Seychellene. [se?el?n?], øyrepublikk i Indiske hav, regnes til Afrika. Landet består av 115 øyer fordelt på to øygrupper over et havområde på ca. 1 mill. km2 nord og nordøst for Madagaskar. Seychellene er Afrikas minste land etter areal og folketall.
Hovedøygruppen (Seychellene) med landets største øy Mahé (145 km2) ligger lengst i nord, ca. 1100 km nordøst for Madagaskar. Andre viktige øyer i øygruppen er Praslin, La Digue, Silhouette, Fregate og North. I sør ligger en gruppe koralløyer, blant disse Aldabraøyene, Amirantene, Farquhar, Desroches, Cosmoledo m.fl. De fleste av disse er ubebodde og lave, og når så vidt over vannflaten ved flo sjø.
Turismen er viktigste næringsvei.
Øyene ble kolonisert av franskmennene 1756, overtatt av britene i 1794, administrert sammen med Mauritius 1814–1903. Selvstendig stat 1976.
Forfatning og politisk system
Etter forfatningen av 1993 er Seychellene en enhetsstatlig republikk. Statsoverhodet, presidenten, velges i allmenne valg for fem år og kan gjenvelges to ganger. Han utnevner og leder selv regjeringen og er militær øverstkommanderende. Lovgivende makt er lagt til nasjonalforsamlingen, siden 1996 bestående av 34 medlemmer; 25 velges fra enpersonskretser og 9 etter en forholdsmessig fordeling. Nasjonalforsamlingen velges for fem år. Statsstyret domineres av partiet SPPF, som har fått rent flertall i alle valg.
Det er 23 distrikter.
Rettsvesen
Det er tre domstoler: appellretten, høyesterett og magistratretter. En forfatningsdomstol er en del av høyesterett. Det er egne domstoler for arbeidsrettslige og leierettslige saker. Dommerne utnevnes av presidenten.
Seychellene – natur. Den nordlige, sentrale gruppen er bygd opp av granitter og karakteriseres av smale kyststriper med lyse, flotte strender som omkranser et mer høytliggende innland. Høyeste punkt er 906 m o.h. på Mahé. Den andre, mer perifert beliggende øygruppen, består av 83 lave koralløyer. Mange av disse øyene mangler vann.
Klima
Tropisk klima med små årstidsvariasjoner. I perioden desember–mai er været stort sett varmt og fuktig, i juni–november litt kjøligere på grunn av sørøstpassaten. Årsnedbøren varierer noe mellom øyene, på den største øya Mahé er den ca. 2300 mm. Middeltemperaturen er ca. 27 °C. Øyene ligger utenfor syklonbeltet.
Seychellene – samferdsel. Veinettet er godt utbygd på Mahé, som også har internasjonal flyplass. Samlet veinett er på ca. 450 km vei. Båtforbindelse mellom Mauritius og de ytre øyene. For øvrig fergeforbindelse mellom flere av øyene i nord.
Seychellene – plante- og dyreliv. Plantelivet har mest til felles med Madagaskars. Berømt er seychellpalmen, med de kjempestore, karakteristiske fruktene coco de mer. Denne arten stod i fare for å bli utryddet, derfor ble øya Praslin fredet allerede i 1890.
Faunaen har tilknytning til den etiopiske region (Madagaskar) og den orientalske, og har en høy andel endemiske (stedegne) arter. Disse omfatter bl.a. 2 flaggermusarter, 12 fuglearter, 2 slangearter, aldabrakjempeskilpadde, 7 ormepaddearter, 4 froskearter samt mange landsnegle- og billearter. Europeerne utryddet øygruppens krokodiller og sjøkuer, og innførte skadedyr som rotter og katter. Flaggermus er de eneste opprinnelige pattedyr. Krypdyrfaunaen omfatter kjempeskilpadder, noen øglearter (bl.a. en kameleon) og to boaarter. Mer enn 200 fuglearter er observert. De vel 50 artene som hekker på øyene omfatter bl.a. seychellfalk, seychellparakitt og den svarte vasapapegøyen som er valgt til landets nasjonalfugl. Mange sjøfugler, bl.a. tropikfugler, suler, fregattfugler, sot- og rosenterne samt noddyer. Mer enn 2500 korallarter, 320 bløtdyr- og 200 fiskearter finnes i farvannet rundt øyene.
Seychellene – befolkning. Folketallet ble i 2006 beregnet til 81 500 og årlig befolkningstilvekst til 0,7 % (1994–2004). Seychellene er i folketall Afrikas minste stat. Gjennomsnittlig levealder er for kvinner er 78 år og for menn 67 år. Befolkningen er sammensatt av etterkommerne etter de afrikanske arbeidere som ble importert til øyene, indere som slo seg ned der, og britiske og franske kolonitjenestemenn. Nesten hele befolkningen bor i den nordlige øygruppen, og nær 90 % på øya Mahé, der hovedstaden Victoria ligger.
Religion
Kristendommen er nærmest enerådende; den katolske kirke, som har tilslutning fra ca. 90 % av befolkningen, er sterkt dominerende.
Språk
Offisielle språk er seselwa (seychellisk), engelsk og fransk. Seselwa er et kreolspråk, en lokal variant av fransk iblandet mange ord fra swahili og andre afrikanske språk. Engelsk og fransk brukes i stor utstrekning i undervisning og medier.
eychellene – næringsliv. Seychellene er en øygruppe langt fra fastlandet, med de begrensninger for økonomisk utvikling dette medfører, særlig mht. å være selvforsynt, både med matvarer og industriprodukter. Ikke desto mindre har landet en av verdensdelens høyeste gjennomsnittsinntekter, og en høy levestandard med sosiale tjenester og lite fattigdom. Økonomien er i stor utstrekning basert på inntektene fra turisme, dernest fra fiske og omsetning av tunfisk.
Landet fører en strengt regulert turistpolitikk for ikke å få for mange besøkende i forhold til folketallet, men anslår at de kan ta imot inntil 200 000 turister i året – mest i den øvre del av markedet. Turisme står for nærmere 10 % av BNI, og rundt en tredel av valutainntektene. Den relative avhengighet av turisme gjør Seychellene sårbart for svingninger i turisttrafikken, med nedgang bl.a. etter Golfkrigen 1990–91 og som følge av terroranslagene i 2001. En stor del av inntektene går ut av landet for import av nødvendige innsatsvarer, ikke minst mat og drikke. Seychellene har ambisjoner om å bli et viktig senter for finansvirksomhet; og en lang rekke utenlandske selskap har registrert seg i landet. En prekær valutamangel lå til grunn for en omstridt beslutning om å invitere utenlandske borgere til å plassere penger på Seychellene, med garanti for fritak for all form for rettslig forfølgelse.
Det er ikke funnet drivverdige forekomster av olje eller gass rundt Seychellene, men havet er rikt på fisk. Særlig de betydelige forekomstene av tunfisk er et vesentlig tilskudd til landets økonomi; dels fra salg av lisenser til utenlandske trålere, dels fra hermetikkindustri. Jordbruk har tradisjonelt vært viktigste næringsgren, men etter åpningen av en internasjonal flyplass 1971 har turismen overtatt. Over 70 % av yrkesbefolkningen er sysselsatt i tjenesteytende næringer.
Skole og utdanning
Det er 10-årig obligatorisk og gratis skole fra barna er 6 år. Barneskolen er 6-årig etterfulgt av 5-årig videregående skole. De første årene undervises det på det lokale kreolspråket seselwa, men engelsk introduseres i 1. klasse og er undervisningsspråket fra 5. klasse i barneskolen. Det undervises i fransk fra 4. klasse. I 2003 ble analfabetismen anslått til ca. 8 % av den voksne befolkningen.
Massemedia
Staten kontrollerer store deler av landets medier. Informasjonsdepartementet gir ut landets eneste dagsavis, Seychelles Nation, med et opplag på 3500 (2004). Ved siden av denne utgir politiske organisasjoner og den romersk-katolske kirken i alt seks aviser som utkommer ukentlig eller sjeldnere. Samtlige aviser trykkes på engelsk, fransk og kreolsk. Seychelles Broadcasting Corp, grunnlagt som et statlig selskap 1983, formelt uavhengig fra 1992, sender radio- og fjernsynsprogrammer på de samme tre språkene. Det som nå er radiodelen, SBC Radio, startet sin virksomhet i 1941. Fjernsynssendinger startet i 1983.
Seychellene – historie. Den ubebodde øygruppen Seychellene ble registrert av den portugisiske sjøfareren Vasco da Gama i 1502, men hadde da trolig allerede i lang tid vært kjent av arabiske sjøfarere og handelsmenn som seilte på Øst-Afrikakysten. Det første dokumenterte besøk til øyene skjedde av en britisk ekspedisjon i 1609. Øyene ble utforsket av franske ekspedisjoner 1742 og 1744 og annektert av Frankrike 1756. Fransk bosetting tok til i 1768. De franske bosetterne startet plantasjedrift ved hjelp av afrikansk slavearbeidskraft. Besittelsen ble gitt navnet Séchelles etter den daværende franske finansminister; endret til Seychellene av Storbritannia. Britene tok kontroll over øygruppen 1794, og fikk formelt herredømme i 1814 gjennom den såkalte Paris-traktaten. Seychellene ble først administrert sammen med Mauritius, men fikk i 1903 status som britisk kronkoloni. Øygruppens strategiske betydning gjorde den til et viktig telekommunikasjonssenter under begge verdenskriger. I 1948 ble en lovgivende forsamling valgt.
I 1964 ble de første politiske partiene dannet, da France Albert René grunnla Seychelles People’s United Party (SPUP) ) og James Mancham stiftet Seychelles Democratic Party (SDP). SPUP fremmet nasjonalistiske ideer og krevde selvstendighet, og økte sin oppslutning etter store streiker i 1965–66. SDP ønsket å forbli under britisk styre. I 1970 foreslo Mancham at Seychellene skulle innlemmes i Storbritannia, men forslaget ble avvist av britiske myndigheter, og landet ble 1975 gitt indre selvstyre med Mancham som president og René som statsminister. SDP skiftet senere standpunkt, og Mancham ble det selvstendige Seychellenes første president; full selvstendighet ble oppnådd 29. juni 1976. René ble statsminister. I 1977 gjorde tilhengere av SPUP væpnet kupp, avsatte Mancham og innsatte René som president. I 1979 ble Seychellene ved en grunnlovsendring gjort til ettpartistat, og SPUP ble eneste tillatte parti under navnet Seychelles People’s Progressive Front (SPPF).
Renés regime overlevde flere kuppforsøk, inkludert invasjonsforsøk av leiesoldater fra Sør-Afrika i 1981. En politisk oppmyking fant sted omkring 1990, og i 1991 gikk René og SPPF med på å tillate fri partidannelse. Mancham vendte i 1992 tilbake fra sitt eksil i Storbritannia. En ny grunnlov ble vedtatt 1993. I valget samme år ble SPPF størst, med Manchams Democratic Party i opposisjon. SPPF styrket sin stilling ved valget 1998. René vant presidentvalget i 1993 og ble gjenvalgt 1998 og 2001. Han trådte tilbake 2004, og visepresident James Michel etterfulgte ham som president. SPPF beholdt også sitt flertall ved valgene i 2002, med Seychelles National Party (SNP) som største opposisjonsparti.
Utenrikspolitikk
Seychellene førte under president René en radikal, alliansefri politikk. Landet har vært en pådriver for regionalt samarbeid i Indiske hav, og var med og stiftet Indian Ocean Commission (IOC) i 1983 og stod bak erklæringen av denne regionen som en «fredssone». Seychellene har også vært medlem av andre regionale organisasjoner, men gikk 2004 ut av Southern African Development Community (SADC) og Indian Ocean Rim Association for Regional Cooperation (IOR-ARC), mest av økonomiske årsaker. Samtidig har Seychellene orientert seg noe mot Asia. Seychellene har beholdt særlig kontakt med sine historiske nært tilknyttede stormakter, Storbritannia og Frankrike. En avtale fra 1976 tillot USA å opprettholde en satelittovervåkningsstasjon på Seychellene; stasjonen ble stengt i 1996.
