Middelhavet, havarm som skjærer seg inn mellom Europa og Afrika østover fra Gibraltarstredet, til sammen 2 966 000 mill. km2. Fra vest mot øst omfatter Middelhavet: Alboransjøen, Baleariske hav, Tyrrenske hav, Joniske hav og Egeerhavet. Mot nord skjærer Adriaterhavet seg inn på østsiden av den italienske halvøy, og helt i nordøst forbindelse med Svartehavet gjennom Bosporus og Dardanellene.
Middelhavets lengde er fra Gibraltarstredet til Syria 3860 km. Midlere dyp er 1500 m, men store arealer av havbunnen er dypere enn 3000 m. Største dyp, 5121 m, finnes like vest for Peloponnes. Gibraltarstredet har en terskel med en komplisert topografisk form; største terskeldyp er 366 m, minste 55 m. Også mellom Sicilia og Tunisia er det en grunn terskel (350 m).
Det vestlige Middelhavet ligger helt innenfor den tertiære foldesone, likeså det østlige Middelhavets nordkyst, mens sør- og østkysten ligger inntil den afrikansk-arabiske landplate.
Tilløpene er ikke særlig vannrike, bortsett fra de som munner ut i Svartehavet. Klimaet er tørt og varmt, og fordampningen overstiger langt ferskvannstilførselen. Saltholdigheten blir derfor høy, opptil 39,5 ‰ i øst, avtagende vestover. Tapet ved fordampningen kompenseres ved en overflatestrøm fra Atlanterhavet gjennom Gibraltarstredet. Ved bunnen i Gibraltarstredet strømmer det ut salt vann (opptil 38,4 ‰ salt) med stor hastighet (opptil 4 knop). Dette salte vannet blandes etter hvert med atlanterhavsvann, men kan likevel spores over store deler av det nordlige Atlanterhavet. Man antar at Gibraltarstredet har vært lukket, for ca. 6 mill. år siden (og muligens flere ganger), slik at vannet i Middelhavet fordampet. Vitnesbyrd om dette er saltavleiringer som er funnet ved boringer i det vestlige Middelhavet, under de nyere sedimenter på havbunnen.
I det åpne Middelhavet er vintertemperaturen i overflaten 13–18 °C, og om sommeren 22–27 °C, høyest i øst. Under ca. 1000 m er saltholdighet og temperatur bemerkelsesverdig homogene, ca. 38,4 ‰, og 13 °C i vest og 38,7 ‰ og 13,6 °C i øst. Middelhavet er meget fattig på plantenæringsstoffer. Produksjonen av planteplankton er derfor liten, og vannet svært klart, især i øst. Selv om artsrikdommen av dyr er stor, er fiskeriene i mengde relativt beskjedne.
Tidevannet er vesentlig halvdaglig, og tidevannsforskjellen liten, ca. 30 cm.
Befolkningskonsentrasjonen rundt Middelhavet er størst i de nordvestlige delene og helt i øst, ikke minst i sommermånedene hvor turismen medfører en enorm økning i folketallet. Det er også her problemene med forurensende utslipp er størst; kloakk og avrenninger fra landbruket tilfører kystvannet næringsstoffer som i områder av Middelhavet med liten utskiftning av vannmassene medfører eutrofiering. Også oljetransport til havs og avfall fra industri medfører forurensninger. Enkelte kystområder har opplevd reduksjoner i fiskebestandene som følge av forurensning.
Middelhavet – historie. I europeisk historie ligger Middelhavets betydning i at det skapte forbindelse mellom Europa og Den nære orient. Den første høykultur i Europa, den minoiske, oppstod på Kreta; siden knyttet grekere, fønikere og andre forbindelsen mellom Europa og Lille-Asia, Syria og Egypt. Grekerne bodde «som frosker rundt en dam», og romerne kalte Middelhavet for mare nostrum, «vårt hav». Sjøveien bandt Middelhavskulturen sammen, og Romerriket kan sies å være et imperium omkring et hav. I middelalderen var mye av sjøfarten på Middelhavet i hendene på genovesere og venetianere.
Med oppdagelsen av sjøveien til India og oppdagelsen av Amerika mistet Middelhavet en del av sin betydning inntil Suezkanalen ble åpnet (1869) og innledet en ny blomstring i de eldgamle middelhavsbyer.
Navnet Middelhavet, etter det latinske Mare Mediterraneum, ‘havet midt mellom landene’, dukket opp på 200-tallet e.Kr. Grekerne kalte det det indre hav i motsetning til oseanet, det ytre hav. Hos hebreerne het det det store hav eller det bakre (vestlige) hav.
