Singapore. bystat og øyrepublikk i Sørøst-Asia, ved sørspissen av Malayahalvøya. Landet består av en hovedøy og ca. 60 mindre øyer kun ca. 130 km nord for ekvator. Landet er i nord atskilt fra Malaysia av det smale Johorstredet, og i sør fra Indonesia (Riau-arkipelet) av Singaporestredet. Hovedøya har en lengde på 42 km øst–vest, og en bredde på 23 km nord–sør. Totalt landareal er på 648 km2 (inkl. landutfyllinger). De største biøyene er Pulau Tekong (24 km2), Pulau Ubin (10 km2) og Sentosa (3,5 km2).
Befolkningen er multietnisk med majoritet av kinesere og minoriteter av malayer og indere. Singapore har hatt en rivende økonomisk utvikling som har gitt befolkningen en høy levestandard så godt som uten arbeidsledighet. Landet er Sørøst-Asias ledende handels- og finanssenter. Råvarer og halvfabrikata importeres for produksjon av høyteknologiske varer, og landets havn er blant verdens travleste.
Singapore var styrt av Storbritannia fra 1819, innvilget selvstyre 1959 og gikk inn i det selvstendige Malaysia som delstat 1963. Uoverensstemmelser førte til et tvunget brudd med Malaysia 1965, og Singapore oppstod som selvstendig republikk.
Navnet er fra sanskrit simha, ‘løve’, og pura, ‘by’.
Singapore – forfatning og politisk system. Etter forfatningen av 1959, med endringer senest 1996, er Singapore en enhetsstatlig og demokratisk republikk. Statsoverhodet, presidenten, velges i allmenne valg for seks år. Den reelle utøvende makt ligger hos regjeringen og statsministeren. Statsministerens stilling er særlig sterk fordi han også leder det helt dominerende partiet, People’s Action Party (PAP). Dette partiet har hatt makten sammenhengende siden 1959, og har vanligvis hatt nesten alle mandatene i det 84 medlemmer store parlamentet. Parlamentsmedlemmene velges i allmenne valg for fem år fra én- eller flerpersonskretser. Politikken domineres av det nesten statsbærende parti og dets leder, og har et lett autoritært preg. For å sikre nasjonal enhet er det også opprettet et presidentielt råd på 21 medlemmer.
Administrativ inndeling
Singapore er delt i fem distrikter, men har ingen lokal forvaltning.
Singapore – natur. Geologisk regnes Singapore som en fortsettelse av Malayahalvøya. Den sentrale og nordøstlige delen av øya er formet av granitt og tilsvarende bergarter. Den vestlige delen er bygd opp av sedimentære bergarter (Jurong Formation), og i øst er underliggende hardere bergarter dekket av avleiringer. Det meste av øya ligger lavere enn 15 moh., det finnes likevel enkelte åser og høydedrag i de sentrale granittområdene. Høyeste punkt er Bukit Timah med 163 moh. Kysten er for det meste flat, opprinnelig med mangrove i vest og nord. Større deler av kysten er formet av landutfyllinger, havneanlegg og sumpdreneringer.
Singapore – klimaet. er fuktig tropisk nesten uten årstidsvariasjoner. Middeltemperaturen ligger på 27 °C, og den årlige nedbør er gjennomsnittlig 2350 mm. Den gjennomsnittlige luftfuktigheten ligger på 84 %, med vanlig over 90 % om natten.
Singapore – befolkning. Singapores befolkning på ca. 4,5 mill. (2006) er i hovedsak etterkommere etter immigranter som ankom under det britiske kolonistyret. Den største befolkningsgruppen er kinesere (77 %) fulgt av malayer (14 %), indere (8 %) og andre (1,5 %). Kineserne har vært den største etniske gruppen siden 1830. De fleste er etterkommere etter immigranter fra provinsene Guangdong og Fujian i Sør-Kina, og de inndeles gjerne i fire hovedgrupper etter den dialekt de taler: hokkien, teochew, kantonesere og hakke. Over halvparten av inderne er tamiler.
Årlig befolkningstilvekst er beregnet til 2,4 % for perioden 1994–2004, og gjennomsnittlig levealder for kvinner til 71,3 år og for menn 68,8 år.
Singapore – religion. Kineserne er for det meste konfusianere og buddhister, malayene og pakistanerne er muslimer, inderne for det meste hinduer. Kristne kirkesamfunn har tilslutning fra ca. 11 % av befolkningen.
Singapore – næringsliv. Kraftig økonomisk vekst gjennom mange år har bidratt til at Singapores BNP per innbygger har nådd samme nivå som i øvrige høyt utviklede industriland. Den kraftige veksten er kommet ved hjelp av statlig styrte utviklingsprogrammer rettet mot spesielle næringer. I 1965, da Singapore ble tvunget ut av unionen med Malaysia, var skaping av arbeidsplasser det primære målet. Utenlandske investeringer ble lokket til landet for å bygge opp industrien. Etter at målet om full sysselsetting ble nådd i begynnelsen av 1970-årene, ble fokuset endret til utvikling av mer teknologisk avansert industri. Siden begynnelsen av 1990-årene har det vært satset på utvikling av servicenæringene (handel, finans, samferdsel og turisme) hvor denne sammen med industrien skal fungere som et «lokomotiv» i landets økonomiske utvikling. Singapore var tidlig ute med å ta i bruk moderne informasjonsteknologi i utvikling av servicenæringene, og landet regnes i dag som det ledende finanssenteret i Sørøst-Asia. Mange norske bedrifter er etablert i Singapore enten med kontorer eller produksjonsbedrifter.
Turismen har fått økende betydning. I 2004 ble Singapore besøkt av 8,3 mill. turister, hvilket gav en inntekt på over 5milliarder USD. Landbruk og fiske omfatter kun en helt ubetydelig del (ca. 0,1 % av BNP) av landets næringsliv.
Singapore – utenrikshandel. Singapores økonomi er svært eksportorientert. Det foregår en betydlig import av råvarer som reeksporteres som ferdigvarer. I 2004 utgjorde verdien av reeksport 45 % av total eksportverdi. Viktigste handelspartnere er Malaysia, Kina og USA.
Singapore – industri. Singapore har utviklet et stort industrivekstområde i Jurong på den vestlige delen av øya. Her ligger et stort antall fabrikker med produksjon av sement og bygningsmaterialer, kryssfiner, kjemikalier og plastvarer, maskiner, skip og stålkonstruksjoner, bl.a. oljeplattformer. Singapore er i dag en ledende nasjon i Sørøst-Asia på dette feltet. I tillegg produseres lettere industriprodukter som metallvarer, elektroniske artikler, tekstiler og konfeksjon, farmasøytiske produkter, vegetabilske oljer m.m. Japansk kapital står bak en del av de nye industriene, men også vesteuropeisk og amerikansk industri etablerer filialer og datterbedrifter i Singapore. Mye av den lavteknologiske, men plasskrevende og arbeidsintensive industrien er flyttet ut enten til Johor i Malaysia eller til den indonesiske øya Batam, rett sør for Singapore.
Skole og utdanning
Det er 11 års obligatorisk skolegang. Barneskolen er 6-årig. Den videregående skolen er 7-årig (4 + 3 år), og elevene er inndelt i grupper etter evner og interesser. Det finnes to universiteter og flere høyskoler i landet. Siden 1979 har tospråklig undervisning vært gjennomført med undervisning på både engelsk og de lokale språkene malayisk, kinesisk og tamil. Ifølge UNESCO er ca. 7 % av den voksne befolkningen analfabeter (2003).
Massemedia
Pressen i Singapore har vært kontrollert av regjeringen siden 1974. I 1986 ble presseloven endret, slik at myndighetene også kunne stanse salg av utenlandske aviser og publikasjoner hvis de inneholdt uønsket stoff om den innenrikspolitiske situasjonen. I 1990 ble det innført lisensplikt for utenlandske publikasjoner. I tillegg er tilgang til Internett regulert, og det er ikke lov å ha private parabolantenner. Mediene domineres av to store eierselskaper: Singapore Press Holdings som har nære bånd til det statsbærende partiet, og i praksis monopol innen pressen; Media Corp, som er eid av et statlig investeringsselskap, og driver radio- og TV-virksomhet. I 2005 fusjonerte disse selskapene sine selvstendige radio- og avisvirksomheter.
Det utkommer 10 dagsaviser på engelsk, kinesisk, malayisk og tamil. Størst er gratisavisen Today (gr.lagt. 2000, opplag 2003: ca. 250 000–300 000), The Straits Times (opplag: 280 600) og Lianhe Zaobao (200 700). I tillegg utkommer to søndagsaviser og to ukeaviser, og det finnes en rekke tidsskrifter og ukeblader på forskjellige språk.
Myndighetene ved Media Development Authority regulerer radio- og fjernsynsvirksomheten i bystaten. I 1994 ble det tidligere statlige kringkastingsselskapet privatisert og omdannet til et holdingselskap, Singapore International Media (SIM), nå Media Corp, som driver de underholdningsbaserte TV-kanalene Channel 5 og Channel 8, malay-kanalen Suria, den kinesiskspråklige Channel U og Channel News Asia. I tillegg driver selskapet et titalls radiostasjoner, blant andre nyhets- og diskusjonskanalen 938 Live, musikkstasjoner og kinesiske, malayiske og indiske stasjoner. Radio Singapore International, også den eid av Media Corp, er en radiostasjon som sender til utlandet. Den har sendinger på fire språk, deriblant engelsk.
Singapore – historie. Singapore var en betydelig malayisk havneby i eldre tid, men gikk til grunne på 1300-tallet. Byen ble nyanlagt som britisk støttepunkt av Sir Stamford Raffles i 1819. I 1826 ble den sammen med Penang og Malakka innlemmet i den nydannede kolonien Straits Settlements (fra 1867 kronkoloni). Singapore var frihavn, og ble snart den dominerende handels- og havnebyen i Sørøst-Asia. Folketallet vokste raskt (gjennomsnittlig nesten 4 % årlig), og kineserne ble tidlig den helt dominerende folkegruppen, bl.a. på grunn av sin nøkkelrolle som mellommenn i handelen. Fra 1920-årene ble Singapore utbygd til en sterkt befestet marinebase.
Japanerne erobret øya februar 1942, og med nederlaget tapte britene prestisje som aldri ble gjenopprettet. Etter den japanske okkupasjon ble Straits Settlement oppløst, og Singapore ble i 1946 en britisk kronkoloni, som i 1959 fikk indre selvstyre med et valgt parlament. Singapore gikk i 1963 inn i Malaysia-føderasjonen. Motsetningene mellom det den gang radikale og kinesisk-dominerte Singapore og det mer konservative, malaypregede Malaysia førte til at Singapore gikk ut av føderasjonen i august 1965 og ble proklamert som selvstendig republikk.
Politisk utvikling
Det opprinnelig venstreradikale People’s Action Party (PAP) fikk flertall ved de første valgene 1959. Under den dynamiske Lee Kuan Yews ledelse fikk PAP en helt dominerende posisjon og vant ved valgene 1968, 1972 og 1978 alle plasser i parlamentet; først i 1981 fikk opposisjonen innvalgt én representant. Ved hvert valg siden 1984 har oppslutningen om PAP minket noe. Opposisjonen har gjennomgående fått i overkant av 30 % av stemmene, men er blitt svekket av intern strid. Ved valget 2006 vant PAP 84 av 86 plasser, det samme som ved 2001-valget, med 66 % av stemmene. I praksis har Singapore vært en ettpartistat, styrt av en sterk mann. Styret har hatt klart autoritære trekk, bl.a. streng kontroll av massemediene. Lee Kuan Yews gikk av som statsminister i 1990 etter å ha ledet regjeringen i 31 år, men beholdt et overoppsyn med Goh Chok Tongs nye regjering i sin nye posisjon som såkalt «seniorminister». Etter 14 år som statsminister overlot Goh makten til Lee Hsien Loong, sønn av «landsfaderen» Lee Kuan Yew. Sistnevnte fortsatte som «veiledende minister» (mentor minister) også i sønnens regjering. Lee Hsien Loong er gift med Ho Ching, som leder Singapores nasjonale investeringsselskap, Temasek Holdings, og betegnes gjerne som en av verdens driftigste forretningskvinner.
Etter forfatningsendring ble republikkens president i 1993 for første gang valgt ved direkte valg med allmenn stemmerett. Regjeringens kandidat, tidligere visestatsminister Ong Teng Cheong, seiret med 59 % av stemmene. Presidenten har beskjeden politisk makt, men kan nedlegge veto mot forslag som angår bruken av Singapores store finansielle reserver, og mot utnevnelser til mer enn hundre nøkkelposisjoner i forvaltningen.
Vekst og styring
Under kolonitiden var Singapores frihavn transittstasjon for handelen mellom nabolandene. Etter selvstendigheten, særlig i 1970-årene, ble det satset på industrialisering og utenlandske investeringer, og dette førte til sterk økonomisk fremgang. Singapore er et av de utviklingsland som har tatt skrittet over i industrilandenes rekker. Øystaten er også blitt et internasjonalt bank- og finanssentrum, og et stort antall multinasjonale selskaper har plassert hovedkontorer for virksomheten i Asia der.
Singapore karakteriseres som et kapitalistisk land, men med statlig styring av økonomien og med mange trekk av velferdssosialisme. Rundt 1980 skjedde det en rask omstilling fra arbeidsintensiv til mer kapitalintensiv industri. Spesielt ble det satset på høyteknologi og avansert elektronikk. Etter et midlertidig tilbakeslag midt i 1980-årene, da høyt lønnsnivå fikk negative følger for eksporten, fortsatte den kraftige økonomiske veksten i 1990-årene. Siden 1996 er Singapore av OECD ikke lenger betraktet som et utviklingsland, men som et fullt utviklet industriland. Gjennomsnittlig årsinntekt var da 22 400 dollar, høyere enn i Spania. Også i FNs statistikker figurerer Singapore blant høyinntektsøkonomiene. Lønnsnivået lå i 1997, omregnet i kjøpekraft, på 80 % av gjennomsnittet i USA. Den omfattende finanskrisen i Asia 1997–98 rammet også Singapore, men i langt mindre grad enn nabolandene. Landet har siden 1990-årene mistet industriarbeidsplasser og investeringer til Kina og andre lavkostland. Singapore har forsøkt å møte en skjerpet konkurranse ved satsing på bio- og nanoteknologi, samt farmasøytisk industri. Lovverket er svært liberalt når det gjelder forskning på bl.a. stamceller, kloning og annen type forskning som befinner seg i et etisk grenseland. 2004 åpnet første byggetrinn av Biopolis, planlagt som Asias største forskningssenter for bio- og nanoteknologi.
Utenlandsk investeringskapital har vært avgjørende for den fortsatte økonomiske veksten. I 1995 stod bedrifter med rent utenlandsk eierskap for 68 % av verdiskapningen i industrien, mot 48 % i 1975. Over 100 norske bedrifter hadde inntil 1998 etablert produksjonsbedrifter eller representasjonskontorer i Singapore, og bystaten er blant Norges største markeder i Asia.
Singapore hyller asiatiske og konfucianske verdier som innebærer at samfunnsmessig solidaritet går foran individuell utfoldelse. Den paternalistiske bystaten har ry for å være pen og velordnet; den som forsøpler risikerer høye bøter. Narkotikalovene er blant verdens strengeste; smugling av mer enn 15 gram heroin kan gi dødsstraff. I 1990-årene har også utlendinger blitt henrettet for å ha vært i besittelse av narkotika.
Som regjeringssjef siden 2004 har Lee Hsien Loong løsnet noe av på tøylene. Regjeringen vil bl.a. satse stort på spillekasinoer, og gav 2006 det amerikanske Las Vegas Sands i oppdrag å bygge det første av to kolossale kasinokomplekser til en antatt kostnad av over 20 mdr. kr. Kasinobyen skal etter planen åpnes 2009 og sysselsette 10 400 personer.
Singapore har styrt klar av de trafikkproblemer som ellers plager storbyene i Asia. Det er innført en slags rasjonering av privatbiler, og bilavgiftene er dertil blant de høyeste i verden.
Den regionale samarbeidsorganisasjonen APEC (Asia-Pacific Economic Cooperation) har siden 1992 hatt sitt faste sekretariat i Singapore.
