Tonga

Tonga, konstitusjonelt monarki i Oseania, i Polynesia, øst for Fiji og vest for Niue. Tonga ligger sør for ekvator: mellom 15° og 23° 30? s.br., og mellom 173° og 177° v.l. Den internasjonale datogrensen gjør her en bue mot øst, og Tonga ligger derfor vest for datogrensen.

Tonga består av i alt 172 øyer fordelt på 3 hovedgrupper, Tongatapu i sør, med hovedstaden Nuku’alofa, Ha’apai og Vava’u. Øyene strekker seg over 800 km fra nord til sør.

James Cook kalte øyene Friendly Islands, ‘Vennskapsøyene’, 1773. Selvstendig stat 1970. Medlem av Commonwealth.

Forfatning og politisk system

Tonga har siden uavhengigheten i 1970 vært et enhetsstatlig monarki innen Commonwealth, det eneste monarkiet i Stillehavet. Styreformen går tilbake til 1875; den er i noen grad demokratisert i nyere tid, men fortsatt er kongen den reelle leder. Han leder regjeringen, the Privy Council, og har plassert nære slektninger i nøkkelposter. I rådet sitter foruten kongen tolv livstidsutnevnte ministre, inkludert statsministeren, og guvernørene på Ha’apai og Vava’u. Rådet har en viss lovgivningsmyndighet, men i hovedsak ligger denne i nasjonalforsamlingen. Den kalles Fale Alea, velges for tre år og har 32 medlemmer; regjeringen (12), de to guvernørene, ni adelsmenn, valgt av Tongas 33 adelsfamilier, og ni representanter valgt i allmenne valg.
Rettsvesenet

Rettsvesenet omfatter høyesterett, appellrett og som førsteinstansretter åtte magistratretter. Høyesteretts formann leder appellretten, som ellers omfatter tre dommere fra andre samveldeland. Tiltalte i straffesaker og partene i sivile saker kan be om jury når saker behandles i høyesterett.

Tonga – internasjonale forbindelser. Tonga ble medlem av FN 1999 og er medlem av bl.a. Verdens Handelsorganisasjon fra 2005. Landet er for øvrig medlem av bl.a. Commonwealth, Pacific Islands Forum og Cotonou-avtalen (tidl. Lomé-konvensjonen).

Norge er representert i Tonga ved sin ambassade i Canberra (Australia).

Tonga – natur. Tonga ligger på den østlige ytterkant av den indo-australske plate som her presses opp av stillehavsplaten. Denne beveger seg nedover på østsiden av Tonga, og danner en av Stillehavets dypeste groper, Tongagropen (ca. 10 800 m dyp). Øyene er topper av vulkaner, de høyeste øyene er de i vest på grunn av gjentatt vulkanisme. Høyest når øya Kao i Ha’apai-gruppen, med 1031 moh. I øst finnes rekker av lave koralløyer. Den største øya, Tongatapu, er også en koralløy.
Klima

Øyene har tropisk, maritimt klima med årlig middeltemperatur varierende fra 23 °C i sør til 27 °C i nord. Nedbøren øker fra sør (1500 mm) til nord (2700 mm); mest regn i januar–mars under den sørlige forflytning av det ekvatoriale regnbeltet, minst i mai–september når sørøstpassaten dominerer.
Plante- og dyreliv

Frodig tropisk regnskog dekker de områdene som ikke er oppdyrket.

Eneste landpattedyr er de innførte svart- og brunrottene, begge en stor trussel for fuglefaunaen. Fossilfunn viser at minst 20 landfugler, en rekke krypdyr og en flaggermusart har forsvunnet etter at polynesierne ankom.

20 landfugler, inkludert to stedegne (endemiske) arter: tongaplystrer og tongaovnhøne, sistnevnte lever på Niuafo’ou og klekker ut eggene ved hjelp av vulkansk varme. Mange sjøfugler, bl.a. store kolonier av sotterne og brunnoddy.

Krypdyrene omfatter 20 arter: 9 gekkoer, 9 skinker, en boa og en iguan. Sistnevnte, fijiiguan, lever også på Fiji og antas å ha nådd øyene sjøveien fra Amerika. Amfibier forekommer ikke.

Tonga – befolkning. Folketallet ble i 2008 beregnet til 119 000. Fødselsraten er med 24,6 per 1000 relativt høy, men folketallet har vært synkende pga. omfattende utvandring. Titusener av tonganere har emigrert, i første rekke til New Zealand, Australia og USA. Middellevealder ble i 2006 beregnet til 69 år for kvinner og 73 år for menn (Verdens helseorganisasjon).

Innbyggerne er hovedsakelig av polynesisk herkomst. Kun 36 av øyene har permanent bosetning, og nær 2/3 bor på hovedøya Tongatapu. Hovedstaden Nuku’alofa (34 650 innb., 2003) er landets eneste større by.

Samfunnet er sterkt preget av kirkelige seder og skikker. Det er ikke tillatt å arbeide, drive idrett eller handle på søndager.

Tonga – religion. Befolkningen er hovedsakelig kristen, de fleste er metodister (ca. 36 %) , katolikker (15 %) og mormonere (15 %). Største kirkesamfunn er det metodistiske Free Wesleyan Church. Det finnes også adventister (ca. 5 %) og anglikanere (ca. 1 %), pluss en liten gruppe bahaier.

Før kontakten med europeerne var religionen på Tonga en variant av den polynesiske. Britiske misjonærer var virksomme allerede fra begynnelsen av 1800-tallet, men først fra 1830-årene av, da den tonganske kongen George 1 Tubou ble kristen (metodist) og innledet et felttog mot den gamle religionen, lyktes det å kristne Tonga i løpet av 20 år.

Tonga – næringsliv. Siden 1990-årene har Tonga slitt med høy inflasjon, høy arbeidsledighet og varierende produksjon i jordbruket. Myndighetene prøver å etablere et mer differensiert næringsliv. For å redusere energiimporten arbeides det bl.a. med å utnytte bølgekraft og solenergi, som 2004 svarte for en produksjon av 41 mill. kWh. Siden 1996 er de ytre øyene blitt forsynt med solcellepaneler.

Nærmere halvparten av landets befolkning står i en stor grad utenfor pengeøkonomien med jordbruk, fiske og sanking på selvforsyningsnivå. For øvrig dominerer jordbruket også den offentlige økonomi, og sysselsatte 32 % av yrkesbefolkningen og bidrog med 28 % av bruttonasjonalproduktet (BNP) i 2003. Viktigste produkter er kokosnøtter, vanilje og gresskar. Det dyrkes også yams, taro, søtpoter, vannmeloner, tomater, maniok, sitroner, jordnøtter (peanøtter), squash og brødfrukt. Tonga har store kokosnøttplantasjer, men siden 1990-årene har avsetningen av kopra (tørket kokosnøttkjøtt) vært vanskelig. Av husdyr holdes særlig svin, geiter, storfe og høns. Det drives fiske, hovedsakelig til lokalt forbruk. Det er gjort forsøk med oppdrett av perlemuslinger.

All jord eies av kronen, som har fordelt den blant rikets 33 adelsfamilier til videre bortforpaktning.

Industrisektoren er utsatt for konkurranse fra billige importvarer. Sammen med bygg og anlegg sysselsatte den i 2003 26,4 % av yrkesbefolkningen og bidrog med 14,6 % av BNP. Næringen er i stor grad basert på foredling av råvarer fra jordbruket og produksjon av en del forbruksvarer, bl.a. møbler, bygningsmateriell, lærvarer og sportsutstyr. En del lokale håndverksarbeider selges til turister.

Størstedelen av yrkesbefolkningen er sysselsatt i tjenesteytende næringer, og her er turistnæringen svært viktig. Det er den vakre naturen og det milde klimaet som tiltrekker seg turister. I 2004 ble Tonga besøkt av vel 41 000 utlendinger, de fleste fra USA, Australia og New Zealand. Utbygging av turistfasiliteter er en prioritert oppgave. Hvalspeiding i Vava’u er en av de største turistattraksjonene.

Betydelige kutt i offentlig sektor og innføring av merverdiavgift (moms) på 15 % i 2005 har brakt statsbudsjettet i bedre balanse.
Utenrikshandel

Tonga har store underskudd i handelbalansen med utlandet, og landet mottar betydelig økonomisk hjelp fra New Zealand, Australia og EU gjennom Lomé-konvensjonen. Folkerepublikken Kina gav 2004 løfte om bistand på 20 mill. USD, samt investeringer, i perioden 2005–10. Pengeforsendelser fra tonganere i utlandet, anslått til minst 35 000 USD, er også en viktig inntektskilde. Det eksporteres hovedsakelig landbruksprodukter, særlig gresskar og vanilje. Det importeres matvarer, råolje og bearbeidede industrivarer.

New Zealand og Japan er viktigste handelspartnere.
Samferdsel

Tonga har totalt 680 km veier, hvorav 180 km asfaltert, hovedsakelig på Tongatapu og Vava’u. Viktigste havneby er hovedstaden Nuku’alofa med fast båtforbindelse til Australia og New Zealand samt Neiafu på Vava’u. Den internasjonale lufthavnen Fua’amoto Airport ligger nær hovedstaden.

Det nasjonale flyselskapet Royal Tongan Airlines gikk konkurs 2004, med negative følger for turistnæringen. To mindre selskaper har siden betjent innlandsruter. Tre utenlandske flyselskaper hadde i 2006 ruter til Tonga.

Tonga – skole og utdanning. Skolen er gratis og obligatorisk for barn fra 6 til 14 år. Barneskolen er 6-årig etterfulgt av 7-årig videregående skole (5 + 2). Det undervises på engelsk og tongansk. Det finnes fremdeles mange misjonsskoler. Flere institutter gir høyere profesjonsutdanning, og University of the South Pacific har et senter i Tonga.

Massemedia

Tonga har en kort pressehistorie. Landets eldste avis, en månedsavis, ble startet i 1931. De statseide radio- og fjernsynsselskapene favoriserer regjeringens synspunkter og fra 2003 har staten fått styrket kontroll over mediene. Landet har ingen dagsaviser, men to ukeaviser og flere aviser som kommer sjeldnere. Ukeavisen Tonga Chronicle/Kalonikali Tonga, som utgis både på tongansk og engelsk (opplag ca. 6000), ble grunnlagt av regjeringen i 1964. En New Zealand-basert avis, The Times of Tonga/Koe Taimi’o Tonga (opplag ca. 8000), ble forsøkt stoppet av myndighetene i 2004. Tonga Broadcasting Commission startet radiosendinger i 1961. Kommersielle sendinger på tongansk og engelsk. Oceania Broadcasting Inc. startet overføring av amerikanske fjernsynssendinger til Tonga i 1991.

Tonga – historie. Den første europeer som besøkte Tonga var nederlenderen Jakob Le Maire i 1616. James Cook kom dit 1773 og kalte øygruppen Friendly Islands (Vennskapsøyene). De ble 1845 samlet til et selvstendig kongerike. Vennskapsavtale med Storbritannia 1900, fra 1905 britisk protektorat. Selvstendig kongerike siden juni 1970; medlem av The Commonwealth. Kong Taufa’ahau Tupou IV kom på tronen 1965 og styrte nærmest eneveldig til sin død i 2006. En pro-demokratisk reformbevegelse ble stiftet 1992 og dannet 1994 Tongas første politiske parti, Peoplés Party, som siden har vunnet valgene. De fleste representantene i den lovgivende forsamlingen utnevnes imidlertid av kongen fra øyrikets 33 adelsfamilier. Siden 1990-årene er monarkiet og adelens privilegier blitt gjenstand for voksende kritikk. Regjeringen utnevnes av kongen, og ministrene har tradisjonelt blitt i sine stillinger til de går av med pensjon. 2005 kom folkevalgte ministre inn i regjeringen for første gang. Pro-demokratene krever revisjon av forfatningen av 1875, bl.a. at statsministeren skal være folkevalgt. Fred Sevele ble 2006 landets første folkevalgte statsminister av ikke-adelig byrd.

Tonga fikk plass i FN 1999, og ble 2005 opptatt i Verdens handelsorganisasjon (WTO) som dens 150. medlem. En vennskapsavtale med USA av 1988 gir amerikanske marinefartøyer, eventuelt med atomvåpen, rett til å ferdes i Tongas territorialfarvann. I 2004 sendte Tonga 25 soldater til Irak som støtte til USA.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *