Puerto Rico – Nord-Amerika, til 1932 Porto Rico, øy i Karibia, utgjør sammen med nærliggende småøyer Commonwealth of Puerto Rico; den østligste av de Store Antiller, ligger mellom Hispaniola og Jomfruøyene; 9044 km2 med 3 942 400 innb. (2007). Hovedstad: San Juan. Puerto Rico er assosiert med USA.
Koloniarkitektur, langstrakte strender og godt utbygde turistanlegg. Puerto Rico med sin sterke amerikanske påvirkning har alltid slitt med å tiltrekke seg turister fra andre verdensdeler enn USA. Men, nå som Cuba åpnes opp stadig mer og trekker flere turister til regionen, er det ventet at det drypper litt mer på Puerto Rico også. I tillegg har amerikanernes interesse for Puerto Rico falt de siste årene, så reiselivsbransjen vil henvende seg til andre lands turister. Øya kan oppleve en ny vår i årene som kommer.
Styreform
Puerto Rico styres av en guvernør valgt for fire år, et rådgivende organ med 17 medlemmer, et senat med 27 og representanthus med 51 medlemmer. I USAs kongress representeres Puerto Rico av en «Resident Commissioner», som ikke har stemmerett. Puertoricanere er amerikanske statsborgere og har mange av de samme rettigheter og plikter som i USA, men de har ikke stemmerett i nasjonale valg og betaler ikke føderal skatt.
Natur
Øya domineres av fjellkjeder i øst–vestlig retning. I Cordillera Central når Cerro de Punta opp i 1338 moh. I nord og sør finnes smale kystsletter. Øya har et fuktig tropisk klima, moderert av nordøstpassaten, med enkelte tørrere områder langs sørkysten. Tropiske orkaner gjør ofte stor skade.
Befolkning
Puerto Rico har, bl.a. på grunn av den store arbeidsløsheten, hatt en betydelig utvandring, særlig til USA. Det bor over 2 mill. puertoricanere i USA, hvor de har utgjort en marginal arbeiderklasse. I Puerto Rico lever nesten halvparten av befolkningen under fattigdomsgrensen (mot 12 % for USA sett under ett). Etter mange år med en sterk befolkningsøkning har befolkningsveksten gradvis sunket som følge av familieplanleggingsprogram: befolkningstilveksten var i tiåret 1980–90 ca. 1 % årlig, for perioden 1990–2000 0,8 % årlig og for 2000–2005 0,54 % årlig. Fødselshyppigheten var 2000 1,4 %, dødeligheten 0,7 %. Innflyttingen til byene har vært stor. I 2000 bodde over 90 % i byer. Største byer er hovedstaden San Juan. (422 000 innb. 2000) og Bayamon (203 500). Både spansk og engelsk er offisielle språk. Største kirkesamfunn er den romersk-katolske kirke. Pliktig skolegang ble innført allerede i 1899, men har ikke blitt gjennomført alle steder.
Næringsliv
Etter en lang periode med et ensidig næringsliv basert på sukkerproduksjon er landet blitt betydelig industrialisert, særlig som følge av liberale skattebestemmelser, lave lønninger og den tollfrie handel med USA. Det produseres bl.a. forskjellige farmasøytika, tekstiler, datautstyr og elektroniske og elektriske varer. Ellers er handel og turistindustri viktige næringer. Turismen har økende betydning. Puerto Rico besøkes årlig av rundt 4 mill. turister.
Jordbruket er i stor grad basert på husdyrhold og produksjon av meierivarer samt dyrking av sukkerrør, bananer (vanlig spisebanan og melbanan) og appelsiner. En del tidligere risdyrkingsområder er nå dyrket opp med andre produkter.
Puerto Rico får betydelig bistand fra USA.
Puerto Rico – musikk. Folkemusikken har spanske og afrikanske røtter, arawak-kulturen ble praktisk talt utryddet under koloniseringen. Danseformene bomba, plena og baquiné med vekselsang og akkompagnement av tromme og andre instrumenter viser den afrikanske innflytelsen. Europeisk påvirkning er nedfelt i folkedanser som vals, criollo, mazurca og polca. Tradisjonelle sanger av spansk opphav akkompagneres gjerne på gitar, cuatro (gitartype) og quïro (rytmeinstrumenter med røtter i arawak-tradisjonen), noen ganger supplert med fioliner og fløyter. Instrumenter med afrikansk opprinnelse er marimbula (xylofon) og musikkbue.
Fra kolonitiden var det offentlige musikklivet knyttet til kirken og det militære. Katedralen fikk orgel på slutten av 1500-tallet. Verdslig musikk var frem til 1800-tallet mest brukt i forbindelse med offentlige feiringer, bl.a. religiøse høytider. Komponisten F. Gutiérrez (1825–99) skrev den første opera over et puertoricansk sujett, Guarionex (1856). Kunstmusikken på 1800-tallet omfattet orkesterverker, kammermusikk, kirkemusikk og en stor mengde klavermusikk. Økonomisk depresjon og endringer i samfunnslivet førte til at musikklivet ble satt tilbake først på 1900-tallet, men årene etter den annen verdenskrig førte til ny vekst. Konservatorium ble etablert 1960, og musikkvitenskap drives ved flere universiteter. Jack Delano (f. 1914), Hector Campos-Parsi (f. 1922), Luis M. Alvarez (f. 1939), Ernesto Cordero (f. 1946) og en rekke andre komponister uttrykker seg i ulike stilarter, fra postromantikk til serialisme og aleatorikk. Innen populærmusikk har komponisten Rafael Hernández vunnet internasjonalt ry. De seneste tiårene har elementer fra puertoricansk musikk gjort seg sterkt gjeldende innen både jazz og popmusikk (salsa), ikke minst via musikere av puertoricansk avstamning bosatt i USA. Nevnes kan komponisten og perkusjonisten Tito Puente, congaspilleren Ray Barretto, sangeren og gitaristen José Feliciano og sangeren Ricky Martin.
Puerto Rico – historie. Før spanierne ankom øya på Columbus’ andre tokt i november 1493, var den befolket av fredelige arawak-indianere. Disse kalte øya for Borinquén. Juan Ponce de León grunnla en koloni på øya i 1508, og det ble opprettet gullgruver, senere sukkerplantasjer med afrikanske slaver som arbeidskraft. På grunn av stadige angrep fra britiske og franske pirater ble utskipningshavnen San Juan utrustet med en stor festning. Puerto Rico ble aldri noen viktig koloni for Spania, men et tilfluktssted for mange loyalister som flyktet fra de søramerikanske koloniene etter hvert som disse ble uavhengige tidlig på 1800-tallet. Siden ca. 1830 ble det satset på plantasjedrift (sukker, kaffe og tobakk) for markedet i USA. Puerto Rico var blant de aller siste spanske besittelsene i Amerika.
Amerikansk overtagelse
Frigjøringsbevegelser var lenge aktive, og da amerikanske tropper invaderte øya under den spansk-amerikanske krig (1898–99), ble disse hilst velkommen ettersom det betydde at de spanske troppene overgav seg. Men i stedet ble Puerto Rico en amerikansk koloni. Amerikanerne overtok mye av øyas økonomi og la landbruket om til nærmest utelukkende sukkerproduksjon for det amerikanske markedet. Arbeidsledigheten steg dramatisk, og øya måtte ty til import av matvarer fra USA. I 1920 var om lag 75 % av befolkningen engasjert i sukkerproduksjonen. Siden 1917 har puertoricanerne hatt amerikansk statsborgerskap. I 1930-årene var det flere tilløp til opprør med krav om uavhengighet fra USA. Fra 1940 ble det under ledelse av guvernør Luis Muñoz Marín gjort forsøk på å etablere industri og sosiale reformer på øya.
Siden 1952 har Puerto Rico hatt status som «fri assosiert stat med USA». Dette innebærer at øya er underlagt amerikansk lovgivning og hvert fjerde år velger en representant til Kongressen i Washington som imidlertid ikke har stemmerett. Puerto Rico velger sin egen guvernør hvert fjerde år. En folkeavstemning i 1967 resulterte i at flertallet foretrakk å være assosiert med USA; tilhengerne av uavhengighet fraholdt seg fra å stemme. I løpet av 1970-årene gjorde flere militante separatistbevegelser seg gjeldende.
Caribbean Basin Initiative, som ble lansert av Reagan-administrasjonen i 1982, befestet Puerto Ricos status som billig produsent av råvarer og militær flanke i Karibia. En folkeavstemning i 1993 bekreftet statusen som assosiert stat. Et knapt mindretall gikk inn for å bli innlemmet i USA som dets 51. stat. Bare 4,4 % ville ha uavhengighet. Dette bildet ble bekreftet på nytt, både ved en folkeavstemning i 1998 og ved guvernørvalget 2004. I 2006 avslo USAs høyesterett et krav om å gi puertoricanerne stemmerett ved landets presidentvalg. En folkeavstemning året før gav grønt lys for en lokal styringsreform, med overgang fra to til ett kammer i den lovgivende forsamlingen.
Puerto Rico tiltrekker seg investorer fra USA ettersom bosatte på øya ikke betaler skatt til moderlandet. Dette har gitt en ikke ubetydelig industriutbygging, men turisme er den fremste vekstnæringen med rundt to millioner besøk årlig (2006).
