Grenada, selvstendig stat i Karibia, De små Antiller, lengst sør blant Windward Islands, omfatter øya Grenada (310 km2) og de sørligste øyene i Grenadine Islands (34 km2) hvorav Carriacou og Petite Martinique er befolket. Grenada står for en stor andel av verdens muskatnøttproduksjon og kalles derfor «krydderøya».
Columbus passerte øya 1498 som første europeer. Fransk bosetning siden 1650. Britisk koloni siden 1783. Selvstyre fra 1967. Full uavhengighet innenfor Commonwealth fra 1974. Ble invadert av amerikanske styrker 1983 etter en periode med sterk uro.
Øya er av spanierne oppkalt etter den spanske byen Granada.
Grenada – natur, Øya Grenada er ca. 34 km nord–sør og 19 km øst–vest. Den er av vulkansk opprinnelse og domineres av en skogkledt sentralkjede med retning nordøst–sørvest. Høyeste punkt er Mount St. Catherine (840 moh.). Elvene har skåret seg dypt ned i det sentrale fjellmassivet. Det finnes en rekke utslokte vulkantopper og 2 store kratersjøer, Grand Etang og Lake Antoine. I nord og vest er kystlinjen høy og bratt. I øst og sør er den lavere med kystsletter, en rekke bukter og halvøyer samt flere små øyer. Carriacou som ligger ca. 30 km nordøst for Grenada, er mye lavere. Denne er 12 km lang og i gjennomsnitt 2,5 km bred, og er den største av Grenadine Islands. Petite Martinique ligger 5 km nordøst for Carriacou, og er sirkelformet med diameter på ca. 1,5 km.
Klima
Klimaet er av tropisk maritim type med temperaturer varierende med høyden. Middeltemperaturen for hele året i lavlandet er ca. 26 °C, med små årstids- og døgnvariasjoner. Nedbøren er rikelig med en årsnedbør på 1520 mm i St. George’s og 4060 mm i høylandet. Mest regn faller fra juni til november, og minst fra januar til april. Carriacou er på grunn av lave fjell betydelig tørrere med årsnedbør på 1000–1500 mm.
Planteliv
Grenada er grønn og frodig, regnskogen i innlandet er for en stor del hugd og erstattet av sekundærskoger eller plantasjer. På Carriacou er vegetasjonen lavere og mer tørkepreget med innslag av kaktus og akasie.
Grenada – dyreliv. Niringet beltedyr og noen få flaggermusarter er de eneste opprinnelige pattedyrene. Foruten husdyr er flere arter innført, bl.a. en pungrotte og gullhare (en gnager) fra Sør-Amerikas fastland og monamarekatt (en ape) fra Afrika. Brunpelikan, suler, mange terner, kolibrier og banansmett er vanlige fugler på Grenada. Krypdyrene omfatter bl.a. iguan og skilpadder.
Grenada – befolkning. Grenadas befolkning ble i 2004 beregnet til nær 90 000 hvorav de aller fleste på hovedøya. Ca. 5000 lever på Carriacou og 600 på Petite Martinique. Befolkningen er relativt ung, 35 % er under 15 år og kun 3,5 % er 65 år og over. Gjennomsnittlig levealder er 66 år for kvinner og 63 år for menn. Fødselsraten ligger på ca. 22 promille og dødsraten på ca. 7 promille, men på grunn av utvandring er befolkningsveksten svak, og i perioder har den gått tilbake.
Hovedvekten (82 %) av befolkningen har afrikansk bakgrunn. De øvrige er stort sett av blandet opprinnelse. De siste av de opprinnelige indianske innbyggerne skal ha begått kollektivt selvmord i 1651.
Grenada er forholdsvis tett befolket med ca. 259,7 per km2. I hovedstaden St. George’s bor det ca. 3900 innb. 2001.
Religion
53 % av befolkningen er katolsk og 14 % tilhører den anglikanske kirke. Ellers finnes en rekke protestantiske kirker og et bahai-senter.
Språk
Offisielt språk er engelsk. Talespråk er kreolsk basert på fransk og engelsk.
Grenada – næringsliv. Etter 1983 har Grenadas økonomiske politikk vært preget av liberalisering og vekt på markedsstyring. Landets økonomi er fortsatt i stor grad basert på jordbruket, men tjenesteytende næringer har fått økende betydning, og stod i 2002 for 70 % av landets BNP. Bl.a. har turistnæringen fått en økende betydning, og fra siste del av 1990-årene er det også satset på å få utenlandske banker og andre virksomheter til å etablere seg i landet.
Bruttonasjonalinntekt per innbygger lå i 2002 på 5000 USD. Arbeidsledigheten er konstant høy og økonomien er anstrengt med store underskudd på betalingsbalansen med utlandet. Landet er avhengig av lån og hjelp fra bl.a. Verdensbanken og Det internasjonale valutafond (IMF).
Landbruk, fiske
Landbruket og fiske omfatter ca. 10 % av BNP (2002) og sysselsetter 14 % av yrkesbefolkningen (2002). Grenada er verdens nest største produsent av muskatnøtt og muskatblomme (etter Indonesia). Andre viktige eksportprodukter er bananer og kakao, men produksjonen varierer fra år til år grunnet varierende værforhold og sykdommer. På slettene langs kysten dyrkes sukkerrør i mindre skala. Lime (sitron) dyrkes både på hovedøya Grenada og Carriacou, og på Carriacou også bomull. Resten av jordbruksarealet brukes til dyrking av en rekke sorter frukt og grønnsaker. Storfehold er viktig på Carriacou.
Fiske bidrog med ca. 7 % av eksportinntektene i 2002.
Industri
Industrien bidrog i 2002 med 6 % av BNP og sysselsatte drøyt 7 % av yrkesbefolkningen. Produksjonen omfatter lite annet enn bearbeiding og foredling av landbruksprodukter og produksjon av klær, krydderprodukter (bl.a. muskatolje) og elektroniske komponenter. Fiskeforedlingsindustri er under utbygging med japansk kapital.
Turisme
Turisme har lenge vært den raskest voksende delen av økonomien, men det har etter 2000 vært en nedgang i cruiseskipanløp. Naturskjønt landskap med hvite strender og fjellrikt innland med regnskog, samt en historisk interessant hovedstad er de viktigste årsakene til turistveksten. De fleste turistene kommer fra USA, Storbritannia og andre karibiske land.
Utenrikshandel
Eksportverdien omfatter kun 35 % av importverdien (2002). Muskatnøtt, bananer, rom og elektroniske produkter er blant de viktigste eksportvarene. Viktigste samhandelspartnere er USA, Storbritannia og Trinidag og Tobago.
Samferdsel
Veinettet er på totalt ca. 1100 km hvorav 2/3 er med fast dekke. Grenada har ingen jernbane. Internasjonal flyplass finnes ved Point Salines 10 km fra St. George’s sentrum. Det finnes en mindre lufthavn ved Lauriston på Carriacou. St. George’s er viktigste havneby. Kommunikasjonen mellom Grenada og Carriacou foregår med båt og fly.
Grenada – skole og utdanning. Det er obligatorisk og gratis skole for alle barn i alderen 6–14 år. Grenada har 7-årig barneskole, som begynner når barna er 5 år. Den videregående skolen er 5 + 2 år. Landet har teknisk skole, fiskerifagskole, lærerskole og en filial av Det vestindiske universitet. Grenada har et universitet, University of St. George, med utdanning i medisin og veterinærmedisin.
Grenada – forfatning og politisk system, rettsvesen. Siden uavhengigheten fra Storbritannia i 1974 har Grenada formelt vært en parlamentarisk-demokratisk enhetsstat og medlem av Commonwealth. Den britiske dronning er formelt statsoverhode. Hun er representert ved en generalguvernør. Lovgivende myndighet er lagt til et parlament bestående av et senat med 13 utnevnte medlemmer (10 nominert av statsministeren og tre av opposisjonslederen) og et representanthus med 15 medlemmer. De siste er valgt i allmenne valg fra enpersonskretser for inntil fem år. Stemmerettsalderen er 18 år. Utøvende myndighet er lagt til en regjering, som er ansvarlig overfor representanthuset. Statsministeren må være medlem av representanthuset. Landets politikk har vært preget av ustabilitet.
Rettsvesenet
Rettsvesenet administreres av den østkaribiske høyesterett med sete i St. Lucia, bestående av en høyeste rett og en appellrett. To av høyesterettsdommerne holder til i Grenada. Lokale magistratretter dømmer i første instans.
Grenada – historie. Grenada var opprinnelig bebodd av arawakindianere, men de ble drept eller fordrevet av krigerske karibindianere. Engelske kjøpmenn prøvde å grunnlegge en koloni i 1609, men indianerne tvang dem til å forlate øya. I 1650 grunnla så den franske guvernør på Martinique, som hadde kjøpt Grenada, en nybyggergrend i St. George’s. Øya kom under den franske krone i 1674 og var fransk koloni til 1762. Britisk koloni 1762–79 og 1783–1958. Medlem av Den vestindiske føderasjon 1958–62. Fra 1967 assosiert stat innenfor Commonwealth. Grenada fikk full selvstendighet 1974, og Eric Gairy fra Grenada United Labour Party (GULP) ble statsminister. Gairy hadde allerede i 30 år vært beryktet for korrupsjon og voldelig politikk, og samarbeidet med bl.a. Pinochets Chile. Opposisjonen utgjorde den Black Power-inspirerte New Jewel Movement (NJM) under ledelse av den unge advokaten Maurice Bishop, og New National Party (NNP), ledet av Herbert Blaize. New Jewel Movement utviklet seg til å bli svært innflytelsesrik ettersom misnøyen med Gairy vokste og NNP viste seg å være et svakt parti.
Revolusjonen
New Jewel Movement ble organisert som en fortropp hvor kontakten med befolkningen gikk via masseorganisasjoner. I 1978 opprettet NJM en sentralkomité etter leninistisk partistruktur. Lignende bevegelser fantes på mange av de karibiske øyene, men ingen steder oppnådde de tilsvarende popularitet som på Grenada. I mars 1979, mens Gairy besøkte USA, grep NJM makten og proklamerte revolusjon. Bishop innførte som ny statsminister en rekke reformer i jordbruket, fiskeriet, lønningssystemet og fagforeningene. Samtidig ble det lagt vekt på å bekjempe korrupsjon og analfabetisme. Revolusjonen vakte engstelse på flere av de andre småøyene i Karibia som var redde for at Bishop skulle styrke den radikale opposisjonen der. I USA økte bekymringen da Grenada opprettet samarbeid med Cuba, Sovjetunionen og DDR og ble medlem av gruppen for alliansefrie stater. Valgene lot vente på seg, og Cuba rustet opp Grenada for å være forberedt på invasjon. Kubansk assistanse til den delvis EF-finansierte byggingen av en ny flyplass ved Point Salines vakte ytterligere bekymringer i USA, som brøt de diplomatiske forbindelsene, gjorde sitt for å sabotere økonomien og la press på Vest-Europa for å avvikle utviklingshjelp til øya.
USAs invasjon
Problemene var merkbare og misnøyen økende i 1983, og Bishop selv befant seg i konflikt med den radikale fraksjonen i NJM. I september 1983 overtok visestatsministeren Bernard Coard som leder for partiet. Coard satte Bishop i husarrest ved hjelp av hæren som han kontrollerte sammen med general Hudson Austin. 19. oktober ble Bishop satt fri av flere tusen tilhengere og brakt til hærens hovedkvarter, Fort Rupert. Hæren angrep fortet og mange sivile omkom. Bishop og enkelte andre ministrer ble henrettet i borggården.
General Austin proklamerte det Revolusjonære Militærråd, men hærens opptreden de følgende dagene spredte frykt over hele øya, og verken Cuba eller Sovjetunionen ville støtte kuppmakerne. I denne situasjonen besluttet president Reagan å sende 6000 amerikanske soldater til øya, offisielt for å evakuere amerikanske medisinstudenter. Invasjonen ble legitimert med støtten fra de seks medlemslandene i Organisasjonen for østkaribiske stater (OECS), og det ble straks opprettet en midlertidig regjering ledet av guvernøren Paul Scoon, som på etterskudd offentliggjorde en anmodning om amerikansk militær aksjon. Invasjonsstyrkene møtte knapt noen motstand, men led likevel forholdsvis store tap. Internasjonalt ble aksjonen sterkt fordømt. Øyas befolkning var for en stor del lettet over å bli kvitt Coard og Austin. De ble 1987 dømt for drapet på Bishop.
En provisorisk regjering ble innsatt under ledelse av Nicholas Braithwaite og valg ble lovet året etter. Herbert Blaize (NNP) vant valget i 1984 hvor også restene av New Jewel Movement deltok. Grenada ble midtpunktet for amerikanske interesser i Karibia, og det som var oppnådd med fire års revolusjon var raskt forvandlet til det gamle igjen. USA finansierte fullføringen av den omstridte flyplassen i forsøk på å gjøre Grenada til turistmål for amerikanere. Amerikanske bedrifter ble oppmuntret til investeringer, og det ble ellers gitt betydelig økonomisk støtte fra USA. Likevel økte arbeidsløsheten; den var ved inngangen til 1990-årene på over 30 %. Et tiår senere var ledigheten kommet ned i 10 %, men nær en tredel av befolkningen levde fortsatt under fattigdomsgrensen. Grenada var på dette tidspunkt blant de karibiske landene som hadde raskest vekst i økonomien, med turistnæringen og oljeutvinning som viktige bidragsyter; bananproduksjon er et annet satsingsområde. Men også sårbarheten viste seg da orkanen «Ivan» i 2004 forårsaket den verste naturkatastrofen i manns minne; ni av ti bygninger på øya ble ødelagt. Turismeutbyggingen var på forhånd ansett å nærme seg tålegrensen for naturmiljøet. Den økonomiske støtten fra USA og Storbritannia er etter hvert kraftig redusert. Grenada har figurert på en internasjonal svarteliste for manglende innsats mot hvitvasking og annen økonomisk kriminalitet, men ble etter et målrettet arbeid strøket av listen i 2002.
Etter valget i 1990 overtok koalisjonen National Democratic Congress med Nicholas Braithwaite som statsminister. NNP gjenvant imidlertid makten ved valget i 1995, og ved valget i 1999 fikk partiet 62,4 % av stemmene og alle de 15 setene i nasjonalforsamlingen. Partiet vant en mer knepen seier i 2003-valget, med åtte mandater. Keith Claudius Mitchell fra NNP har vært statsminister siden 1995, med stabilitet og nasjonalt fellesskap som sin fremste målsetning. Ved inngangen til det nye hundreåret ble det nedsatt en sannhetskommisjon etter sørafrikansk modell, for å lege sårene etter revolusjonsperioden i 1970- og 1980-årene.
