ansattene sine. Og dette kan, for mig at se, bare skje ved å legge presser på samarbeidspartneren sin.
Khumbu i april 2001 kom så igjen et sjokk og reaksjonen min var “nå kan det være nok”! På vei med en gruppe mot Everest base camper og Kala Pattar hadde vi en person med lungebetennelse i Pheriche. Han skulle bli fløyet ut med helikopter, da nedturen ville være for hard. Det lyder dramatisk, men var det ikke og hans eget versjon lyder da også slik “jeg må være den den friskeste, som noensinne er reddet ut av Khumbu”.
En time før helikopteret ankommer faller en bære sammen 100 meter fra Pheriche sykehus. Han blir
funnet av en nepaler og hjulpet til Dr. Allan på sykehuset. Diagnosen er klar: akutt lungeødem (happ) med 70 % vann i lungene. Han hadde fråde om munnen og hostet opp slim og blod. Etter Dr. Allans utsagn ville han ha vært død i løpet av et par timer uten redning. Etter medisinsk behandling, oksygen og opphold i trykktank (gamow bak). Han var blitt sendt ned fra Gorak Shep av et trekkinglag fra Regal Expeditions uten en hjelpende hånd (bære-venn eller kollega fra trekkinglaget) for ikke å snakke om penger til mat, litt lommepenger eller navn på Sirdar og leder av gruppen. altså etter prinsippet “fanden tar den bakerste”.
Han kom med helikopteret vår og i Kathmandu på Teaching Hospital og har det nå godt – men hadde fremdeles vært død uten dette lykkelige sammentreffet.
Ved ankomsten til Gorak Shep gikk jeg over til det Sveitsiske trekkinglag og fikk fatt i lederen. Denne var ingen ringere enn Dr. Oswald=?lz, berømt fjellklatrer og ekspedisjonslege for bl.a. Reinhold Messner (se Everest-Til verdens topp uten oksygenmaske). Hans første kommentar var ” at vi ikke skulle blande oss i gruppen sin at de ikke hadde sendt noen tilbake. Nåja kanskje en, men han hadde bare litt hodepine – samt at det ikke er publisert en eneste artikkel om høydesyke de siste 15 årene”?
I situasjonen forekom det ganske grotesk, men jeg måtte jo si det som det forholdt seg og at han kunne få ytterligere opplysninger på sykehuset i Pheriche. Slutt!
Hans totale mangel på moral og eventyrlige ansvarsflukt er, for meg, et skremmende eksempel på hvordan en del av
turismen fungerer i Nepal (og fleste andre u-land) – og det kan vi ganske simpelthen ikke være bekjent.
Inntil det blir lov må vi spørre oss selv: når vi har råd til å bruke fleste tusentall kroner på en reise til Nepal, har vi også råd til å ha våre bærere og trekkinglag forsikret.
Små foranstaltninger før du skal av sted:
Generell kan det bli sagt at jo lengre du skal vekk fra de mest besøkte områdene som Annapurna (64.000 trekkerer), Solu-Khumbu/Everest (26.000 vandrere) og Langtang-Helambu 12.000 vandrere) jo
bedre utstyr skal du ha til bærerne dine – herunder en forsikring. Der ute over kunne følgende retningslinjer være på plassen sin:
At din bære/bærere har nok tøy/utstyr med til å gå i høydene (eks. på Annapurna Rundt): fottøy, varm tøy, solbriller, lue, tepper etc.
At du ikke bare har med medisin til deg selv, men også til din bære/bærere
At en bære/bærere ikke blir fyrt pga. sykdom
Hvis en bære/bærere er syk at han så aldri blir sendt ned alene – eller uten penger til mat m.m.. Og at det har vært skikkelig
rådslagning og sykdommen før han blir sendt av sted.
Sørg for å ha båret/bærere som er vant til å gå i høydene, hvis du skal over 4.000 meter. En lavlænding fra eks. Pokhara
er like utsatt for høydesyke som deg selv.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *