Drikk rikelig med vann/brus. (IKKE for mye sprit). Reisestress kan best bli unngått, hvis du drikker rikelig vann, og evt. spiser salttabletter, hvis du har oppholdt deg i lengre tid i varmen.
Etter bare 2 1/2 ukes reise i Østen ankom jeg en særdeles tidlig morgenstund til Frankfurt direkte fra Hong Kong. Jeg konstaterde allerede i flya at jeg ikke hadde lyst til de anretningene som ble budt underveis. Jeg var blitt plassert ved vinduet, og hvis jeg skulle strekke bein m.v. skulle jeg hoppe borte over to medpassasjerer, som sov. Da jeg ikke ville risikere å vekke dem, bestemte jeg meg til å minimere veskeforbruket min.
Jeg hadde vært underveis fra Bangkok til Hong Kong, hvor det var ca. 1 times opphold før maskinen gikk til av Frankfurt. Altså først mot solen med en forskjell på noen tidssoner, hvoretter jeg ganske rask igjen fløy tilbake over de samme tidssonene – og tilogmed la til 7 tidssoner i alt.Det var dårlig planlegging, men det var nå de mulighetene, som reisebyrået hadde funnet på ellers utsolgte avganger tett under jul.
Søvn fikk jeg ikke rikelig av, men jeg blundet likevel.
Allerede ved utstigningen merket jeg en sær åndenød, eller liksom et tønnebånd ble spent mer og mer om brystet min. Vel ute av maskinen, ble jeg likevel dårligere og dårligere og kunne dårlig trekke været; kanskje derfor forsøkte jeg med noen dype “beroligende” puster. Men det gjorde tilsynelatende bare det onde verre. Armene mine med håndbagasjen følte som bly, en bagasjevogn var ikke i sikte. Jeg satte meg i det første setet, som var tomt og ville sitte og slappe av i de 2 timene før jeg skulle med SAS hjem til Danmark. Forbipasserender hadde kanskje nok sett at jeg var dårlig, for plutselig spurte en beroligende tysk stemme, om noe som var galt. Det var to tyske redningsmenn, som sto det. Jeg var besvimt.
Jeg ble straks kjørt til flyplassens sykestue – fikk tatt blodtrykk – forklarte smertene mine i brystet og pustebesværet min.
En innsprøyting med visstnok kalsium – og en maske med ren oksygenforsyning fikk meg likevel rask på høykant igjen. En vennlig lege utspurte meg om flyreisen min det jeg hadde spist og spesielt drukket!
Først under forklaringen min gikk det opp for meg, hvor strapadsere en slik flyvning også kan være, med hensyn til jetlag – og sett i med hensyn til underskudd på væskebalanse.
Det ble helt rikelig med veske på meg – og jeg ble snart etter “utskrevet” etter likevel å ha betalt så rikelig for behandlingen.
Vel tilbake i avgangshallen konstaterte jeg så at flya min til København var gått av. Billetten min var en av den slags økonomibilletter som ikke lot seg gjøre å endre på, sa personalet.
Jeg brukte igjen alle mine såkalte forhandlingstalenter inntil det gikk opp for henne at årsaken til at jeg ikke nådde maskinen min (hvor koffertene mine forøvrig var med om bord) var sykdom.
Så ble hun da helt “hysterisk” og ville slett ikke ha meg opp å fly …
Så var det at jeg igjen husket en god venns kloke ord: Fortell aldri andre allting. Behold alltid noe for deg selv. Den råd fulgte jeg – igjen – da jeg forsøkte å få billetten overtatt av Lufthansa.
Og jeg kom hjem til Oslo med Lufthansa – træt, men klart til å gjøre noe med væskebalansen i det deilige norske vannet!