Vi sto opp klokken tre om morgenen for å ta bussen den lange veien til Kairo – Cairo. For hva gjør man ikke for å få lov til å oppleve noen av verdens beste severdigheter? Vi fant bussen vår, kjørte til El Gouna og ventet nå på alle de andre bussene som skulle kjøre i samme konvoi. Det er nemlig slik at politien/militæret har bestemte avgangstider mellom byene for å unngå angrep på turister. Det kan være riktig mange kjøretøy i slik en konvoi, 70-80 busser er ikke unormalt. Underveis er det chckpoint og politien danner både for- og baktropp. I bussen vår var det også en bevæpnet vakt.
Vi kom etter hvert avsted, turen gikk opp langs kysten ut til Suez-kanalen og det var faktisk ikke særlig mye å se på. Midt ute i ingenting ligger Sahara Inn, et liten kafeteria hvor alle busser gjorde holdt, så turistene kunne spise sin tatt med frokost de hadde fått på hotellet sitt i Hurghada.
Det ble heldigvis en kort pause og snart var vi på vei igjen. Vi svingte mot vest og kjørte nå med ørken til alle sider. Plutselig røykte vi inn i en sandstorm, man kunne faktisk ikke se en hånd for seg, konvoien stoppet, men etter ca. 20 minutter var det verste der borte og vi kunne langsomt kjøre videre. Etter ca. syv timers kjøring var vi endelig framme i Kairo – Cairo, allerede i forstedene myldret det med liv, bl.a. så vi en dromedarflokk midt uten på gaten.
Cairo er med sine 19 millioner innbyggere Afrikas største by. Her er det et virvar av mennesker og alle ferdselsregler ser ut til å være trådd ut av kraft. Nilen løper like gjennom byen, og selv om det også er her det bor flest mennesker giver den Kairo – Cairo litt luft. Byen kan være vanskelig å finne rundt i, og man skal like vende seg til å kaste seg fryktløst ut i trafikken. Men følg de lokale, så skal det nok gå. I det sentrale Cairo er det gode shoppingmuligheter og det er også her man finner de store internasjonale hotellene.
Vi kjørte direkte til Citadellet, et borgsystem bygget av Saladin i 1176 som skulle beskytte Cairos soldater mot korsridderne. Området består av mange moskeer, palass og portaler, de fleste av dem vakkert dekorert med tre- og marmorarbeid. Frem til 1800-tallet var citadellet hjem for de fleste egyptiske herskerne. Hodeattraksjonen er den enorme Muhammed Ali moske (eller Alabaster moske) med de to 84 M-en høye minaretene. Moskeen har en svært pen gård og hvis du har skuldre og kne dekket til kan du også komme inn i moskeen. Fra Citadellet har man en fantastisk utsikt over Cairo hvis været er godt. Entre til Citadellet ca. 40 kr.. Det er tillatt å fotografere.
Citadellet og Muhammed Ali moske ligger i det islamske Kairo – Cairo, vi kjørte mot nord for å besøke Det Egyptisk Museum, her finnes verdens største samling av egyptiske kulturgjenstander. Museet består av to etasjer og første etasjen er en god blanding av forskjellige statuetter, kister, relieff og tavler. Øverste etasje er for en stor dels vedkommende tilegnet faraoen Tutankamon. Graven hans ble som den eneste funnet nesten uberørt i Kongenes dal, og det man fant kan sees her. Det er mange pene ting, bl.a. en sal med gullfunn, inklusive den fantastiske og berømte gullmasken. På øverste etasje ligger også et mumierom som mot ekstra betaling kan bli besøkt. Entre til Det Egyptisk Museum koster 40 kr.. Fotobilletter koster ekstra: 40 kr. for vanl. kamera (blitser og stativ må ikke bli benyttet) og 200 kr. for videokamera (stativ må ikke bli benyttet). Hvis du ikke har kjøpt fotobillett så la være med å ta med kamera, som er omfattende sjekker av vesker ved inngangen.
Henad ettermiddagen forlot vi museet og gikk en tur rundt i byen, det var overraskende at helt vanlige mennesker gikk borte til oss og ba om penger. Bakshish, drikkepenger, ble de ved med å si jeg er ikke helt klar over om de virkelig forventet at vi ville gi dem noe. Vi fant en liten kafe og fikk litt at drikker før turen gikk til hotellet hvor vi skulle overnatte.
Vi hadde da gjerne spart litt på vår tur til Kairo – Cairo og innlosjert oss på et mindre fint hotell. Men vi ble kjørt til Le Meridien Pyramids, et flott hotell som bare lå et steinkast fra pyramidene. Det var deilig å få et bad etter den lange dagen og innen kveldsmaten nådde vi like å nyte en kald Sakkara på terrassen vår som lå rett ut til den innbydende svømmebassenget
Frokosten var et kapittel for seg på dette hotellet, her var faktisk alt det man kunne tenke seg. Her bodde en del japanere så det var naturligvis også sushi. Det hoppet vi over og gikk i stedet ut for å finne sjåføren vår, i dag var turens høydepunkt, vi skulle nemlig se de berømte pyramidene.
Det tok bare kort tid å kjøre til Gizaplatået og man forstår godt hvorfor disse forunderlige bygningsverkene til stadighet undre og imponere mennesker verden over. Men først skulle de vanlige selgerne like bli overstått, de var temmelig påtrengende og på drommedarryg fulgte de etter oss for å tilby kleder, postkort osv.. Det er en stor opplevelse å stå foran pyramidene, hver stein er faktisk like høy som et gjennomsnittsmenneske, utrolig at de har fått bakset over to millioner stein til området og til og med fått dem plassert ovenpå hverandre i den rette vinkelen.
Keops-pyramiden er den største og måler i dag 137 M-er. Den har vært større, et par lag steinblokker er fjernet og er bl.a. brukt til å bygge Citadellet i 1100-tallet. Det er mulig å komme inn i Keops-pyramiden mot en merbetaling på ca. 80 kr.. Det skulle vi selvfølgelig prøve, innenfor går man ad en lang mørk korridor og når først en gang ned til dronningekammeret. Et litt misvisende navn, da det aldri har ligget en dronning her. Vi gikk videre og kom borte til en lang gang som nå gikk oppover. Flere steder var det trapper og til sist nådde vi endelig gravkammeret. Det sto et gammel sarkofag som ikke var originalt, men satt inn senere for syns skyld.
Pyramidene ble bygget ca. år 2500 f.kr. som gravplass for faraoene, Keops-pyramiden var den første som ble bygget og deretter kom pyramiden til Keops sønn, Khefren. Denne pyramide er nesten like høy som Keops og har øverst fremdeles den originale glatte kalkssteinbekledningen. Det er også mulig å komme inn i Khefren pyramide når Keops er lukket. Merk at det koster ca. 40 kr. å ta med kamera inn i pyramiden og 200 kr. for videokamera, blitser må ikke bli benyttet. Dessverre kan man i perioder være uheldig at begge pyramider er lukket for besøkender. Den siste og mye mindre pyramiden er Mykerinos-pyramiden. Mykerinos var Khefrens sønn og man mener at han døde i en tidlig alder og derfor ikke nådde å bygge en pyramide som var på størrelse med Keops og Khefren. Hver kveld er det lyder- og lysshow ved pyramidene i Giza. Daglig er det 3 forestillinger og det første er som regel på engelsk. Det starter klokken 18.30 om vinteren og 20.30 om sommeren. Entréprisa er ca. 44 egyptiske pund.
Vi kom ut av pyramiden igjen og gikk nå litt rundt i området, rask kom vi til den berømte Sfinx, et bygningsverk som er inngjerdet av like mye mystikk som pyramidene. Man diskuterer fremdeles vår gammel den egentlig er, de fleste er likevel av den meningen at den er på alder med pyramidene, men det er også dem det sikre på at den er over 10000 år gammel. Det sies også at det faktisk har stått to Sfinxer og det er fremdeles ingen som vet om det er noe inne i den som er tilbake, og i givet fald hva. Sfinxen er 75 meter lang og flere steder temmelig forkommen. Den er umidelbart plassert slik at den ligger som beskytter av Khefren-pyramiden, men om det også har vært funksjonen dens bli ikke visst.
Etter litt lunsj, som vi tok på inn en hyggelig restaurant ved Nilens bredd inne i Kairo – Cairo, kom vi forbi ett av de fleste papyrus-instituttene hvor man kan se hvordan papiret og de fleste flott maleri på dem blir til.
Sent nådde vi tilbake til hotellet vårt og det var godt med et bad. Kveldsmaten ble tatt ikke inn så langt fra hotellet hvor vi også tilbrakte kvelden. Her var det vi vitner til et overdådig bryllup, det så ut som om at det var en av byens bedre stilte borgere som skulle ha avsatt datteren sin. Det var ikke spart på noe, gjestene hadde på det fineste tøyen og det ble spilt musikk og danset. Det minnet faktisk en del om den måten vi holder bryllup på og så likevel ikke, det var artig å se hvor atskilte menn og kvinner var det meste av kvelden.
Dagen etter var det tid til den store shoppingturen, vi dro til Khan el-Khalili, denne basaren var tidligere kjent som den tyrkiske basaren men etter som det kom vanlige suvenirer på hyllene begynte turistene å dukke opp. Det kan bli kjøpt stort sett alt i Khan el-Khalili, bl.a. lær, gull, sølv, vannpiper, papyrer, glass osv.. Vi gikk over på den andre siden av den traffikerde veien og inn i den lokale basaren, det viste seg å være en god ide. Her er det et fantastisk liv og det blir handlet intenst i de smale gatene. Både selgerne i Khan el-Khalili basar og dem utenfor på Al-Hussein Square kan være svært påtrengende.
Etter basaren gikk turen nå tilbake til Hurghada ad samme vei som vi kom og i samme slags konvoi med atskillige busser beskyttet av militæret og politien. Det hadde vært noen fantastiske dager i Cairo som jeg gjerne vender tilbake til.
LITT INFO
I Hurghada (og Sharm el-Sheikh) kan man lett kjøpe pakketurer av forskjellige dagers varighet til Kairo – Cairo, det er verdt å se etter lokale tilbud fremfor reisebyråenes. Det blir også tilbudt 1-dag turer, men det er etter min mening altfor stressende å kjøre helt til Cairo og tilbake på en enkelt dag. Dessuten når man heller ikke å snuse litt av storbyens fantastiske atmosfære inn. Ta gjerne med en lun genser, været i Cairo er ofte svært forskjellig fra været i Hurghada, som regel litt kaldere i vintermånedene.
