Nepal står i et strukturelt vadested, men midt i landets verste krise med politisk kaos kommer det små turistmessige lyspunkter, som dessverre ikke har fått den omtalen som rimelig er.
Jeg var i sommer 2003 til en konferanse om Himalaya økoturisme og turismens utvikling arrangert av Trekking Agents Association Nepal, TAAN. Det kom atskillige forslag på borden, både rent strukturelt omkring hvem som skal ha noe som oppgaver og hvordan man unngår at det blir gjort dobbel. Hvordan inntektene blir fordelt mer likelig, kulturell årvåkenhet, hensyntaken til nærmiljø osv.. Men en av de største diskusjonene var de nyåpnet trekkingområdene og hvordan det skal bli administrert – og hvordan man overhodet får turisme det ut. Uten å komme nærere inn på konferansen vil jeg her ganske nevne de nye områdene og de mulighetene det kanskje medfører.
Tiltrengt tiltak
Tiltaket har vært underveis i årevis, men er først nå modnet i turistdepartementet, kanskje grunnet den sterkt falne turismeinntekten siden julaften 1999.
For å beskrive tilstanden i trekkingindustrien, som bare dekker omkring 30 % av Nepals besøkende, kommer her litt statistikk:
Det var knapp 90.000 trekkerer i år 2000. Denne tall falt til 66.000 i 2001 og ytterligere til 40.000 i 2002. Trenden fortsatte de første månedene av 2003, tross som har vært god stigning i antallet av turister siden mars.
Et godt eksempel er Everestområdet, som er ett av kraftsentra i Nepals trekkingindustri. Her var 23.000 trekkerer i 2000 (samme antall som på Kilimanjaro) og bare 13.800 i år 2002.
Før så populære områder som Jiri til Lukla og Phaplu i det sørlige Solu er stort sett ørkenlagt; det kommer ikke en turist.
Det er folks levebrød vi snakker – og fleste menneskers. Hele Vejen ned gjennom turismens næringskjede gjør det voldsomt ondt, noe som skjerper problemene. Spesielt hos bærerne, som er arbeidsløse i hopetall. Og for å gjøre ondt verre blir de samtidig tvangskrevet inn til å arbeide for maoistene – og deretter forfulgt av politi og militær. Men også transportsektoren, matvareindustrien og bøndene mister penger. Det så lovende ut fra mars og fram i september/oktober, men tendensen er igjen synkende, om enn heldigvis ikke til samme nivå som i starten av året.
De nye områdene
Områdene som nå er åpnet for trekking strekker seg fra vest til øst og dekker noen av Nepals mest interessante områder, hvor man kan kombinere nytt og gammelt.
oj Darchula på vestgrensen til India. Her ligger Byash Himal med fjellene Api og Saipal samt det tidligere så berømte Tinker La.
oj Limi og Nalakankar Himal i Nepals nordvestligste del på grensen til Mt. Kailash.
oj Narr og Phu, det gamle karavanelandet mot Tibet nord for Pisang og øst for Mustang
oj Khumbu nord for Thame opp mot Nangpa La samt Renjo La, passet som fører til Gokyo
oj Sankuwasava med herlighetene Kimathanka, Chepuwa, Hatiya og Topke Gola
oj Kanchenjunga med Walungchung Gola og salthandelskaravanebyerene som ligger opp mot grensen til Tibet
Kort sagt, noen store brak av steder, som fin kan bli kombinert med mer klassiske trekkingturer, hvis det er ønsket. Enesde krav er at man er på organisert trekkingtur.
Så kritt skoene, snør lissene og kom av sted, både det klassiske Nepal og de helt nyåpnet områdene ligger og venter. Like så gjør Nepalerne.
Reis i hele verden
