Bern – by i Sveits, fr. Berne. By i Sveits, forbundshovedstad og hovedstad i kanton Bern, ved Aare, 550 moh.; 122 700 innb. (2003). Sete for de internasjonale post-, telegraf- og jernbaneunioner. Bern er først og fremst forvaltningssenter og handelsby, men har også noe industri, især metall-, tekstil- og kjemisk industri. Viktig jernbaneknutepunkt. Universitet, grunnlagt 1834, mange museer, bl.a. Zentrum Paul Klee (åpnet 2005, tegnet av Renzo Piano). Bern er en av Sveits’ vakreste byer, og en av de få byene i Europa som har bevart byplanen fra middelalderen. Den gamle bydelen med unik byarkitektur (6 km lange bueganger) ligger på en halvøy omgitt av Aare. Fem høye broer (ca. 40 m over elven) fører over til de nyere bydelene. Viktige turistattraksjoner er klokketårnet (Zeitglockenturm) med sine bevegelige dukker, den gotiske domkirken, Heiliggeistkirche, som regnes som Sveits’ vakreste barokkirke, og rådhuset fra begynnelsen av 1400-tallet. Bern står på UNESCOs Liste over verdens kultur- og naturarv.

Bern ble grunnlagt 1191 og ble fri riksstad 1218. I 1353 ble den forent med skogkantonene og ble opptatt i unionen. Forbundshovedstad fra 1848.

Bilde Bern

Bilde Bern 1

Bilde Bern 2

Bilde Bern 3

Bilde Bern 4

Reisebilder Bern

Reisebilde Bern 5

Reisebilde Bern 6

Reisebilde Bern 7

Reisebilde Bern 8

Bern (fransk: Berne ) er forbundshovedstad i Schweiz og landets fjerde mest befolket by (etter Zürich, Basel og Genève ) med knapp 130.000 innbyggere (med forsteder 350′ 000; metropol: 660′ 000). Elven Åre flyter gjennom byen. Bern er også hovedstad for den tospråklige ( tysk og fransk) Kanton Bern, det er den nest mest befolket av Sveits’ 26 kantoner. Den gamle bydelen i Bern er på UNESCOs Verdensarvsliste.

Etter de første bosetningene på Engehalbinsel nord for Bern i Ljå-Tène-tiden ble byen i 1191 erobret av hertug Berthold av Zähringen. Ifølge legenden kalte han byen Bern, fordi han skulle ha fanget en bjørn på dette stedet. Mer sannsynlig er det imidlertid at Berchthold kalte opp byen til ære for sagnhelten Dietrich von Bern, som han beundret (Bern i Dietrichs navn er et gammelt tysk navn for Verona ). Berchthold bygget byen på landtungen i Åre, så den var naturlig beskyttet på tre sider. På den fjerde siden mot land ble oppført en bymur med et vakttårn. Byens beskyttet plassering muliggjorde en rask vekst i retning mot vest.

Etter at Zährunger-slekten utdødde i 1218 ble Bern en frie riksstad. Berns endegyldige uavhengighet kom med Slaget ved Dornbühl ( 1298 ) og Laupenkrigen ( 1339 ). I sistnevnte slag fikk Bern jevne fra kantonene Uri, Schwyz og Unterwalden, som Bern hadde dannet forbund med i 1323. I 1353 trådte inn Bern som det åttende området i det gamle edsforbund. Etter en stor bybrann i 1405 gjenoppbygde man byen i sandsten, hvor bygningene tidligere var av tre. Det på det tidspunktet oppstått middelalderske bybilde er i store trekk bevart til i dag.

I Berns gamle brede gater finnes tallrike historiske brønner med diverse motiver fra det 16. århundredet. De er medvirkende til at Bern har oppnådd å komme på UNESCOs Verdensarvsliste. Zytglogge – tårnet, som var byens vestport fra 1191 til 1256, med figurspillet sitt og det astronomiske klokken regnes for et mesterverk. Andre tårn i byen er Käfigturm, det fra 1256 til 1344 var Berns annen vestport, og Holländerturm, det siden 1256 var en del av det tredje forsvarbeltet.

Bundeshaus er Sveits’ parlamentsbygning, som ble bygget etter planer av arkitekten Hans Wilhelm Auer og sto ferdig i 1902. Bygningens tre kuppeltak med irret kobber gjør den særlig markant. Bundeshaus består egentlig av 3 bygninger, hvor den midterste under den store kuppelen rommer nasjonalrådets møtesal, Ständerats møtesal, vandrehallen, hvor det bl.a. finner offisielle statmottakelser sted, samt flere utvalgsmøtelokaler.

Erlacherhof er historisk og arkitektonisk det mest karakteristisk private bygningsverket i Bern. Det ble bygget 1747 av arkitekten Albrecht Stürler og fra 1848 var det setet for Sveits’ forbundsråd. I dag er bygningen sete for bystyrets Gemeinderat.

Untertorbrücke er den eldste enda bestående broen i Bern. Den første broen på stedet ble bygget 1256, mens den nåværende broen stammer fra omkring 1490.

I Berns gamle bydel står den største og viktigste senmiddelalderkirken i Sveits, Berner Münster. Den er bygget i gotisk stil. Grunnstenen ble lagt i 1421 på det stedet, hvor Leutkirche fra 1190 tidligere lå.

Bern har et stort og rikholdig kulturtilbud, hvor stort sett alle sjangere er godt representert.

På Stadttheater Bern oppført alle de tre teatersjangerne opera, skuespill og ballet. Teateret er oppført i nyklassisistisk stil og åpnet i 1903.

Schlachthaus Theater Bern har siden 1998 vært gjestespillested for den frie teaterscenen. Teateret er Berns sentrum for nåtid- og eksperimenterende teaterkunst, og børne- og ungdomsteater er en integrert del av teateret. Mer tradisjonelt teater tilbys på Das Theater a det Effingerstrasse. Teateret ble etablert i 2000, etter det tidligere Atelier Theater i 1996 etter 45 år ble lukket, da dets offentlige tilskudd falt bort. Det nåværende teateret finansieres fortrinnsvis med private midler. Narrenpack Theater Bern er et folketeater, som primært oppfører komedier.

Berner Symphonie-Orchester, det ble grunnlagt i 1877, er ett av Sveits’ største orkester med omkring 100 musikere. Orkesteret gir ca. 40 konserter om året og fungerer også som operaorkester for Stadttheater Bern. Mange av orkesterets konserter gjennomføres i konserthuset Kultur-Casino Bern, det ble bygget 1906 – 1908.

Dampfzentrale er et kultursentrum for nåtidig dans og musikk. Det er etablert i et gammelt vannkraftverk, som bystyret ønsket å rive ned, da vannsverkdriften lukket, men fredningsmyndighetene forhindret dette. Etter mange års diskusjon om bygningens bruk, ble den i 1987 besatt av en gruppe unge, som ønsket å utnytte bygningen til kulturelle formål. Stedet er i dag vokst til et stort kultursted, som har mer enn 500 begivenheter og oppføringer årlig.

Gurtenfestival er en årlig tilbakevendende begivenhet, hvor titusen drar til fjellet Gurten for å delta i festivalen med internasjonale musikknavn. Festivalen er blant de største i Sveits, og på programmet står rock og (alternativ) pop, og navn som Bob Dylan, UB40, Simple Minds, Pet Shop Boys, Iggy Pop og Oasis har gjestet festivalen, som har eksistert siden 1977. BeJazz er en forening, som gjennomfører mer enn 80 jazzarrangementer om året og er blitt en anerkjente del av den tysksveitsiske jazzscenen.

I ungdomskulturen er Gaskessel kjent som ett av de eldste ungdomskultursentrene i Europa. Siden begynnelsen av 1970-tallet har konserter, teater, utstillinger, filmnetter og mange andre sosiokulturelle begivenheter regelmessig funnet sted. Om sommeren gjennomføres også store outdoor-fests. Gaskessel på Berns gamle gassverksgrunn er samtidig et arbeidstilbud til marginalisere unge, som kan delta i “daglønner-prosjekt”. Wasserwerk er Berns største technosted, hvor det også spilles livemusikk. Kulturzentrum Reithalle er et betydelig sted for den autonome ungdomskultur, hvor det tilbys konserter, film- og teaterforevisninger, perfomance og utstillinger.

Bern har omkring 40 større og mindre parkanlegg med et samlet areal på 760.000 m2er og omkring 90 offentlige lekeplasser. I byens sentrum ligger Kleine Schanze, hvor det om sommeren avholdes forskjellige kulturarrangementer, f.eks. i parkens musikkpaviljong. Parken er en del av det gamle forsvarsanlegget, og ble i det 19. århundredet omdannet til parkanlegg. Parken var i mange år belastet av narkohandel, inntil den gjennomgikk en ombygning og ble gjeninnviet i vår 2001. Fra parken er en pen utsikt til alpene. I bydelen Breitenrain-Lorraine ligger Rosenhaven med 223 rosensvart, 200 irissvart og 28 rhodedendronarter. Rosenhaven ligger høyt over den gamle bydelen og har et bibliotek med lesehav, en stor lekeplass samt en restaurant med utsikt. Sammen med byens mange parkanlegg utgjør bredden av Aare-elven likeledes et viktig rekreativ tilbud til såvel indbygerer som turister. Byens 3 kirkegårder har parklignende karakter og utnyttes som rekreative areal.

Tierpark Dählhölzi er Berns zoologiske hage fra 1937 med omkring 220 forskjellige dyrearter. I parken finnes videre den berømte bjørnegraven, hvor det lever to til fire bjørner. Bjørnen er Berns jærtegn, og man har sikre vitnesbyrd om, at det allerede i 1411 var en bjørnegrav i nærheten Käfigturm. Den nåværende bjørnegraven stammer fra 1857 og sanert i 1970. I 2009 flyttet bjørnene til en ny bjørnepark, som etableres på et 10.000 km2er stort areal ved siden av den nåværende bjørnegraven.