Mauritius, øyrike i Indiske hav; selvstendig stat innenfor Samveldet i 1968; republikk fra 1992. Landet omfatter foruten øya Mauritius også den lille vulkanøya Rodrigues, de to Agalega-øyene og St. Brandon-øyene. Chagos Archipelago, som tidligere var underlagt Mauritius, ble overført til British Indian Ocean Territory i 1965, Mauritius har gjentatte ganger krevd å få territoriet tilbakeført. Landet har en etnisk meget sammensatt befolkning med sterkt indisk innslag.
Mauritius var fransk koloni 1715–1810, britisk koloni 1810–1968, da landet fikk fullt selvstyre. Mauritius er ett av svært få afrikanske land som har beholdt en ubrutt tradisjon med flerpartidemokrati siden selvstendigheten. Ikke desto mindre har det vært omskiftelige politiske konstellasjoner på øya.
Nederlandske kolonister som slo seg ned på den ubebodde øya i 1598, gav den navn etter Maurits av Nassau, prins av Oranien (1567–1625), stattholderen i den nederlandske republikk.
Mauritius – forfatning og politisk system, rettsvesen. Etter forfatningen av 1992 er Mauritius en parlamentarisk demokratisk republikk og enhetsstat. Statsoverhode er en president valgt av nasjonalforsamlingen for fem år. Hans funksjoner er primært formelle. Utøvende makt er lagt til statsministeren og regjeringen. Disse er ansvarlige overfor nasjonalforsamlingen, som velges for fem år. Forsamlingen omfatter en president, 62 representanter valgt i allmenne valg og inntil åtte øvrige representanter; disse blir utnevnt av en valgkommisjon for å sikre en etnisk og regional balanse i forsamlingen. Riksadvokaten har også sete i forsamlingen, hvis han ikke er valgt på ordinært vis.
Administrativt
Administrativt er landet inndelt i ni distrikter og tre avhengige områder.
Rettsvesenet
Rettsvesenet bygger både på fransk og engelsk rett. Domstolene omfatter høyesterett, en sivil- og en strafferettslig appelldomstol (der høyesteretts dommere sitter), en domstol på mellomnivå, en industriell rett og ti distriktsretter. I noen saker kan appeller bringes inn for den judisielle komité i det britiske Privy Council.
Klima
Mauritius har et subtropisk, maritimt klima, dominert av sørøstpassaten og det ekvatoriale regnbeltet, som i januar–februar ligger lengst sør for ekvator. På øyene Mauritius og Rodrigues har juli og august den laveste middeltemperatur med 21–22 °C, høyest middel har januar og februar med 26–27 °C. Det faller regn hele året, minst i september–oktober, mest i mars–april. Årsnedbøren er stort sett 1000–3000 mm, mest i høytliggende strøk mot sørøst, minst i regnskyggene i nordvest.
På øyene nærmere ekvator er middeltemperaturen 25–27 °C med liten årlig variasjon, men varmest mars–april. Mest nedbør i januar, minst i juni/juli. Tropiske stormer, som opptrer hyppigst i januar–mars, kan år om annet forårsake store ødeleggelser.
Mauritius – geologi og landformer. Mauritius er en vulkansk øy og er omgitt av et korallrev. I en krans innenfor kysten står forrevne fjelltopper som rester av eldre vulkanisme, mens den kuppelformede, sentrale delen består av basaltlag fra tertiær- og kvartærtiden. De høyeste toppene er Piton de la Petite Rivière Norte (828 moh.) i sørvest, og Piéter Both (820 moh.) innenfor Port Louis i nord.
Mauritius – befolkning. Folketallet ble i 2005 beregnet til 1 230 600. Ca. 95 % av befolkningen bor på hovedøya Mauritius. 36 500 bodde samme år på Rodrigues. Befolkningstettheten (603,2 per km2) er blant de høyeste i verden. Tilveksten (1,1 % per år, 1993–2003) er forholdsvis moderat, både som følge av emigrasjon og (siden slutten av 1970-årene) synkende fødselstall.
Øya har ingen urbefolkning, og alle innbyggerne er innvandret etter 1600, storparten etter 1835. Henimot 70 % er av indisk avstamning, og hinduismen er det største trossamfunn. 27 % er kreoler av fransk-indisk eller fransk-afrikansk herkomst. I tillegg finnes mindre grupper av europeere, vesentlig franskmenn, og kinesere. 42 % av befolkningen bor i byer. Største by er hovedstaden Port Louis.
Religion
Av befolkningen er 51 % hinduer, 16,6 % muslimer (hovedsakelig pakistanske innflyttere), 31,3 % kristne (derav 3 % protestanter, resten katolikker) og 0,6 % buddhister.
Språk
Engelsk er offisielt språk. De ulike etniske gruppene taler sine språk (hindi, urdu, kinesisk). Som lingua franca tjener et franskbasert kreolspråk.
Mauritius – samferdsel. Mauritius har et velutbygd samferdselsnett, og har ca. 2000 km veier, så godt som alle asfaltert. En jernbanelinje mellom Curepipe og Port Louis ble prosjektert tidlig på 2000-tallet. Den største havnen, Port Louis, ble modernisert i 1990-årene. Det er en internasjonal flyhavn på Plaisance.
Mauritius har fra 1990-årene satset mye på telekommunikasjon og IKT, ikke bare for sine egne kommunikasjoner, men som et økonomisk satsingsområde, med bl.a. etablering av en teknologisone i Ebène. En undervannskabel for telekommunikasjoner mellom Sør-Afrika og India, med Mauritius som et mellompunkt, var lagt i 2000.
Mauritius – skole og utdanning. Det er obligatorisk skolegang i sju år for barn mellom 5 og 12 år. Grunnskolen er 6-årig. Den videregående skolen er 7-årig (3 + 4 år). Både grunn- og videregående skole er gratis. Ca. 93 % av barna tar grunnskole, og ca. 62 % av de unge går i videregående skole. Det er to universiteter i Mauritius samt flere høyskoler. Analfabetismen blant den voksne befolkningen er etter UNESCOs beregninger 2001 på 25 %.
Mauritius – historie. Kolonitid. Mauritius var kjent av arabiske og malayiske sjøfarere fra ca. 1000 e.Kr., og øya hadde sannsynligvis ingen opprinnelig befolkning. Portugisiske sjøfarere besøkte øya på 1500-tallet, men slo seg ikke ned. Den første europeiske kolonisering kom med nederlenderne 1598–1710, som gav øya navnet Mauritius, og i to perioder søkte å etablere faste bosettinger. 1712 tok Det franske østasiaselskap over øya, som de kalte Île de France. På 1700-tallet bygde franske kolonister ut en plantasjeøkonomi med sukker som det viktigste produktet og med slaver fra Øst-Afrika og Madagaskar som arbeidskraft. Øya var fransk koloni fra 1715, men ble okkupert av Storbritannia 1810 og ble formelt en britisk koloni 1814. Etter at slaveriet ble opphevet i 1835 ble hovedtyngden av arbeiderne importert fra India, og fortsatt er størstedelen av øyas befolkning av indisk herkomst.
Det første politiske parti på Mauritius ble stiftet i 1936 – Mauritius Labour Party (MLP). Det gikk inn for utvidet stemmerett og reformering av arbeidslovgivningen, og bygde opp en basis i arbeiderklassen på øya. I 1947 ble en ny grunnlov innført, med en folkevalgt forsamling og utvidet stemmerett, og de første valg ble avholdt 1948, vunnet av MLP. Under ledelse av Seewoosagur Ramgoolam vant MLP også de følgende valg, men i konkurranse med Parti mauricien (PM), som søkte å bryte den politiske dominansen til det indiske flertallet. En form for indre selvstyre ble innført 1964, og valg forut for selvstendigheten avholdt 1967. En gruppering ledet av MLP fikk flertall; 44 % av befolkningen støttet partier som gikk imot selvstendighet. Januar 1968 kom det til opptøyer over selvstendighetsspørsmålet, og 25 mennesker ble drept, hvoretter unntakstilstand ble innført og britiske tropper satt inn.
Selvstendighet. 12. mars 1968 ble Mauritius selvstendig stat innen Det britiske samvelde, med Ramgoolam som landets første statsminister og leder av en MLP-ledet koalisjonsregjering.
Mauritius er en av ytterst få afrikanske stater som har bevart både et sivilt styresett og flerpartisystem helt siden selvstendigheten. Dette tilskrives ikke minst utstrakt toleranse for politiske meninger – og et valgsystem som sikrer at de forskjellige etniske grupper blir representert i parlamentet. Det politiske bildet har først og fremst vært preget av hyppig omskiftelige parti- og personkonstellasjoner, snarere enn partipolitisk stabilitet. Etter selvstendigheten kom den fremste opposisjonen mot Ramgoolam fra det radikale Mouvement Militant Mauricien (MMM), ledet av Paul Bérenger. Ved valgene i 1982 inngikk MMM i en allianse med Parti Socialiste Mauricien (PSM), som vant et klart flertall, hvorpå Aneerood Jugnauth ble statsminister, Bérenger finansminister. Jugnauth dannet 1983 et nytt parti, Mouvement Socialiste Militant (MSM). Et forslag om å gjøre Mauritius til republikk ble nedstemt 1983, men etter en grunnlovsendring ble republikken innført 1991, dog innenfor Commonwealth.
Etter valget 1995 ble Jugnauth etterfulgt som statsminister av MLP-lederen Navin Ramgoolam – den andre fredelige overdragelse av makten til opposisjonen siden selvstendigheten. Etter valget 2000 kom Jugnauth tilbake som statsminister, med Bérenger som visestatsminister og finansminister, basert på valgsamarbeid denne gang mellom MSM og MMM. I henhold til avtalen mellom de to partiene overtok Bérenger statsministerstillingen 2003. Dette var også første gang denne ble holdt av en person som ikke tilhørte den indiske/hinduistiske delen av befolkningen; Bérenger er av fransk avstamming. Ved valget 2005 kom Navin Ramgoolam tilbake til makten.
Omfattende opptøyer brøt ut 1999, med fire omkomne og betydelige materielle ødeleggelser som følge, etter at en populær sanger døde i arresten etter en demonstrasjon for å legalisere marihuana. Opprøret, det mest alvorlige på tre tiår, ble ansett for å være utslaget av sosiale spenninger i det mauritiske samfunnet.
Utenrikspolitikk. Beliggende i Indiske hav er Mauritius både kulturelt og økonomisk i skjæringspunktet mellom de to verdensdeler. Politisk tilhører Mauritius Afrika og er medlem av Den afrikanske union (AU), men mye av den økonomiske kontakten er rettet østover. Mauritius har ført en alliansefri utenrikspolitikk, med nærmest tilknytning til Afrika, men også med kontakter til Europa og Asia. Stiftelsen av organisasjonen Indian Ocean Rim Association for Regional Cooperation (IORARC) – nettopp på Mauritius – i 1997 understreker landets spesielle bakgrunn og beliggenhet. IORARC skal styrke samarbeidet mellom stater på begge sider av Indiske hav. Sekretariatet for den 19 medlemmer store organisasjonen ble 2000 etablert i Port-Louis. Samtidig har Mauritius knyttet nære bånd til det sørlige Afrika og ble 1995 opptatt som medlem i samarbeidsorganisasjonen Southern African Development Community (SADC).
Mauritius har vært en drivkraft i samarbeidet mellom statene også i Indiske hav. Mye av utenrikspolitikken har vært konsentrert om å gjenvinne suvereniteten over Diego Garcia-atollen (i Chagos Archipelago), som før selvstendigheten ble utskilt og innlemmet i British Indian Ocean Territory. Det ble siden utleid til USA, som senere har bygd en militærbase på atollen. Mauritius fikk 2000 medhold i en britisk rett i at bortvisingen av de 2000 innbyggerne var ulovlig; alle innbyggerene ble flyttet til Mauritius og Seychellene for å gi plass for militærbasen.
