Bahamas. eller Bahamasambandet, konstitusjonelt monarki i Karibia. Landet omfatter ca. 700 lave øyer og over 2000 holmer og korallrev som strekker seg ca. 850 km sørøstover fra østkysten av USA. Nærmeste naboland er USA (Florida) i nordvest, Cuba i sørvest og Haiti og den britiske besittelsen Turks and Caicos Islands i sørøst. Viktigste øyer er New Providence, Grand Bahama, Andros, Eleuthera og Great Abaco.
Britisk kronkoloni fra 1718, fikk indre selvstyre 1964 og full uavhengighet som stat i Commonwealth 1973.
Navnet Bahamas kommer av spansk bajamar, ‘grunt vann’.
Forfatning og politisk system, rettsvesen
Siden 1973 er Bahamas en uavhengig, parlamentarisk-demokratisk enhetsstat innenfor det britiske samveldet. Den britiske dronningen er statsoverhode og representeres av en generalguvernør. Denne utnevnes etter forslag fra statsministeren og spiller ingen selvstendig politisk rolle. Den øverste utøvende makt ligger hos regjeringen og statsministeren, som samtidig er ansvarlig overfor det folkevalgte forsamlingshuset, House of Assembly, som har 40 medlemmer. Forsamlingshuset velges for fem år, men regjeringen kan når som helst skrive ut nyvalg. Parlamentet omfatter også et politisk mindre viktig senat på 16 medlemmer, som utnevnes av generalguvernøren etter forslag fra statsministeren og opposisjonslederen.
Bahamas har et relativt stabilt demokrati dominert av to partier, Free National Movement (FNM) og Progressive Liberal Party (PLP). FNM er dominert av europeisk-ættede, mens PLP preges av borgere av afrikansk bakgrunn. Landet har den høyeste inntekt per innbygger i Karibia og en relativt velutviklet velferdsstat; den økonomiske politikk er markedsorientert. Stabiliteten er truet av korrupsjon og den dominerende ikke-offisielle økonomien; Bahamas har vært og er et viktig transittland for narkotika og illegal immigrasjon fra Latin-Amerika til USA.
Administrativt er Bahamas inndelt i 21 distrikter.
De største øyene er Andros (5957 km2), Abaco (1681 km2), Inagua og Grand Bahama. Berggrunnen på øyene består av porøse kalksteinsarter, noe som gjør at det ikke dannes bekker og elver, og vannforsyningen må sikres ved brønner, samlebassenger og cisterner for regnvann. Øyene er for det meste lave og flate og er omgitt av korallrev. Høyeste punkt er Mount Alvernia (63 moh.) på Cat Island. Flere av øyene har store sumpområder og sanddyner; bare 1 % av arealet er oppdyrket.
Klima
Subtropisk klima, influert av Golfstrømmen og nordøstpassaten. Varmeste måned er august, kaldeste januar. I hovedstaden Nassau er middeltemperaturen 20 °C i jan., 27 °C i aug. Årsnedbør er omkring 1000–1500 mm, med mest nedbør i sommermånedene.
Plante- og dyreliv
På de største øyene er det skoger av karibisk furu, Pinus caribaea, for øvrig består vegetasjonen for det meste av busker og lave trær.
Dyrelivet omfatter få pattedyr og domineres av krypdyr, amfibier og fugler. Flamingo er øygruppens nasjonalfugl. De finnes bl.a. i reservatet Great Inagua National Park.
Folketallet på Bahamas ble beregnet til 297 500 (2003) og årlig befolkningstilvekst til 0,8 %. Middellevealder er 69,2 år for kvinner og 62,3 år for menn (2003). Omtrent 85 % av befolkningen er svarte. Hvite, vesentlig av britisk, amerikansk og kanadisk bakgrunn, utgjør 12 %.
Til sammen 22 av øyene er bebodde. 2/3 bor på øya New Providence, de aller fleste i og omkring hovedstaden Nassau. De største øyene ellers (etter folketall, 2000) er Grand Bahama (46 900 innb.), Abaco (10 000 innb.) og Andros (ca. 8000 innb.).
Religion
Ca. 94 % av innbyggerne er kristne. Av disse er ca. 19 % katolikker, ca. 21 % tilhørte den anglikanske kirke, ca. 32 % er baptister og ca. 15 % tilhører andre protestantiske kirker.
Språk
Engelsk er offisielt språk.
Landets økonomi er basert på turisme, finansvirksomhet og skipsregisteret som ble opprettet i 1976. BNP per innbygger var i 2002 17 000 USD. Bahamas rolle som viktig mellomstasjon for smugling av narkotika til USA har trolig medført betydelige inntekter.
Jordbruk
Forutsetningene for jordbruk er relativt dårlige; kun 1 % av arealet er dyrkbart og næringen har beskjeden økonomisk betydning. Frukt- og grønnsakdyrking er viktigst. Det dyrkes bl.a. agurker, tomater, ananas, avokado, sitrusfrukter og bananer. Noe husdyrhold.
Fiske
Farvannene omkring Bahamas har en rik fauna. Det kommersielle fisket er konsentrert om skalldyr, languster, sjøkreps og reker.
Industri
Næringen er forholdsvis beskjeden. Det er gjort statlige forsøk på å utvikle industri basert på foredling av råvarer fra jordbruk og fiske. Det produseres klær, møbler, plastvarer, farmasøytiske produkter, øl, rom, sement, souvenirer m.m. Noe petroleumsvirksomhet, hovedsakelig transitthandel. Utvinning av salt og aragonitt. Det foregår leting etter petroleum utenfor kysten.
Tjenesteytende næringer
Det milde klimaet og de vakre strendene tiltrekker seg årlig flere millioner turister, og turistnæringen er viktigste næring både med hensyn til verdiskaping og sysselsetting. Den beste turistsesongen er desember–april, og de fleste turistene kommer fra USA. Fra slutten av 1980-årene fikk Bahamas økt konkurranse fra andre karibiske turistmål, men har klart å opprettholde sin posisjon som Karibias ledende turistmål. Antallet turister som kommer med cruiseskip har i senere år økt på bekostning av landets hotellnæring.
Bank- og finansvirksomhet er også en viktig næring. Mange finansinstitusjoner og firmaer er av skattemessige årsaker registrert i Bahamas, og eiendomssalg og bankvesen er en viktig del av det økonomiske liv. En av verdens største handelsflåter er registrert i landets internasjonale skipsregister (1135 skip i 2002).
Utenrikshandel
Viktigste eksportvarer er petroleum (re-eksport av petroleum importert fra Venezuela og Mexico), sjømat (hummer) farmasøytiske produkter og rom. Importen omfatter bl.a. matvarer, ferdigvarer, transportmidler og petroleum. USA er største handelspartner.
Samferdsel
Veinettet på de største øyene er godt utbygd og er av god standard. Det er internasjonale lufthavner på Nassau (New Providence) og Freeport (Grand Bahama). Viktigste havn er Nassau på New Providence. For øvrig er Freeport (Grand Bahama) og Mathew Town (Inagua) viktige havner. Freeport fikk ny containerterminal 1997. Båt- og flyforbindelsen mellom øyene er god.
Skole og utdanning
Det er 9-årig obligatorisk skolegang, 6-årig grunnskole og 3-årig ungdomsskole. Den 4-årige videregående skolen er delt i to. De aller fleste barn i alderen 5–15 år går på skolen. Undervisningsspråket er engelsk. Over 70 % fullfører videregående skole, som avsluttes med General Certificate of Education fra universitetet i London. Denne eksamen kvalifiserer for høyere utdanning. Bahamas har 4 høyere utdanningsinstitusjoner.
Massemedia
Bahamas har (2002) fire dagsaviser med et samlet opplag på ca. 38 000. De tre største, deriblant de to eldste, utkommer i Nassau, den fjerde i Freeport.
Det statseide kringkastingsselskapet Broadcasting Corporation of the Bahamas driver fire radiokanaler og én fjernsynskanal; driften er delvis reklamefinansiert. For øvrig kan befolkningen ta imot amerikansk fjernsyn.
Da Columbus for første gang gikk i land i den nye verden 12. oktober 1492, skjedde dette på Bahamas. Han kalte øya San Salvador (mest sannsynlig dagens Watling Island). Arawak-indianerne, som befolket øyene, ble raskt utryddet eller deportert av spanierne. Da øyene i 1629 ble lagt inn under den britiske kolonien Carolina i dagens USA, hadde de allerede vært ubebodde i mer enn 100 år.
Britiske pirater, smuglere, lovløse og forfulgte satte sitt preg på øyene. Under den amerikanske frigjøringskrigen flyktet mange lojalister med sine slaver til øyene og bidrog til å etablere svært konservative tradisjoner. Innbyggerne støttet sørstatene i den amerikanske borgerkrigen. Under forbudstiden (1920–33) ble Bahamas et viktig senter for alkoholsmugling, og denne tradisjonen har blitt holdt ved like ettersom øyene i dag er det viktigste transittsted for narkotikasmugling til USA. Siden den annen verdenskrig har turisme vært den klart viktigste næringen, og den sysselsetter om lag 60 % av befolkingen. Den geografiske nærheten til Florida har gjort øyene til et lettvint feriemål for amerikanere og for korte cruisetokt. Et stadig økende antall flyktninger fra Haiti setter sitt preg på Bahamas og har ført til sosial uro.
Som britisk koloni hadde Bahamas ikke store fordeler, men fikk 1841 sin egen lovgivende forsamling. I 1964 fikk øyene utvidet indre selvstyre og omsider uavhengighet i 1973. Lyndon Pindling var en ledende politiker i perioden 1967–91 som leder for Progressive Liberal Party (PLP). Valget i 1991 ble vunnet av opposisjonen Free National Movement (FNM) med Hubert Ingraham som statsminister. Bahamas er økonomisk svært avhengig av USA, og regjeringen blir stadig beskyldt for korrupsjon og tett samarbeid med colombianske kokainkarteller. Ingraham ble gjenvalgt i 1997.
Ingraham og FNM regjerte en ny periode, men led et knusende valgnederlag i 2002 da PLP fikk 29 av nasjonalforsamlingens 40 seter og den politiske veteranen Perry Christie ble ny statsminister. Christie vant på et program for å fremme økonomisk vekst ved å stimulere utenlandske investorer og bekjempe korrupsjon og annen kriminalitet samt ulovlig innvandring fra nabolandene. En utfordring for enhver regjering er også å få en bedre balanse mellom landsdeler og næringer, etter en lengre periode med sterk sentralisering og økende avhengighet av en på mange måter sårbar turisme. Rundt århundreskiftet klarte landets bankvesen å kvitte seg med stempelet «tvilsomt» på listen til det internasjonale kontrollorganet. Det vakte internasjonale protester da Bahamas mot slutten av 1990-årene gjeninnførte dødsstraff og de første dødsdommene ble eksekvert.