Wien, hovedstad og forbundsland i Østerrike, ved Donau og Wienerwald, Alpenes østligste utløper; 415 km2 med 1 651 400 innb. (2006). Wien ble tidlig et sentrum for handelen mellom det sørøstlige Europa og Mellom-Europa, og som midtpunkt i det habsburgske keiserrike ble den på 1800-tallet en av Europas største og mest praktfulle byer.

Næringsliv

Næringslivet har flere ganger hatt store omstillingsvanskeligheter, især etter de to verdenskrigene. Etter den første verdenskrig mistet byen mye av sitt naturlige omland, idet grensene mot Tsjekkoslovakia og Ungarn ble trukket bare 35 og 50 km fra bygrensen. Etter den annen verdenskrig ble Wien, med en særstatus, liggende innenfor den sovjetiske okkupasjonssonen av Østerrike frem til 1955. I dag har byen en allsidig virksomhet, basert bl.a. på elektrisk kraftoverføring fra Alpene, nærliggende petroleumsforekomster, bank- og børsaktivitet og andre tjenesteytende næringer samt en stadig stigende turiststrøm. Wien er landets viktigste industriby. De viktigste grupper er elektro- og transportmiddelindustri, konfeksjons-, nærings- og nytelsesmiddelindustri, grafisk og kjemisk industri. Moteindustri og kunsthåndverk spiller også en viktig rolle.

Bilde Wien

Bilde Wien 1

Bilde Wien 2

Bilde Wien 3

Bilde Wien 4

Reisebilder Wien

Reisebilde Wien 5

Reisebilde Wien 6

Reisebilde Wien 7

Reisebilde Wien 8

Wien er berømt for Prater, barokkene dets og Jugendstil arkitektur, pene parker, operaen, Sachertorte, vin og øl. Historisk sett daterer den indre byen (Innere Stadt) tilbake til den romerske tidsalderen, hvor Wien var en romersk festning. Området har vært den indre kjernen av byen like siden den gang, og ble pekt ut som en del av verdens kulturelle arv av UNESCO i 2001. De små smug og gaters tidløse karakter gjør det lett å forestille seg at man kan løpe inn i Mozart eller Beethoven i det tidlige skumringsmørket. I hjertet av den indre byen finner duge Stephansplatz, som domineres av den storslåtte gotiske Skt. Stephans katedral (Stephan-dom). Katedralen, som kan dateres tilbake til det 12. århundredet, har undergått endringer og påbygger gjennom flere århundreder. Det nordlige tårnet huser Østerrikes største klokke (med navnet Pummerin) og det er også et observasjonsdekk med heisadgang – herfra får duge Wien beste utsikt. I katedralens skygge finner duge Mozarthaus, den eneste gjenværende leiligheten i Wien, hvor Mozart bodde (han bodde mange forskjellige steder i byen). Huset gir et fortreffelig inntrykk av Mozarts liv i Wien.

Fra Stephansplatz utgreiner det største shoppearealet seg i tre gågater. Som enten du er på jakt etter de store merkevarene, eksklusive designerbutikker, lokal kunst eller delikatesser finner du dette her!

Mens du er i Wien er det et “must” å besøke Prater. I det tidlige 15. århundredet var det keiserens jaktgebet, og nå har denne moderne forlystelsesparken mer enn 250 attraksjoner: hårreisende rollercoaster gokart baner, katapultseter og avfyringsramper, som kan få adrenalinet til å pumpe. Til den mer sindige besøkenden er det det gigantiske Ferris hjul (du kan bli gift her), karuseller, nostalgiske spøkelsesturer og “Liliputbahn” (togbane i miniatyrformat). Og når all spenningen har gjort deg trøtt og utkjørt, kan du slappe av i en av de mer enn 60 restaurantene, bar og andre spisesteder – hvor du kan få alt fra en bit mat og ett øl til den fineste gourmetmaten; det hel er i Prater.

Om kvelden kan du spasere gjennom de såkalte Grätzel (kvarter) og nyte den livlige atmosfæren i Bermuda-triangelen, hvor det er masser av kafeer og bar. Området omkring Bäckerstrasse og Sonnenfelsgasse byr på en roligere og mer sofistikert kulinarisk opplevelse. Museumskvarteret er et svært populært område med en berusende blanding av kunst og restauranter. Under Stadtbahns jernbanebuer finner du en rekke trendy bar, som rask kan få humøret opp.

Wiens internasjonale lufthavn – information

Med bil

Motorvei nr. 44 knytter sentrum av Wien med flyplassen. Motorveiavkjørselen markert “Flughafen” (Flyplass) tar deg direkte til terminalen. Reiselengden er ca. 25 minutter, avhengig av trafikken.

Med tog

City Airport-togene (CAT) bringer uavbrutt passasjerer fra flyplassen til City Air-terminalen (bare 10 minutter fra Skt. Stephens katedral i Wien-mitte transportknutepunkt, ved siden av Vienna Hilton hotell. Du kan komme dit med undergrunnen, buss, trikk eller taxi). Togene kjører fra klokken 05:38 til 23: 35, syv dager om uken, 365 dager om året. En enkeltbillett koster 8 pr. voksen og 5 pr. barn. Tur-retur-billetter koster 15 pr. voksen og 8 pr. barn. Barn opp til 5 år reiser alltid gratis uten billett i CAT. Et barn på mellem 6 og 14 år reiser gratis uten billett i CAT ifølge med en voksen.

S- Bahn tog går av hvert 30. minutt og knytter flyplassen og Wien-mitte togstasjon. Reisetiden er ca. 24 minutter. Billetter koster fra 3 og gjelder i hele Wiens trikk- og bussystem.

Med buss

Det er regelmessig busservice mellom flyplassen og Schwedenplatz med Vienna Airport Lines (reisetid 20 minutter), UNO-sentrum (reisetid 20 minutter), Südbahnhof (reisetid 25 minutter) og Westbahnhof (reisetid 35 minutter). Billetter koster 6.

Samferdsel

Da Østerrike etter den første verdenskrig mistet store landområder, ble Wien liggende i det nordøstlige hjørnet av landet. Dette førte til en særlig sterk utbygging av samferdselslinjene mot vest og sør, mens trafikken øst- og nordover var ganske beskjeden. Siden 1990 har kontakten med nabolandene bak det tidligere jernteppet, som nå alle er EU-medlemmer, stadig vokst, og Wien inntar mer og mer sin gamle rolle som et knutepunkt for trafikk i alle retninger med livlig skipstrafikk på Donau, et utbygd motorvei- og jernbanesystem og et tett flyrutenett fra hovedflyplassen Schwechat sørøst for byen. Lokaltrafikken tas hånd om av T-bane, forstadsbaner, bybaner, sporveier og busslinjer som til sammen danner et tettmasket rutenett.

Offentlige institusjoner, kultur m.m

Wien er sete for flere internasjonale organer, bl.a. OPEC og den internasjonale atomenergikommisjonen (IAEA). Fra 1974 er Wien etter New York og Genève gjort til permanent sete for FN-konferanser. Wien er sete for en katolsk erkebiskop, en evangelisk biskop og en gresk-ortodoks metropolitt. Byen har et av Europas eldste universiteter (fra 1365), særlig kjent for sitt medisinske fakultet. I 2004 ble dette omdannet til en selvstendig institusjon, Det medisinske universitet Wien. Videre finnes et teknisk universitet og universiteter for handelsfag, for landbruksvitenskap og for veterinærmedisin, akademier for musikk, bildende kunst og kunsthåndverk. Statsarkivet og nasjonalbiblioteket har særlig verdifulle samlinger fra habsburgdynastiets lange regjeringstid. Det kunsthistoriske museum har en imponerende antikk avdeling og en enestående samling av Breughel-malerier. Like rikholdig er det naturhistoriske museum med sine geologiske og botaniske samlinger. Det østerrikske nasjonalgalleri i slottet Belvedere har store malerisamlinger, spesielt må nevnes de enestående samlingene av østerriksk kunst fra middelalderen og barokktiden. Sammlung Albertina, som er verdens største grafikksamling, omfatter i alt over 2 mill. blad, bl.a. tegninger av Albrecht Dürer. Det østerrikske teatermuseum i Palais Lobkowitz, som rommer 1,4 mill. utstillingsobjekter, er verdens ledende på sitt felt.

Siden Wienerklassikkens tid omkring 1800, har Wien vært verdens ledende musikkby med berømte komponister og utøvende kunstnere innen opera, operette og ballett, orkestre og kor. Wien har tallrike teatre, deriblant nasjonalscenene Burgtheater og Staatsoper. Den ledende operettescene er Volksoper. I mai og juni holdes årlige festspill som omfatter alle kunstarter. Siden 1982 finner også en årlig ballettfestival sted i Wien. Velkjent er wienerfilharmonikernes nyttårskonserter som TV-overføres til hele verden fra den gylne sal i Musikvereinsgebäude. Internasjonalt kjent er også det 500 år gamle guttekoret Wiener Sängerknaben (stiftet 1498).

Bybeskrivelse

Wiens Innenstadt står på UNESCOs Liste over verdens kultur- og naturarv. Denne gamle bykjernen er begrenset av en arm av Donau (Donaukanalen) og den brede, 4 km lange Ringstrasse, som er anlagt på 1200-tallets ringmur. Midt i Innere Stadt ligger Stephansdomen, et av Mellom-Europas mest praktfulle gotiske bygg, restaurert etter store ødeleggelser under den annen verdenskrig. Her ligger også byens handels- og fornøyelsessentrum. Lenger sørvest ligger det veldige bygningskomplekset Hofburg, habsburgernes residens gjennom seks århundrer, som bl.a. rommer det etnografiske museum, nasjonalbiblioteket og den spanske rideskole. I vest ligger Burgtheater og i sør Staatsoper, begge ut mot ringen. Langs denne ligger en rekke monumentalbygg fra 1800-tallet i eldre stilarter, som universitetet i italiensk renessanse, rådhuset (nygotikk) utenfor rådhusparken, parlamentet (nyklassisisme), naturhistorisk og kunsthistorisk museum og kunstakademiet ved Schillerplatz. Den tekniske høyskole og konsertsalen, Musikvereinsgebäude, ligger også nær ringen. Sør for denne ligger Karlskirche, et av barokkens mest staselige byggverk utført av Fischer von Erlach, og videre mot sørøst strekker seg ut et belte av parker, bl.a. Belvedere, med et praktfullt barokkslott.

Et stykke utenfor Ringstrasse går Gürtel-gatene, anlagt i 1890-årene på de raserte vollene fra begynnelsen av 1700-tallet. De krysses av brede innfarts- og forretningsgater, bl.a. Mariahilfer Strasse mot sørvest. Mellom dem ligger tette boligkvarterer, som i høydedragene mot vest går over i villastrøk. I sørvest ligger sommerpalasset Schönbrunn, lenger ute den store Lainzer Tiergarten i Wienerwald, og videre mot nord Währing, Nussdorf, Sievering og Grinzing i naturskjønne omgivelser med vindyrking, ca. 700 vingårder, de fleste med egne skjenkesteder. Disse «Heurigenlokale» er svært populære utfartssteder. De lavere strøk i sørøst og nord er industriområder, bl.a. Döbling med arbeiderboligene Karl-Marx-Hof på elveterrassen, men med kjente utfluktssteder som Kahlenberg (483 m), Hermannskogel (542 m) og Kobenzl i nord. På en langstrakt øy mellom Donaukanalen og Donau ligger den tettbebodde bydel Leopoldstadt med parken Augarten. Fra plassen Praterstern stråler gater ut i alle retninger, bl.a. den praktfulle Praterstrasse mot Innere Stadt. Lenger sørøst ligger den store parken Prater med fornøyelsesanlegg, messehaller, idrettsanlegg og naturpark. Florisdorf på nordøstsiden av den regulerte Donau ble innlemmet i byen 1905. På en øy mellom Donau og elvearmen Alte Donau er den nyanlagte Donaupark med det 260 m høye Donau-tårnet som ble bygd 1964. Tårnet har en observasjonsplattform. Her ble det nye FN-senteret reist i 1978, den såkalte UNO-city. Ved Alte Donau finnes anlegg for bading og vannsport. Ved forstaden Hinterbrühl ligger Seegrotte, Europas største underjordiske innsjø. Under den annen verdenskrig ble deler av den tørrlagt, og det ble produsert krigsfly her, blant annet verdens første jetjager. I dag er båtturene i Seegrotte et populært turistmål.

Wien – historie. Wien var under romerne en viktig garnisonsleir, Vindobona, som gikk til grunne under folkevandringene og først kom opp igjen under Karl den store. Navnet Wien opptrer første gang 1030. Byen ble residens for det nye hertugdømme Østerrike 1156 og habsburgernes hovedstad 1278.

Wien ble beleiret av tyrkerne 1529 og 1683. Etter at de var fordrevet siste gang, begynte habsburgmonarkiets storhetstid da Wien utviklet seg til et kunstsentrum. Byen fikk mange praktbygninger i barokk; Burgtheater ble grunnlagt 1748, og musikklivet blomstret under inspirasjon av Christoph W. Gluck, Joseph Haydn og Wolfgang A. Mozart og senere Ludwig van Beethoven, Franz Schubert og Johann Strauss d.e.

Byen ble besatt av franskmennene 1805 og 1809. Wienkongressen 1814–15 etter Napoleons nederlag markerte byens ledende posisjon, som ble ytterligere styrket utover på 1800-tallet, særlig innenfor musikk og teater. Johannes Brahms virket her, og Johann Strauss og Franz von Suppé skapte epoke med sine wieneroperetter, som ble ført videre av bl.a. Franz Lehár og Oscar Straus. Folketallet vokste raskt, og etter at byen ble utvidet omkring 1900 passerte det 2 mill. før den første verdenskrig. Etter habsburgmonarkiets fall 1918 gjennomgikk Wien en smertefull krympingsprosess. Det politiske og økonomiske sentrum i et rike med 51 mill. innb. ble hovedstad i den nye nasjonalstat med bare vel 6 mill. innb., hvorav byen selv utgjorde 30 prosent. Etter 20 års tilpasning til denne situasjon, kom innlemmelsen i Tyskland 1938. Folketallet i Wien sank fra nesten 2 mill. 1938 til 1,5 mill. 1945; 180 000 jøder forsvant. Under den annen verdenskrig ble det gjort store ødeleggelser i sentrum og i Florisdorf. Flere monumentalbygg som Stephansdomen, Schönbrunn, Belvedere, Staatsoper, Burgtheater og universitetet ble sterkt skadd, men er senere restaurert. Byen var 1945–55 okkupert av sovjetiske, amerikanske, britiske og franske tropper. Byen ble i annen halvdel av 1900-tallet sete bl.a. for Det internasjonale atomenergibyrå (IAEA), FNs organisasjon for industriell utvikling (UNIDO) og Organisasjonen av oljeeksporterende land (OPEC). Et eget internasjonalt senter i utkanten av byen har gjort Wien til en konkurrent til Genève og New York som lokaliseringssted for store internasjonale organisasjoner.