310 KM nord for Agadir ligger Marrakech, en av Nordafrikas peneste og mest interessante byer. De rosafargede husene gjør byen til et helt spesielt syn og beliggenheten ved foten av de snøkledte Atlasfjellene gjør opplevelsen unik. Når man likevel er i Agadir er det nesten et must å besøke Marrakech, en helt annen verden med all den mystikken som Arabia og Nordafrika kan by på.
Vi kjøpte en tur til byen hos en lokal operatør, det tok ca. fire timer å kjøre dit fra Agadir og underveis kommer man forbi små søvninge byer med røde leirehus som alle ligner hverandre. Landskapet er pent, oaser, daddelpalmer og etter som man når Marrakech også svært fjellrikt. Vi ankom sent på ettermiddagen, et perfekt tidspunkt, for solnedgangen i byen er utrolig pen. Vi kjørte direkte til Djemaa el-Fna, den store plassen som kan ta pusten fra de fleste.
Hver dag møtes tusenvis av mennesker på denne plassen og de gjør alle et forsøk på å lokke et par dirham fra de besøkendene. Det hel kulminerer under hen kveld hvor plassen er proppet med matboder som selger sauehjerner, snegler og varm harissa-suppe for 1 dirham. I et kaos blander spåkoner, slangetemmere, akrobater, tannudtrækkerer, dansere, spellemenn, helbrederer og tiggere seg i et inferno av bråk. Rundt om plassen ligger en del restauranter og kafeer, flere med takterrasse hvorfra man har en fin utsikt over begivenhetene. Djemaa el-Fna er faktisk umulig å beskrive, det skal sees, men et er sikkert: man får en opplevelse for liv! Her skjer hele tiden noe, faktisk aner man ikke hvor man skal se hen, det er utrolig intenst.
Det var vanskelig å løsrive seg fra denne fantastiske plassen, men sent dro vi hjem på hotellet og nådde like at få litt å spise før det var sengetid. Hotellet vi bodde på var ganske utmerket, ikke særlig stort, men vi skulle jo også bare sove det.
Marrakech ble grunnlagt i 1062 av almoravidene, men de fikk bare kort tid som herskere, faktisk hadde man de neste 600 årene en del forskjellige makthavere. I 1520 er det saadierene som overtar Marrakech og gjør den til hovedstad igjen og som sådan fungerte den inntil 1668, men byen har sammen med Rabatt, Meknés og Fés en særlig plass i landets historie som en av Marokkos hovedsteder. I dag bor det ca. 800000 i byen og mange steder skiller den seg ikke vesentlig fra andre byer i området. Men innenfor i medinaen, omkranset av den 12 KM-ene lange bymuren, åpner seg en helt annen verden.
Det var tidelig opp, dagen skulle bli brukt til en tur rundt til byens severdigheter. Vi startet ved Koutoubia-moskeen som med den 67 meterne høye minareten er byens jærtegn. Det er bare muslimer som må komme inn i moskeen men en tur i den pene omkringliggende hagen er også verdier å ta med.
Vi gikk de ca. 500 meter til Djemaa el-Fna, for her starter byens souk som i den graden er imponerende. 4000 butikker skulle være samlet her i smale, kronglete gater. Souken er delt opp i små kvarter med f.eks. keramikk, lær, messing, sølv, tøy, farger, jern osv.. Flere steder kan man se varene bli til i de små verkstedene, en fin opplevelse. Man blir lett vekk i souken, umiddelbar er det ikke noe å peile etter så det er virkelig om å ha stedsansen i orden når man har forvillet seg inn i de kronglete gatene. Selgerne kan være temmelig påtrengende og ikke sjelden tilbyr unge menn seg som guider i souken. De kan være vanskelige å komme av med, men vil man gjerne se det hel og være sikker på å komme ut igjen kan det være en god hjelp.
Inne i Souken besøkte vi den flott moskeen Ali Ben Youssef som er den eldste i byen. Også her er det bare adgang for muslimer, men like ved siden av ligger Ben Youssef medersaen, en gammel koranskole hvor man kan få et godt innblikk i livet dengang de opp til 800 elever ble undervist her, merk de svært pene utsmykkingene. Henad ettermiddagen fant vi vei ut av souken og tok derfter hen i ett av byens pene hageanlegg for å nyte stillheten blant pene planter og blomster.
Etter et bad på hotellet tok vi om kvelden tilbake til Djemaa el-Fna og videre inn i souken for å spise i et gammelt palass. Det var nærest en stor sal og langs den ene veggen satt en flokk musikere og spilte typisk arabisk musikk. Restauranten var svært gjennomført, utrolig flott utsmykket med kunst og gamle effekter. Vi satt i store sofaer, nesten nede på gulvet og nøt den gode Marrokanske maten. Senere var det underholdning i form av magedans, en spansk turist hoppet ut på gulvet for å danse med, jeg vet ikke om han var småfull eller bare i godt humør, men det var ihvertfall hyle morsomt. Det ble sent før vi nådde ut av palasset og souken for deretter å gå en tur rundt på Djemaa el-Fna som fremdeles var like imponerende.
Dagen etter var det tid til å ta tilbake til Agadir, men innen da gikk vi en tur ad den lange gågata Rue Riad Zitoun el-Kedim som løper like sør for Djemaa el-Fna. Gaden er en populær handlegate med nye forretninger og er nærest en total motsetning til det middelalderske inntrykket man får på Djemaa el-Fna. Når man helt ned til enden av Rue Riad Zitoun el-Kedim støter man like inn i Badi-palasset som i dag bare er ruiner. Palasset er bygget i 1500-tallet og var i sin tid fantastisk flott, dekket av marmor. Badi-palasset ligger like ved det jødiske kvarteret, Mellah, hvor man også finner Bahia-palasset, bygget i andalusisk stil. Her gikk vi innenfor og så et glimrende eksempel på en Riad, et gammelt arabisk hus med gård, fontainer og fire tilstøtende rommer, et til hver av eierens hustruer. Palasset har mange fine gårdshager og rommer med pen utsmykking. Både Badi-og Bahiapaldset har åpent fra ca. 8.30-11.45 og igjen fra 14.30-17.45. Entre ca. 20 dirham.
Vi fant bussen vår og kjørte nå mot Agadir, det hadde vært noen fantastiske dager i Marrakech som på tross av størrelsen sin virker lys og åpen på grunn av de lave husene.
LITT INFO
Man kommer lettest rundt i Marrakech med de små kremfargede petit-taxiene, det koster 5-10 dirham for en tur i bymrådet. Byen har alle former for overnattingsmuligheter, de større og mer exclusive hotell ligger nesten alle utenfor medinaen i områdene Hivernage og Gueliz. Reiser man på lavbudsjett kan man finne enkle rommer for ca. 150 dirham i medinaen. Marrakech har bussruter til de fleste byene, f.eks. Agadir, Fés og Essaouira. Den store busstasjonen ligger like utenfor bymuren på Bab Doukhala.