Under oppholdet vårt ved Gambias kyst bestemte vi å bruke noen dager inne i landet. Ca. 160 KM oppad Gambia-elven ligger Nationalparken Kiang West og campen Tendaba som er en av landets eldste og kjenneste.
Vi ble hentet tidelikt om morgenen av et par friske fyr, turen gikk først mot sør til Brikama for å fange den eneste veien mot øst. Men like etter byen opphørte asfalten så nå var det bare hullet grusvei. Her var det ikke noe som het høyre-venstrekjøring, hadde man først funnet et godt spor så kjørte man bare derav. Det var begrenset det vi møtte av trafikk, det var mest lastebiler og lokale busser som var proppet med både mennesker og bagasje. Turen til Tendaba tok tre-fire timer på tross av de bare 160 KM-ene, men veiene er som nevnt elendige, noen steder bare grus eller sand og helt utrolig hullete.
Men vi nådde fram, campen ligger like ved siden av den liten landsbyen Tendaba hvor folk bor i leirehytter ut til elven. Tendaba Camp var i sin tid eid av et svensk par, men i dag er området på gabmiske hender. Tid har satt sporene sine i campen som er fra 1970-tallet. Området er slitt, flere steder misvedlikeholdt og innkvarteringen er i beste fall enkel. Det var vår ihvertfall, vi ble vist hen i en av fløyene med eget bad som likevel bare fungerte i perioder. Det var to seperate senger og da Connie satte vesken på den ene hoppet et dyr rask ned under sengen! Ingen av oss hadde lyst til å sove i den sengen, så det ble til et par redselnetter hvor vi begge lå på en ca. 80 cmer bred sponplate i 35°C varme. Det var nemlig blikktak på vårt lite hus, så hele dagen sto solen og gjorde rommen til en bakerovn.
Vi fikk litt lunsj på campen og satte oss i skyggen foran rommen vårt. En liten jente fra landsbyen kom borte til oss, hun kunne ikke engelsk, men på en lapp papir hadde hun skrevet navnet sitt og synes nå at hun fortjente litt dalasi. Hun fikk et par småpenger som hun smilende tok imot, hun var riktig sjarmerende.
Vi tok med en av campens guider ut på Gambia-elven, målet vårt var Baobolong Wetland Reserve, et enormt våtområde med mangrove og sump som lå på den andre siden av elven, det blikkstille vannet i de små creeken giver en skjønn atmosfære. Baobolong er et unikt sted å se fugler, ca. 500 forskjellige arter er observert her, f.eks. hegre, papagøjer og en masse andre fargestrålende fugler. Faktisk lever her også krokodiller, og vi var så heldige å se en stor en krabat på ca. fire meter hoppe i vannet ganske tett på båten. Fantastisk! I Baobolong lever det bl.a. også bavianer og otrer. Man kan ikke unngå å se en del av de pene fuglene, men vil man nærstudere et par av de mer sjeldne artene kan man leie en guide på campen og bruke noen dager i reservatet.
Da vi nådde tilbake til campen var det blitt lavvanne, åpenbar til stor overraskelse for båtføreren, vi måtte alle rykke oss fra side til side for å komme inn de siste meterne til båtbrygga. Det var tid til et velfortjent bad fulgt av etter et enkelt måltid i campen. Barna fra landsbyen kom senere opp til oss for å vise litt afrikansk dans, de var søte og svært interesserte i oss. Litt for interesserte after Connies mening hvem sin lyse hår de var svært betatt av. En av de mindre jentene satte seg på skjødet av henne, tisset og hoppet så av igjen! Det ble sent før vi kom i seng, bakerovnen vårt av et rom trakk ikke likefrem i oss.
Jeg trenger vel ikke seg at vi sov elendig på sponplaten våre, men et par timers søvn ble det da til. Men intet er jo så galt at det ikke er godt for noe vi nådde like den pene soloppgangen over elven, som var helt stille bortsett fra lyden av de fleste fuglene som kvitret lystig. Vi fikk litt frokost før turen gikk ut i Kiang West Nationalpark for å oppleve områdets pene natur og kanskje se noen dyr.
Kiang West Nationalpark, ansett for Gambias viktigste park, ligger like vest for Tendaba. Her er alle de gjenværende dyreartene i landet samlet, ikke at det sier så mye, men for å nevne noen, er det hyenen, antilopen, villsvinet, krattbukken og ca. 250 fuglearter. Kiang West er ikke som en safari i Øst-Afrika, man kan kjøre lenge uten å se noen dyr, så er man oppriktig interessert, må man leie en guide og tilbringe noen dager i parken. Flere steder i Kiang West er det små høydedrag hvor man har en god utsikt over en del av parken og Gambia-elven. Bor man på Tendaba Camp er det gratis entre, ellers koster det 31.50 dalasi å komme inn i Kiang West.
Vi passerte flere småbyer underveis, barna løp etter oss for å tigge vannflaskene våre. Det var svært smått med dyr, det ble til et par bavianer og en del fugler. Men vi var dessverre så uheldige å kjøre sammen med et par uinteresserte barn som i den graden bråkte, så de dyrene som eventuelt hadde vært det var nok flyktet for lang tid siden.
Tilbake i campen spise vi lunsj innen turen gikk mot kysten igjen ad samme dårlige veier. Barna i landsbyene langs Veien samler stein og kaster i de store hullene i håp om at det faller et par dalasi av fra sjåførene. Henad kveld var vi tilbake på hotellet vårt og vi kunne se tilbake på en spennende tur i den afrikanske naturen.
Tendaba Camp kan absolutt bli anbefalt man kan kjøpe ferdigpakkede turer i turistbyene hvor måltid er inkludert i prisen. Tendaba Camp har også ett svømmebasseng som man rask kan få bruk for, vi er inne i landet og temperaturen kan lett snike opp seg på 40-45°C.
