Tsjekkia. Den tsjekkiske republikk, republikk i Sentral-Europa, dannet 1. januar 1993, etter at Tsjekkoslovakia ble delt i to stater. Landet er en innlandsstat som grenser til Polen i nord, Tyskland i nordvest og vest, Østerrike i sør og Slovakia i øst. Både geografisk og historisk består Tsjekkia av tre landområder: ?echy ([t?exi], ty. Böhmen, den største, vestlige delen, med Praha som det geografiske midtpunkt), Morava (ty. Mähren, i øst og sørøst) og Slezsko (ty. Schlesien, polsk ?l?sk, i det nordøstlige hjørnet).
Tsjekkia er et høyt utviklet industriland med rike mineralforekomster.
Tsjekkia – forfatning og politisk system. Etter forfatningen av 1993 er Tsjekkia en enhetsstatlig og demokratisk-parlamentarisk republikk. Statsoverhodet, presidenten, er primært et konstitusjonelt statsoverhode, men landets første president, Václav Havel, spilte en viktig politisk rolle, ikke minst i kraft av sitt moralske lederskap. Presidenten utnevner statsminister, regjering og andre viktige embetsmenn, i tillegg til å representere staten utenlands og formelt være militær øverstkommanderende. Presidenten velges av de to kamrene i den lovgivende forsamling for fem år med mulighet til ett gjenvalg. Utøvende makt ligger reelt hos statsministeren og regjeringen. Regjeringen utgår fra, og er ansvarlig overfor, den lovgivende forsamlings lavere kammer, deputertkammeret (Poslanecká Sn?movna). Det har 200 medlemmer og velges for fire år; det annet kammer, senatet, har 81 medlemmer og velges for seks år, slik at tredjeparten skiftes ut hvert annet år. Begge kamre velges i allmenne valg.
Etter det kommunistiske regimes sammenbrudd i 1989 («fløyelsrevolusjonen») og oppløsningen av føderasjonen med Slovakia fra 1993, har Tsjekkia bygd opp en ny stat og et nytt politisk system. Partisystemet har vært under utvikling, de viktigste er det det liberal-konservative ODS og det sosialdemokratiske ?SSD.
Administrativt
Administrativt er Tsjekkia delt inn i 14 regioner (kraj), blant dem hovedstadsområdet Praha. De er ledet av et folkevalgt råd, med tilhørende utøvende organer.
Klima
Tsjekkia har et kontinentalt klima med lange, kalde og forholdsvis tørre vintrer, og varme somrer. Topografien gir imidlertid mange regionale og lokale klimavariasjoner. Årsamplituden er større i øst enn i vest, og lavlandet har mildere klima enn høylandet. Vintrene er mildere i vest enn i øst. Middeltemperaturer for januar ca. 1–-5 °C, for juli 16–20 °C og årsnedbør ca. 500–ca. 700 mm, hvorav det meste faller i sommerhalvåret. I fjellene faller det betydelig mer nedbør, til dels over 1000 mm.
Planteliv
Plantegeografisk hører Tsjekkia til det mellomeuropeiske skogsområde, men størstedelen av lavlandet er for lengst oppdyrket. Skogen dekker nå noe mindre enn tredjedelen av landet. Løvskog med bøk og eik opp til ca. 800 moh., barskog med gran og furu opp til ca. 1300 moh. Høyest oppe fjellvegetasjon med bl.a. lyngarter, gress og buskfuru. Rik høyfjellsflora med mange vakre og sjeldne planter. I likhet med annen skog i Mellom-Europa er også store deler av skogen i Tsjekkia, særlig barskogen, rammet av skogdød som følge av påvirkning fra miljøgifter og sur nedbør.
Tsjekkia – dyreliv. Pattedyrfaunaen er relativt rik og omfatter 85 arter. Blant rovdyr kan nevnes bjørn, ulv, rev, gaupe, villkatt, oter, mår, husmår og ilder. Hjort, rådyr, sørhare og kanin har stor utbredelse. 205 fuglearter hekker, bl.a. stork, svartstork, glente, svartglente og småskrikørn. I våtmarkene finnes tallrike dykkere, hegrer, ender, rikser, sangere og pungmeis. Skogsfuglene omfatter bl.a. storfugl, orrfugl og jerpe samt mange ugler og spetter. For øvrig forekommer 11 krypdyrarter, 19 amfibiearter og mer enn 40 arter ferskvannsfisk.
Tsjekkia – befolkning. Folketallet ble i 2006 beregnet til 10,2 mill. innb. Befolkningsveksten i forhold til året før skyldes dels netto innflytting og dels et noe lavere fødselsunderskudd enn de siste årene. Det fødes 1,23 barn per kvinne i reproduksjonsalderen. Spedbarnsdødeligheten er 3,7 per 1000 fødsler. 30,6 % av barna er født til ugifte mødre. Forventet levealder beregnet til 78,5 år for kvinner og 72,0 år for menn.
Befolkningen er relativt ensartet, 95 % er tsjekkere, 2 % slovaker, små minoriteter av tyskere, polakker, ungarere og roma (sigøynere). Nasjonalitetstatistikk bygger av prinsipielle grunner på befolkningens egenerklæring i folketellingen i 2001.
Antall legale gjestearbeidere har vært jevnt stigende (fra 104 000 i 1994 til 255 000 i 2004) og fordeler seg på 78 000 ukrainere, 47 000 slovaker, 34 000 vietnamesere, 16 000 polakker, 15 000 russere. Antall tilfeller av dokumentert illegalt opphold har synkende tendens (55 000 i 2000, 34 500 i 2003), mørketall anslås til ca. 50 000. Grensekontrollen tyder på at Tsjekkia fremdeles er et transittland for illegal innvandring til Vest-Europa (9000 tilfeller i 2003).
De største byene er (innb. 2003): hovedstaden Praha (1 165 600), Brno (369 560), Ostrava (313 100), Plzen (164 100), Olomouc (101 270).
Tsjekkia – religion. Den katolske kirke har en oppslutning i befolkningen på 39 %. Av protestantene som utgjør ca. 4,5 %, utgjør husittene 1,7 %. Nærmere 40 % regnes som konfesjonsløse.
De områdene i Sentral-Europa som utgjør Tsjekkia ble stort sett kristnet på 800-tallet. Rundt år 1400 førte en religiøs reformbevegelse med sterkt nasjonalt preg, ledet av Jan Hus, til opprettelsen av en nasjonal bøhmisk kirke (husitter). Husittene fikk stor utbredelse helt til habsburgerne fordrev dem i 1620. Siden da har flertallet av de kristne vært katolikker, men arven etter Jan Hus lever videre i form av flere mindre protestantiske kirkesamfunn.
Etter det kommunistiske statskuppet 1948 ble de ulike religionssamfunnene utsatt for kontroll og sterkt press fra myndighetene. Den katolske kirke gjennomgikk en vanskelig periode, preget av betydelig fall i kirkesøkning. Fra 1985 skjedde en oppsiktsvekkende fornyelse av kirkesøkningen. Fra 1989 er det igjen religionsfrihet, og kirkesamfunnene har fått tilbake beslaglagt eiendom.
Tsjekkia – næringsliv. Tsjekkia hadde før kommunismens fall en sentralstyrt, sosialistisk økonomi. Landet var et av de mest industrialiserte og økonomisk utviklede land innenfor Comecon-blokken. Krigsårene og utvisningen av sudettyskerne førte til sterk produksjonsnedgang. Etter kommunistenes maktovertakelse ble den første femårsplan vedtatt 1948. Den la hovedvekt på å kollektivisere jordbruket, utbygge den nasjonaliserte tungindustrien og tilpasse landets økonomi til samhandelen med Sovjetunionen. Etter kommunismens fall har det skjedd en gradvis overgang til markedsøkonomi med bortfall av den statlige kontrollen av næringslivet. I 1991 begynte privatiseringen av en rekke statlig eide foretak, og etter noen år med vanskeligheter, oppviste Tsjekkia ved slutten av 1990-årene økt produksjon og forholdsvis lav arbeidsledighet. Industri (inkl. bergverk) sysselsetter nær 40 % av de yrkesaktive, jordbruk 4 % og tjenesteytende næringer ca. 55 % av de yrkesaktive (2003). Tsjekkias økonomi har etter 1989 åpnet seg for utenlandske investeringer, og i 2004 ble landet medlem av EU. Av den totale direkte investeringen på 37,8 mill. euro i perioden 1993–2003 kom 32 % fra Tyskland, 13 % fra Nederland, 11 % fra Østerrike, 9 % fra Frankrike og rettet seg mot industri (33 %), finans (20 %) og transport og telekommunikasjon (15 %).
Jordbruk og skogbruk
Fra 1949 til 1989 var tsjekkisk jordbruk og skogbruk preget av kollektivisering, sosialistisk pl …
Les mer
Bergverk, energi
Landet er rikt på mineraler og bergverksdrift har lange tradisjoner. Viktigst er kullutvinningen. Det meste brytes særlig i Ostravaområdet og langs foten av Krušné Hory (Erzgebirge), i store dagbrudd, og går hovedsakelig til varmekraftverk. Det utvinnes ellers noe kaolin til porselensindustrien.
Varmekraftverk (kullbaserte) står for ca. 3/4 av landets totale energiforbruk. Ellers står kjernekraft for det øvrige, med unntak av noe energi fra vannkraft (ca. 3 %). Naturgass og råolje importeres via rørledning fra Russland. For å redusere avhengigheten av Russland bygges det rørledning til Ingolstadt i Tyskland.
Kjernekraft og hydroelektrisk kraft er under utbygging; målet er at en større del av det totale behov for elektrisk kraft skal dekkes av disse produksjonsformene, og at den kullbaserte energiproduksjonen reduseres. Strømforbruket steg mellom 1999–2003 med 16 %, til 55,3 mill. kWt, mens forbruket av gass og kull har holdt seg stabilt.
Industri
Tsjekkia er et viktig industriland. I 2004 sysselsatte industrien (inkl. bergverk) 39 % av yrkesbefolkningen, og bidrog med 37 % av BNP. Industrien har hatt sin tyngde i jern- og stålproduksjon og på kjemiske og elektrotekniske produkter. Veksten har vært ujevn, særlig fordi det statlige planleggingssystemet ikke var tilpasset den mer avanserte industrien. Etter innføringen av økonomiske reformer sank produksjonen kraftig i et par år (1992–93). Deretter var industrien igjen i vekst, og den utviklet seg i en mer allsidig retning. De største tungindustrisentra er omkring Praha og Ostrava. Produksjonen av næringsmidler, glassvarer, gummivarer og verkstedindustrien er nyere vekstbransjer. Tsjekkia har en velkjent ølproduksjon. Ølproduksjonen i Plze? har gitt navn til pilsnerøl.
De største stålverkene ligger ved Ostrava, dernest i Vítkovice, Kladno, Plze? og Chomutov. Produksjonen av råjern og stål går vesentlig til den store maskin- og transportmiddelindustrien. Av maskinfabrikkene merkes Škodaverkene i Plze? og en rekke storbedrifter i Praha, Brno og Ostrava, med produksjon av landbruks- og verkstedmaskiner, turbiner, jernbanemateriell og biler. Den kjemiske industri omfatter bl.a. syntetiske stoffer, kunstgjødsel og plast. Petrokjemiske anlegg finnes bl.a. i Litvínov.
Tekstilindustrien har sterke tradisjoner, men har gått relativt tilbake, likeså den berømte glass- og porselensindustrien i de tidligere sudettyske områder. I skotøyindustrien er fabrikkene i Zlín kjent. I nærings- og nytelsesmiddelbransjen merkes sukkerindustrien og store bryggerier, bl.a. i Plze?.
Tsjekkia – turisme. Landet har vakker natur med gode muligheter for turisme, jakt og fiske, kuropphold og kulturopplevelser. Hundrevis av slott, kirker, katedraler, gamle bykjerner og andre historiske minnesmerker er de siste årene blitt restaurert og gjort tilgjengelig for turister. Hotell- og turistnæringen er i rivende utvikling. Blant de viktigste turistmål kan nevnes Praha, Karlovy Vary, Marianské Lázn?, Olomouc, ?eský Krumlov, Kutná Hora, Karlštejn og Tel?. Det avholdes en rekke festivaler og idrettsarrangementer (både innen vinter- og sommeridretter) hvert år, og landet får et ikke ubetydelig antall besøkende i denne forbindelse. Landet ble i 2004 besøkt av ca. 6 mill. mennesker.
Utenrikshandel
Tsjekkias utenrikshandel i 1980-årene og i noen år i 1990-årene rettet seg mot de andre østeuropeiske land (Comecon). Siden er landets økonomi blitt meget åpen og utenrikshandelen stadig viktigere for den generelle veksten. I 1993–2003 har Tsjekkia hatt liten negativ handels- og betalingbalanse; eksporten klarer ikke holde tritt med importen.
Viktigste eksportvarer i 2003 var maskiner, personbiler og andre transportmidler, industriprodukter og forbruksvarer, stål, jern, skotøy, glass og øl. Viktigste importvarer var maskiner, transportutstyr, olje og andre petroleumsprodukter, næringsmidler, kjemikalier, jern og stål.
Samferdsel
Tsjekkia er et gjennomgangsområde mellom Donaulandene og det nordlige Mellom-Europa. De gamle samferdselslinjene i nord–sør-retning er i nyere tid blitt supplert med jernbaner og hovedveier mellom vest og øst. Inntil 1950-årene var landet hemmet av et foreldet kommunikasjonsnett som hadde utgangspunkt i Wien. Vei- og jernbanenettet går nå ut fra Praha. Veinettet var i 2003 på 55 447 km, hvorav 2599 km Europaveier, hvorav igjen 518 km motorveier. Veitransporten har økt kraftig i senere år.
Tsjekkia har ca. 300 km innenlands vannveier, som forbinder viktige industriområder med Nordsjøen (via Hamburg) og Østersjøen (via Szczecin). Elvetransporten har ikke lenger særlig betydning for passasjertrafikken.
Jernbanenettet er godt utbygd og spiller en viktig rolle for næringslivet. Elektrifiseringen av jernbanene er et viktig ledd i moderniseringen av kommunikasjonsnettet. Total banelengde var i 2003 9602 km, hvorav 1845 km med to eller flere spor, 2943 km elektrifisert.
Tsjekkia har 9 internasjonale flyplasser, med 65 000 flyvninger i 2003. Viktigst er Ruzyne ved Praha.
Folkemusikk
Både den vokale og den instrumentale folkemusikken har ofte dansekarakter, med diatonisk, dur-preget melodikk og symmetrisk oppbygning. Viktige instrumenter er dudy (sekkepipe), klarinett og fiolin. I de østlige delene brukes tradisjonelt også hakkebrett, og tonaliteten har et mer alderdommelig preg, med bruk av ikke-diatoniske skalaer.
Kunstmusikkens
Røtter går tilbake til den gregorianske sangen, som ble innført på 900-tallet. Tysk minnesang blomstret på 1200-tallet og bidrog til utviklingen av den verdslige folkevise på 1300-tallet. Under luxembourgerne var Praha et viktig internasjonalt kultursentrum; her virket bl.a. den franske ars nova-komponisten Guillaume de Machaut, og polyfonien blomstret. Etter en musikalsk nedgangstid som følge av de ødeleggende husitterkrigene utviklet det seg fra 1500-tallet et aristokratisk, internasjonalt betont musikkliv knyttet til fyrstehoff, adel og borgerlaug.
Etter Trettiårskrigen var musikken i hovedsak knyttet til den katolske kirken inntil midten av 1700-tallet, da musikere fra ?echy og Morava spilte en ledende rolle i utviklingen av tysk og østerriksk tonekunst (sonateform, wienerklassisisme). Johann Stamitz (Jan Stamic) og Franz Xaver Richter stod sentralt i Mannheimskolen, som gav støtet til utviklingen av symfonisk musikk, og pianovirtuosene og komponistene Johann Ladislaus Dussek (Jan Ladislav Dušek) og Johann Nepomuk Hummel fikk betydning for klavermusikkens utvikling.
På begynnelsen av 1800-tallet startet en nasjonal reisning som kom til fullt uttrykk i operaer og symfoniske verker av Bed?ich Smetana og Antonín Dvo?ák, inspirert av tsjekkisk folkemusikk. Den nasjonale linje ble fortsatt av Zden?k Fibich, Josef Suk og Vít?zslav Novák. En av de mest særpregede komponister i nyere tid er Leoš Janá?ek.
Fra 1960-årene ble kontakten med vestlig musikk styrket. Komponister som Miroslav Kabelá? og Jan Rychlík kombinerte ulike komposisjonsteknikker. Rudolf Komorous er påvirket av Cage og aleatorikk.
Tsjekkia – geologi og landformer. Tsjekkia er et åpent sletteland, omgitt av høye, bratte fjell, Šumava (Böhmerwald) i sørvest, Krušné Hory (Erzgebirge) i nordvest og Krkonoše (Riesengebirge) i nordøst. Bare i sørøst er det lavere åser og hauger som danner vannskille og grense mot Morava.
Det tsjekkiske massiv hører til den hercynske fjellkjedefoldning som skjedde i karbon. Berggrunnen består av grunnfjell og yngre bergarter som gneis, glimmerskifer og fyllitt, dessuten felter av eruptive bergarter, særlig granitt. Fjellkjedefoldningen skjedde samtidig med Alpenes foldning. Senere er fjellene erodert ned, og deretter dekket av marine sedimenter, avsatt i de perioder hav skyllet over kontinentet. Vulkansk aktivitet i tertiær løftet randfjellene opp langs parallelle bruddlinjer, og basaltlag ble liggende langs fjellrøttene. Mineraler som sølv, bly og tinn ble dannet i denne perioden og gav navnet til Krušné Hory, ‘Malmfjellene’. Sørvest fra området ved Praha strekker det seg et belte med svakt foldede, fossilførende sedimenter, som kan dateres til perioden kambrium–devon. Over store strekninger i nord er de eldre bergartene dekket av flattliggende krittlag. Berggrunnen er gjennomsatt av sprekker og forkastninger.
De moraviske fjellområdene (Bílé Karpaty, Javorníky og Beskydy) ved grensen mot Slovakia er en del av Vestkarpatene, tilhører den alpine fjellkjedefoldningen, og er bygd opp av sterkt foldede mesozoiske og tertiære sedimenter. De tsjekkiske grensefjellene når opp i 1200–1600 moh. Landets høyeste fjell er Sn?žka i Krkonoše (Riesengebirge) med 1602 moh., men storparten av ?echy (Böhmen) ligger mellom 200–600 moh. Hele landsdelen har avløp til Labe (Elben), som opptar Vltava (Moldau) fra sør og Oh?e (Eger) fra vest, bryter gjennom Krušné Hory (Erzgebirge) i en trang kløft nedenfor D??ín (Teschen) og renner inn i Tyskland og Nordsjøen.
Morava (Mähren) dreneres hovedsakelig av elven Morava og dens bielv Dyje. Morava har avløp til Donau og Svartehavet. Landskapet Slezsko derimot dreneres av Odra (Oder), som renner gjennom den mähriske port inn i polsk ?l?sk (Schlesien) og Østersjøen.
Tsjekkoslovakia opphører å eksistere
Alt i 1990 oppstod det spenninger mellom tsjekkiske og slovakiske oppfatninger av hva Tsjekkoslovakia som fellesstat skulle være. Bl.a. ble det diskusjon om landsnavnet. Forslaget fra presidenten om «Den tsjekkoslovakiske republikk» ble forkastet av slovakene. I stedet ble staten hetende «Den tsjekkiske og slovakiske føderative republikk». Ved valgene til ny nasjonalforsamling og delstatsforsamlinger i juni 1992 vant Václav Klaus’ parti klart i den tsjekkiske republikken og Vladimir Me?iars parti i Slovakia, begge med 33 % av stemmene. Kommunistpartiet ble nest størst. President Havel forsøkte å holde landet sammen, men valgresultatet viste at det var stor uenighet om den økonomiske politikken mellom flertallsgrupperingene blant tsjekkere og slovaker, ikke bare om de mer nasjonale markeringene. Ønsker om å oppløse Tsjekkoslovakia var til å begynne med ikke noe alminnelig krav blant folk flest, heller ikke i Slovakia, men fikk økende oppslutning da tsjekkiske politikere ikke var interesserte i å gå med på en så løs konføderasjon som nasjonalistiske slovakiske politikere etter hvert gikk inn for.
I august 1992 ble det enighet mellom slovakiske og tsjekkiske politikere om å oppløse Tsjekkoslovakia. Václav Havel hadde gått av som president 20. juli. Etter forhandlinger om praktiske spørsmål ble oppløsningen vedtatt av det tsjekkoslovakiske parlamentet 25. november, og fra 1. januar 1993 opphørte Tsjekkoslovakia å eksistere som stat. For den videre utvikling, se Slovakia (historie) og Tsjekkia (historie).