Ravenna er en gammel by med en ung atmosfære. Du vil kunne sitte i timevis på byens fortryllende, lille Piazza del Popolo og betrakte folkelivet, for deretter å begi deg rundt i de gamle gatene med de elegante forretningene, gode restauranter og hyggelige kaféer. Den indre byen har sitt eget tempo for her har biler ingen adgang, bare fotgjengere og syklister.
Kulturell verdensarv
Ravenna er en liten perle sør for Venezia. Byen står på UNESCOs liste over verdenskulturarv, ikke fordi det er en bedårende liten by, men fordi den har noen unike mosaikke, som er en omvei verdt for å oppleve. Ingen andre steder i Europa kan man se så vel bevarte og vakre mosaikker fra det 5. og 6. århundret. Det er som å trå inn i gyldne rom fra en fjern fortid, da Ravenna var en del av det romerske og senere det bysantinske riket.
Allerede keiser Augustus forsto byens strategiske posisjon i en lagune som var vanskelig å angripe, og han lot oppføre en militær base. I de følgende århundrene var byen bare en vanlig provinsby i Romerriket, men da kristendommen ble offisiell statsreligion i 313, og den nye keiseren Konstantin omvendte seg til kristendommen, innebar det begynnelsen til enden for Romerriket.
Kirken hadde triumfert og den skulle til å finne en ny form. Den ønsket ikke å bruke de greske eller romerske templene som modeller for kirkerom, for der kunne folket ikke forsamles. Dessuten var det ikke det ytterste, men det indre som var viktig. Man valgte basilikaen som var velegnet til store forsamlinger. Nå skulle man spre bibelens budskap til de nye troende, det var analfabeter, og derfor måtte man illustrere, lage utsmykkinger som kom til å fungere som noen slags tegneserier. Arkitektur og bilder skulle skape en symbolverden, det jordiske livet på den ene side, og det evige etter døden på den annen.
Kunstnerisk høydepunkt
Romerriket ble delt i en østlig del med Konstantinopel (Bysants) som hovedstad og en vestlig med Roma som hovedstad. Da den vestlige delen ble invadert av forskjellige gotiske stammer flyktet keiser Honorius i 403 fra Roma til Ravenna, som ble hovedstad for det vestlige romerriket. I 476 var byen erobret av ostrogotene og senere ble den en lydstat under Konstantinopel. Fra 400 til 600 opplevde Ravenna et kunstnerisk høydepunkt.
Det oppsto en helt ny kunstform. De tidligste kristne kirkene hadde hatt veggmalerier som ble erstattet med mosaikker. Grekerne og romerne brukte mosaikk til gulv, nå utviklet man en helt ny teknikk og flyttet opp mosaikkene på vegger og kupler, med en ny type sement og glass som økte antallet farger slik at de kunne reflektere lys på en bakgrunn av gullblad. Ved å plassere små tesseraen, firkantede glasstykker, litt skjevt, fikk man en effekt som strålte og skinte. Det er det vi i dag kan se i kirker og dåpskapell i Ravenna.
Utenfra ser bygningene ikke ut som noe spesielt for det ytterste er bare et skall som med sin form skal reflektere det indre, et religiøst kosmos. Når man trår inn forlater man denne verden og trår inn i et himmelsk lys fra de glimtende mosaikkene. Ved å gå opp mot alteret overskred man grensen mellom jord og himmel, liv og død. Ved alteret så de troende et bilde av den himmelen, det paradiset de ble lovet etter døden.
Ravennas bygninger
Den eldste bygningen er fra ca. 440, det er Galla Placidias gravmonument. Galla var keiserdatter, søster til en keiser og senere mor til en keiser. I det lille rommet ser man Jesus som den gode gjeteren med en stjernebesatt nattehimmel som symboliserer himmeriket.
De to dåpskapellene, Neons og det Arianske dåpskapell , ca. 460 og 500 forteller noe om den store betydningen som dåpen hadde i den oldkristne kirken. Det var dåp en gang i året, det skjedde til påske, for dåp ble frobundet med Jesus oppstandelse. Selve dåpsritualet strakte seg over timer og foregikk om natten. Man gikk til dåpsforberedelse i tre år. Begge steder gjengis dåpen i kuppelen i fantastiske mosaikker.
San Apollinare Nuovo
Kirken er fra det 6. århundret og kalt opp etter Ravennas første biskop som skal ha vært venn med St. Peter. Opprinnelig var den en del av et stort palassområde fra ca. 500. Her ser vi basilikautsmykning, panel over søylene med prosesjoner utført i mosaikk, prosesjoner av 22 jomfruer på den ene siden, overfor dem sees en prosesjon av 24 mannlige martyrer som forlater palasset og nærmer seg Jesus som sitter på en juvelbesatt trone.
San Vitale er ett av hovedverkene i kunsthistorien, oppført 540-47. På det tidspunktet var Ravenna en lydstat under det bysantinske riket, det var også blitt tidens rikeste og mest mektige by, mens Roma lå i ruiner og bare hadde ca. 10.000 innbyggere.
San Vitale er en keiserlig kirke med et kongelig kapell. Keiseren het Justinian og dronningen hans het Theodora. De var et formidabelt par, og under dem ble Hagia Sophia oppført i Konstantinopel. Paret kom aldri til Ravenna, men de betalte for kirken, og på de to sideveggene kan man se to unike mosaikker, den ene forestiller Justinian og hans imperiale følge, den annen Theodora med følge.
Det er som om tid og rom forsvinner og gir plass til en himmelsk prosesjon med personenes mandelformede ansikter med store mørke, stirrende øyne og kropper som langsomt beveger seg fram ikledd fornemt tøy og strålende smykker.
Theodora var datter av en bjørntemmer og hadde vært Konstantinopels dyreste prostituerte, men her er hun nærmest opphøyde til gudinne. Keiseren bærer fram en hostie bakke, han har på purpurkledde tøfler, for han var den eneste som kunne tråkke på det hellige. De beveger seg hen mot apsis, hvor en ung Jesus sitter omgitt av engler.
St Apollinare in Classe.
San Vitale er oppført i den nye stilen, sentralkirken, som ble den formen, man brukte i det østromerske riket. Nesten samtidig bygget man St. Apollinare in Classe som er en basilika – den formen som ble vanlig i det vestromerske riket. Innvendig sees den bysantinske forkjærligheten for rytmiske proporsjoner og lys, ikke bare det fysiske lyset men det himmelske.
Når man trår inn forlater man denne verdens bekymringer for å bli omgitt av en funklende lysprakt, det glitrer og stråler når man nærmer seg den store mosaikken i apsis. Selveste Paradis sees i kuppelen, og Apollinare, Ravennas første biskop, står i sentrum omgitt av 12 sauer som symboliserer de 12 apostlene.
Over ham er ytterligere tre sauer, St. Peter, Johannes og Jakob. Et stort juvelbesatt kors henger over biskopen og skal symbolisere Jesus. Aller øverst ser man Guds lille hånd som når ned gjennom skyene.
Det siste besøket blir Dantes grav, forfatteren til “Den guddommelige komedien” som handler om paradiset og helvetet. Dante ble født i Firenze men forvist fra byen og etter å ha levd et omflakkende liv i eksil, døde han i Ravenna i 1321.
Dantes imposante gravmæle i Firenze står tomt for dikterens siste hvilested ble Ravenna, hvor han har kunnet se paradiset i de mange mosaikkene. Ved graven hans brenner en liten lampe med olje sendt fra Firenze.