Østersjøen

Østersjøen. Baltiske hav, et innlands-randhav i Nord-Europa, det nordeuropeiske Middelhav, mellom Sverige, Finland, Russland, Estland, Latvia, Litauen, Polen, Tyskland og de danske øyer; ca. 400 000 km2, 1500 km langt, på det bredeste 680 km. Ved de danske sund og videre ved Kattegat er Østersjøen forbundet med Nordsjøen. Fra sundene går Østersjøen først i østlig, senere i nordlig retning. Under 60° n.br. grener den seg i to: Finskebukta mot øst og Bottenhavet med fortsettelse i Bottenviken mot nord, begrenset av Åland. Andre bukter er Rigabukta, begrenset av Saaremaa og Hiiumaa, og buktene og haffene i sør. De viktigste elver som munner i Østersjøen, er fra Sverige rekken fra Torne älv til Dalälven og avløpene fra Mälaren og Vättern, fra Russland Neva, fra Latvia Daugava, fra Polen og Tyskland Wis?a og Oder. Østersjøens største dyp, Landsortdjupet mellom Gotska Sandön og Sveriges kyst, når ned i 459 m, det midlere dyp er imidlertid bare 65 m. Fordampningen er liten, noe som gjør vannet saltfattig; saltholdigheten er ikke over 15 ‰, i øst og nord ned til 3 à 4 ‰. Gjennom Øresund og Bæltene renner Østersjøvannet ut som overflatestrømmer, mens saltere vann fra Kattegat danner motsatt rettede bunnstrømmer. I gjennomsnitt renner det dobbelt så mye vann ut som inn. En stor del av Bottenviken og lenger sør islegges temmelig regelmessig hvert år. Tidevannsbevegelsen er ubetydelig. Det er mange øyer i Østersjøen: de danske øyer og den svenske og finske skjærgård, dessuten Bornholm, Gotland, Öland, Åland, Rügen, Usedom, Wollin, Saaremaa og Hiiumaa.