Utfor Senegals kyst, ca. 450 KM ute i Atlanterhavet, ligger det lite øyriket Kapp Verde. På tross av landets bedskedne størrelse, var de små øyene av ytterste viktighet for portugiserne, som kom hit som de første omkring år 1455. I starten fungerte øyene som provianteringssted for skip, men da Amerika ble oppdaget og slaveriet begynte, ble Kapp Verde en handelsstasjon av uvurderlig betydning. Santiago var hovedøya, og herfra utgikk all handel, Sal var uekenett til beboelse, likevel kom en del innflyttere til øya i takt med saltutvinningen, som gjennom årene har gitt gode og tiltrengte penger.
Det kan virke merkelig at en så grisgrendt øy som Sal har en flyplass, men den italienske diktatoren Mussolini kjøpte i sin tid rettighetene til å bygge en flyplass av Portugal, slik at italienske fly hadde et sted å tanke på turene til Sør-Amerika. Senere, under apartheidtiden, var Kapp Verde det eneste afrikanske landet som tillot Sydafrikanske-fly å mellomlande, og slik skjøt opp de første småhotellene på Sal. I dag kommer hovedinntekten fra turistene, som i stigende tall kommer for å nyte de lekre strendene og det solsikre klimaet.
Samtlige øyer er av vulkansk opprinnelse, Sal er den eldste og ligger blant de nordlige øyene som går under betegnelsen Ilhas de Barlovento, øyene over vinden. Klimaet øyene i mellom er svært forskjellig, slik har Sal og Boavista mot nordøst et svært tørt og varmt klima.
Santa Maria:
På sydkysten av øya ligger byen Santa Maria, oppført omkring 1950 for de pengene man tjente på saltutvinning. Portugals dalende innflytelse i Afrika, kombinert med Kapp Verdes kamp for uavhengighet, gikk likevel hardt utover eksporten av salt, og med årene sto øya uten inntekter. Det var harde tider, men småhotell dukket opp i takt med at flybesetninger fra Sør-Afrika var i transitt på Sal. Senere dukket portugisiske turister opp, etter dem mange italienere og i dag er Santa Maria altså også mål for turister fra Skandinavia. Men la det være sagt med det samme, turismen i Santa Maria er først like begynt og byen ligner ikke noe jeg har sett før, søvnig, støvet og til tider litt trist ligger den ut til havet med det turkisblått vann og myke sand.
Santa Maria består av tre paralellveie ( se kort ) det løper langs kysten, lengst ute mot vannet dominerer restauranter, suvenirbutikker og hotell, men jo lengre vekk fra stranden man kommer, desto færre turister ser man i bybildet. Det er vanskelig å peke på et egentlig sentrum i byen, men det lite torget mellom prarallelvei 1 og 2 er et populært samlingssted for både lokale og turister. Santa Maria har atskillige restauranter, litt småbar og kafeer, men ellers er det smått med natteliv, likevel ligger diskotek Pirata i utkanten av byen på veien mot Espargos. Den irskeiede baret Tam Tam nær ved torget er også et populært møtested. Et par banker og kontantautomater ligger i byen, liksom internettkafeer også har funnet vei til Santa Maria. Egentlige supermarked skal man lete etter, men omtrent midt i byen, på veien som kommer fra flyplassen/Espargos, ligger faktisk to minimarked overfor hverandre. Et lite marked ligger like ved hotell Odjo d Agua, her er et par boder med frukt og grønt, men ellers er det mest suvenirer i form av trearbeid man kan kjøpe. Selgerne er likevel temmelig påtænge og så irriterende at man nesten ikke gidder å se hva de tilbyr.
I forlengelse av Santa Maria mot vest ligger langs kysten flere større hotell og resvarts, det gjelder i rekkefølge fra byen Morabeza, Belorizonte, Novorizonte, Djadsal og Criola. Lengst ute ligger Vila de Farol og rundt om pynten Riu Funana. Hotellene har alle et strandavsnitt med solstoler og noen av dem har også underholdning i form av strandvolleyball, aerobic osv.. Fra hotell Djadsal og inn til Santa Maria løper en liten promenade hvor man finner et par dykker- og surf-senter. Stranden i Santa Maria er med sand og krystallklart vann, dessverre blir her rask dypt og de høye bølgene gjør den absolutt ikke barnevennlig.
Et artig sted å oppholde seg er på den lange moloen som ligger hvor promenaden starter, her kan man ofte se fiskernes fangst som de sitter og renser. De store fiskene blir av og til lagt på en trillebår som fiskerne deretter kjører rundt til byens restauranter med for å selge. En av de gode tingene ved Santa Maria er at man bor side om side med de lokale, man trenger bare se ut av hotellvinduet eller gå en tur i gatene for å se barn som leker eller en gruppe menn som har samlet seg i skyggen. De fleste lokale borene i kvarteret lengst vekk fra stranden, her oppe bak ved ligger restene av Santa Marias saltbrud som man finansierte byen med. Mange av Santa Marias gater kan virke tomme og forlatte, men tak opp til den blå vannstasjonen som ligger et par hundre meter fra posthuset, her er ofte en kjøttrand av mennesker som tapper avsaltet sjøvann til husholdningen, da det ikke finnes ferskvann på Sal.
Ponta Preta:
Et par KM vest for Santa Maria ligger området Ponta Preta hvor det enorme hotellet Riu Funana ligger som et fort i ørkenen. Her er stort sett ikke annet enn hotellet, men det er bygg i gang og det er store planer for området. Ponta Preta går for øvrig for å være det beste surf-stedet på Sal.
VERDT Å VITE
Det er en masse bygg i gang i Santa Maria, deler av byen ligner en stor byggeplass og halvferdige hus er ikke et sjeldent syn. Den store turistinvasjonen er først like startet og de neste 15-20 årene vil nok by på atskillige prosjekt. Mot vest er det nesten fylt opp langs stranden, så det er i annen rekke som blir bygget for øyeblikket. Heller ikke sentrum er fritt for bygg og det er en del tomme grunner hvor det etter all sannsynlighet vil bli bygget de kommende årene. I Santa Maria florerer de såkalte “bumstene”, som regel unge menn som henvender seg til deg med håndtrykk og de vanlige glosene som “Youre my friend” og “Where are you from”. Seg bestmet nei takk til disse fyra, starter man først en samtale med dem er de nesten ikke til å slippe av med igjen. Småtiggeri og påtrengende gadesægerer finnes også, primært på den lange promenaden som går fra sentrum til hotellene mot vest.
MAT & DRIKKE
Det ligger en del restauranter i Santa Maria, men forvent ikke det store kulinariske suset, maten er generell svært enkel. Det lokale kjøkkenet består av f.eks. bønner, mais, poteter og forskjellig slags kjøtt. Nationalretten Cachupa er et artig miks av disse ingrediensene og smaker utmerket. På Kapp Verde spiser man riktig mye fisk og det er ofte et godt valg. Kott, tunfisker, blæksptuter, barrakuda osv. er ofte på menyen. Vær varsom med “dagens fisk”, det kan være alt fra en liten bitte en av slags til en krabat på 30-40 cmer. Man spiser forholdsvis sent i Santa Maria, langt de fleste restaurantene åpner klokken 19 og man gjør klokt i å være det deromkring. Det blir ofte rask fylt opp og betjeningen er generell svært langsom, restaurantene lever virkelig opp til byens motto “No Stress”. Vin er ikke spesielt dyr, det kan være en lokal vin fra Fogo eller en importert fra Portugal. En halv liter koster ca. 500 escudo. Vi prøvde følgende restauranter:
Kultural Café: Dette sted på torget i Santa Maria er et godt valg. Omfattende menyer som også inneholder lokale retter som f.eks. Cachupa. Utmerket betjening. Kultural Café har åpent hele dagen og er et populært sted for både lokale og turister.
Atlantis: Svært hyggelig sted med utmerket mat. Kom tidelikt, når det er mange mennesker kan det ta sin tid å få maten sin. Åpner klokken 18. Hovedretter fra ca. 800 escudo. Atlantis ligger ligger på stranden rett ut for hotell Belorizonte.
Cretcheu: Et utmerket sted med pizza, pasta, biff og fisker på menyen. God og vennlig betjening. Restauranten ligger ved den lang molo presis hvor promenaden starter. Fin utsikt til fiskebåtene på stranden. Hovedretter fra ca. 600 escudo.
Barrakuda: En av byens eldste restauranter, dessverre hadde kokken en av sine dårlige dager da vi la forbi veien kald mat og miniporsjoner, litt av en skuffelse.. Til gjengjeld rask betjening. Hovedretter fra ca. 600 escudo. Barrakuda ligger ca. 100 meter øst for den lange moloen i Santa Maria.
Aquarium: Her har man bare tre menyer, så hvis man ikke kommer til åpningstid kan man lett vente 20-30 minutter på bare å se munukorte! Betjeningen er ikke raskere. Svært enkel mat. Fisker, pasta og biff er på menyen. Priser fra ca. 700 escudo. Aquarium ligger ca. 50 meter fra torget på paralelveien ut mot stranden.
STRENDER
Stranden i Santa Maria er som nevnt lekker med turkisblått klart vann. Det blir raskt dypt og store bølger slår konstant mot kysten. Vannet blir likevel litt roligere lengst inne i bukten ved den lange moloen, her er det de beste bademulighetene for barn. Det er god sikt under overflaten, men dessverre ingen fisk. For kvinner er det tillatt å være toppløs på stranden. Pass på tingene dine når du oppholder deg på stranden, av og til går de lokale “bumstene” rundt for å tigge mat eller penger og kanskje like se hva du har i strandvesken. En del hotell har solstoler til gjestene sine, men man kan saktens ligge i det myke sanden, det kan likevel ofte være ubehagelig da den konstante vinden blåser en del sand borte over stranden.
AKTIVITETER/FORLYSTELSER
Windsurfing: Det helt store hiten på Sal og særlig i Santa Maria. Den konstante vinden gjør forholdene perfekte, så langs stranden ligger flere steder hvor man kan leie utsyr og/eller lære å surfe.
Dykking: Også her ligger det flere leverandører langs stranden og det er gode dykkemuligheter fra Santa Maria. Ved Buracona kan man dykke i huler og et par vrak ligger ved østkysten, bl.a. det danske skipet “Demfior” som sank her sist i 1940-tallet. Det sies at man ikke ser så mange fargestrålende fisker i forhold til andre steder, til gjengjeld er de store og tett på kysten. F.eks. kan man se meterlange trompetfisker, kjempe mantaer, skilpadder osv.. Det kan bli dykket året rundt, men juni i september er det beste tidspunktet.
Dybthavsfiskeri: Ved den lange moloen er det gode muligheter for å komme ut å fiske. Sammenlign de forskellge leverandørers tilbud, jeg så priser fra 30-80 euro.
Glasbundsbåd: Den gule glasbundsbåden Neptunos seiler hver dag fra Santa Maria. Billumet kan bli kjøpt i Odiessa vannsportsenter like overfor hotell Morabeza. Det koster 25 euro for voksenene og 15 euro for barn. Det er tre avganger om dagen, primært om formiddagen.
Boavista: Man kan ta en tur til Boavista, naboøen mot sør. Forhør deg i Beach Club like overfor hotell Morabeza.
TRANSPORT
Santa Maria er ikke større enn at man kan gå byen rundt uten problemer. Skal man lengre vekk er det lettest med taxi, dem finnes det en del av, likevel kjører de uten taksameter, så husk å avtale en pris på forhånd. Prisen for en taxitur fra Santa Maria til Espargos bør koste 800-1000 escudo og fra Santa Maria til Ponta Preta ca. 300 escudo. Man kan også leie en taxi for en hel eller halv dag hvis man vil en tur rundt på øya, det er selvfølgelig et litt dyrere alternativ, men til gjengjeld bestemmer man selv tempoet. Merk likevel at de fleste taxiene ikke kjører til Buracona, da det enda ikke er kavet vei. Den absolutt billigste måten å komme rundt er med de såkalte aluguene, pick-up biler som fungerer som deletaxier hvor man sitter på benker på latt. De kjører når de er fylt opp og prisen for en tur fra Santa Maria til Espargos er ca. 100 escudo. Deletaxiene holder i krysset ved BCA Bank og kinoen.
Lokale tourbyrå finnes også i byen, f.eks. Barracuda Tours ca. 100 meter fra mollen. Her kan man bl.a. kjøpe hel- og halvdagsturer øy rundt, dykkerturer osv.. Flere steder skal man likevel være 4 eller 6 personer før turen blir gjennomført. En halvdagstur rundt på øya koster ca. 15-20 euro. Vil man se noen av de andre øyene, noe som er å anbefale så er det nødvendig å fly. Det nasjonale flyselskapet Cabo Verde Airlines (TACV), har ruter fra Sal til alle andre øyer med flyplass, dvs. Santiago (atskillige hver dag), Sao Vicente (Ca. tre om dagen), Boavista (1 om dagen), Fogo (2 om uken) og Sao Nicolao (flere ganger om uken). TACV har kontor i Sals flyplass, men man kan også booke en arrangert utflukt i ett av byens tourbyrå. Det er også mulig å leie bil på Sal, helst en 4-hjulstrekker da det bare er hjulspor flere steder. Både Avis og Hertz bilutleie finnes på øya.
Utflukter
ØYA RUNDT
Det er sparsomt med severdigheter på Sal, men en tur rundt på øya kan være et fint alternativ til dagdriverlivet på stranden. De gamle saltbrudene i Pedra de Lume er øyas største attraksjon og faktisk et ganske interessant sted. I et stort vulkankrater har man i en periode på knapp 200 år utvunnet salt, så mye at det ga Sal en rimelig velstand og var med til å finansiere øyas byer. Produksjonen startet omkring år 1800 hvor tungtlæssede esel forserte kraterkanten for å avlevere saltet ved havnen. I 1804 grov man en tunnel gjennom krateret, og det gjorde naturligvis arbeidet noe lettere. Senere, i 1919, bygget man en svevebane som kunne transportere hele 25 tonn salt i timen det etter raffinering ble sendt til Afrika.
Det var først i slutten av 1820-tallet som kom en mer organisert eksport av salt i stand, den lokale forretningsmannen, Manuel Martins, hadde på det tidspunktet 1000 menn i saltbruden, herav 700 slaver. Saltproduksjonen lukket i 1985, men i krateret blir det ved å dukke opp salt, så man har store planer om å gjøre saltbruden til kur- og behandlingssted. Allerede nå ligger et lite senter som tilbyr diverse behandlinger. Det er delte meninger om hvor saltet stammer fra, noen mener at det kommer dypt nede fra undergrunnen, mens andre er av den meningen at små sprekker i havbunnen får saltvann til å sive inn og dermed lage saltholdige purker. I dag kan man fremdeles se med fjell av salt og purker farget vann, alt etter konsentrasjonen av salt, de rosa områdene er dem med mye salt. Svevebanen er det fremdeles og utenfor krateret kan man se det gamle falleferdige raffineriet. Det er gratis å komme inn i krateret og det er mulig å flyte ovenpå i det saltholdige vannet. Kom så tidelikt som mulig, allerede omkring 9.30 begynner de store turistgruppene å dukke opp. Selve Pedra de Lume by er nesten ikke verdt å skrive om, en stripe hus som minner om noe fra en westernfilm.
Espargos er øyas største by og her er det faktisk intet å komme etter. Etter som Sal flyplass vokste ble det nødvendig med småhotell og litt handel dukket også opp. I dag er Espargos en riktig by, her er tross alt litt mer liv enn i Santa Maria, men ingen severdigheter overhodet. Byen er bygget opp omkring et lite fjell hvor amerikanere og kanadiere har bygget et kommunikasjonssenter på toppen. Man kan gå opp på fjellet hvorfra man har en flott utsikt over Espargos og deler av øya.
Ca. tre KM fra Espargos ligger den liten havnebyen Palmeira hvor de fleste av øyas varer blir seilt inn. Heller ikke her er det noen severdigheter, men en tur rundt i de brosteinsbelagte gatene, som har fargestrålende hus i kolonistil er da verdt å ta med. I havnen ligger av og til flott yachts og man kan se fiskerne ordne fangsten sin.
Omkring seks kilometer nord for Palmeira finner man Buracona med det såkalte blå øyet. Når solen står riktig, kan man på havbunnen se en slags øye som ser opp. Det finnes ingen asfaltvei til Buracona, man kjøring i grus langs den pene kysten.
Været
Sal har varmt vær året rundt, likevel er det varmest i sommermånedene. Det blåser ofte en god vind, så i vintermånedene kunne jeg saktens forestille meg at man kunne få bruk for en lun genser.
HØYESTE GJENNOMSNITTLIGE TEMPERATURER OG SOLTIMER:
| Jan | Feb | Mar | Apr | Mai | Jun | Jul | Aug | Sep | Okt | Nov | Dec | |
| Dag | 24° | 24° | 25° | 26° | 27° | 28° | 28° | 29° | 29° | 29° | 27° | 25° |
| Natt | 19° | 20° | 21° | 22° | 22° | 23° | 23° | 24° | 24° | 24° | 22° | 21° |
| Soltimer | 12 | 12 | 13 | 13 | 13 | 12 | 12 | 9 | 8 | 9 | 10 | 11 |
Fakta
Religion: Katolikker
Innbyggertall: ca. 420000
Hovedstad: Praia
Valuta: Escudo, 100 escudo er ca. 1 euro som også lett kan bli brukt på Sal. Det er et par banker i Santa Maria hvor man kan veksle, men det er ofte lang ventetid.
Veien til Kapp Verde: I vintersesongen er det lettest med charterfly til Sal. Man kan fly med rutefly fra f.eks. Lisboa til både Sal og den nye hodeflyplassen på Santiago. Air Senegal har en rute fra Dakar til Kapp Verde.
Flytid: ca. 7 timer
Lufthavn: Liten flyplass med dårlige venteareal. Et par tax-frie butikker finnes.
Turistspråk: Kapp verderene er dårlige til fremmedspråk, kan man portugisisk eller spansk er man heldig stilt. Ellers prøv med engelsk.
Innreisekrav for danske statsborgere: Det kreves visum for danske statsborgere, kontakt Kapp Verdes konsulat i Stockholm. Er man på charterreise sørger reisebyrået som regel for visum. Man kan også unngå å søke visum hvis man booker gjennom en lokal arrangør som fakser opplysningene dine til myndighetene, det er noe lettere.
Mobiltelefon: TDC: Ingen problemer Sonofon: Virket ikke.
