Maldivene, er en republikk i Asia, og utgjøres av en øygruppe i Indiske hav, ca. 650 km sørvest for Sri Lanka. Øygruppen består av 26 atoller og omfatter rundt 1800 små øyer, hvorav ca. 220 er bebodd. Maldivene er et utviklingsland der kraftig vekst i turisme og fiske har gitt en vesentlig forbedring av levestandarden. Øyriket ble des. 2004 rammet av sin hittil verste naturkatastrofe; tsunamibølgen som tok 102 menneskeliv og voldte store materielle skader, også på turistanlegg. Maldivene er et fattig utviklingsland, og inntektene kommer hovedsakelig fra turisme og fiske.
Maldivene var britisk protektorat fra 1887, og ble et uavhengig sultanat i 1965 og republikk i 1968. Siden 1978 har landet vært styrt av den autoritære president Maumoon Abdul Gayoom, som 2003 ble gjenvalgt for fem nye år.
Navnet er avledet av sanskrit dvipa, ‘øy’.
Maldivene – forfatning og politisk system, rettsvesen. Etter forfatningen av 1968 er Maldivene en uavhengig, enhetsstatlig og presidentstyrt republikk. Statsoverhodet, presidenten, godkjennes i allmenne valg etter å være blitt nominert av nasjonalforsamlingen, borgerrådet. Valgperioden er fem år. Presidenten har utøvende myndighet og dominerer helt landets politikk. Regjeringen for øvrig er formelt ansvarlig overfor borgerrådet, men i praksis primært overfor presidenten. Borgerrådet (Majlis) har 50 medlemmer, 42 valgt i allmenne valg for fem år og 8 utnevnt av presidenten. Landets politikk er svært personpreget. Styresettet er autoritært, selv om det de senere årene har vært tatt demokratiserende initiativ. Partier er ikke tillatt, men etter valget 2005 regnes 18 av de 42 mandatene å tilhøre opposisjonen.
De 26 atollene er delt i 19 administrative distrikter, ledet av en atollhøvding utnevnt av presidenten. Hovedstaden styres av regjeringen direkte.
Rettsvesenet
Rettsvesenet bygger på islamsk rett og engelske forbilder. Alle domstoler står under kontroll av departementet for justissaker og islamske saker. Øverste domstol er høyesterett.
Maldivene – natur. Maldivene består av 26 atoller på toppen av en undersjøisk rygg, og omfatter ca. 1800 små koralløyer. Øyene når ikke høyere enn 2,4 moh.
Landet har et ekvatorialt monsunklima med årstemperatur ca. 28 °C, varmest i april–mai, men liten forskjell på varmeste og kaldeste måned. Årsnedbøren er ca. 1500 mm med maksimum mai–august.
Maldivene – plante- og dyreliv. Plantelivet består mest av kokospalmer og brødfrukttrær, men er for øvrig beslektet med plantelivet på Madagaskar og på Seychellene.
De eneste naturlig forekommende landpattedyr er to flygehunder (store, fruktetende flaggermus). 122 fuglearter er registrert, men færre enn 20 hekker. Blant de 14 sjøfuglartene er rødfotsule, småfregattfugl, silke- og svartnakketerne spesielt iøynefallende. 8 krypdyrarter: 2 agamer, 2 gekkoer, 1 skink og to slanger, den ene kjent som blomsterpotteslangen. Maldivene og Chagos er en viktig yngleplass for suppeskilpadden, men også andre havskilpadder forekommer i farvannene og kan muligens yngle her. Flere hvalarter påtreffes, bl.a. delfin og cuviernebbhval. Tallrike innførte dyr har gjort en del skade på miljøet: esel, geit, katt, svartrotte, husmus og kanin.
Maldivene – befolkning. Folketallet ble beregnet til 349 100 i 2005. Gjennomsnittlig årlig tilvekst i befolkningen var 3,0 % i perioden (1993–2003). Forventet levealder er beregnet til 65 år for kvinner og 63 år for menn. Innbyggerne er av singalesisk, malaysisk og arabisk opprinnelse.
Det er kun et fåtall av de mange koralløyene som er bebodde, og bare 20 øyer har over 1000 innbyggere. Den folkerikeste atollen er Kaafu hvor hovedstaden Malé ligger.
Religion
Islam ble innført i 1153, og så godt som hele befolkningen er sunni-muslimer; det er forbudt å forkynne andre religioner offentlig. Arkeologiske utgravninger ledet av Thor Heyerdahl i 1980-årene viste at både hinduismen og buddhismen tidligere var dominerende.
Språk
Innbyggerne i Maldivene (og på øya Minicoy, som hører til den indiske øygruppen Lakshadweep) taler maldivisk, også kalt mahl og divehi bas (øyspråket). Det er omstridt hvorvidt maldivisk er en sterkt avvikende dialekt av singhalesisk eller et eget språk nært beslektet med singhalesisk. Som skriftspråk har det vært meget lite benyttet. I motsetning til singhalesisk har maldivisk tatt opp mange lånord fra arabisk.
Maldivene – næringsliv. Høy økonomisk vekst siden 1970-årene har ført til en markant bedring av levestandarden. Bruttonasjonalproduktet (BNP) ble 2004 beregnet til ca. 4000 USD per innb., og baserer seg hovedsakelig på inntekter fra fiske og turisme. I perioden 1980–2004 var den årlige reelle økonomiske veksten 8–10 %. Siden tusenårsskiftet har levestandarden vært ansett som den høyeste i Sør-Asia. Fattigdommen er likevel utbredt. 2002 satte regjeringen som sitt langsiktige mål at andelen fattige i befolkningen skulle reduseres fra 42 % i 2000 til 25 % i 2015.
Det første turisthotellet ble tatt i bruk 1972; 1973 kom 1800 turister. Utviklingen av turismen har siden vært en suksess. For å verne øyrikets kultur mot negative virkninger av masseturisme, blir turistene henvist til egne såkalte «hotelløyer» eller «turistøyer» uten annen befolkning enn de som arbeider i turistbransjen. 2004 ble øyriket besøkt av 620 000 turister, de fleste europeere. Turismen stod da for 20 % av sysselsettingen, 33 % av BNP, 50 % av statens inntekter og 70 % av valutainntjeningen. Des. 2004 ble Maldivene rammet av tsunamikatastrofen som voldte materielle skader for ca. tre milliarder kroner. 49 befolkede øyer og 21 «turistøyer» ble oversvømmet. Dette førte til at turiststrømmen 2005 ble redusert med ca. 25 %, men regjeringen kunngjorde likevel at antall «turistøyer» skal økes fra 87 til 98 i perioden 2005–08.
På de øvrige øyene lever ennå en betydelig del av befolkningen utenfor pengeøkonomien av fiske, sanking av kokosnøtter, og dyrking av hirse og yams. Etter rask utvikling er kommersielt fiske blitt hovednæringsvei ved siden av turismen og sysselsetter ca. 20 % av de yrkesaktive. Det fiskes mest tunfisk, som eksporteres både fersk og hermetisk til bl.a. USA, Thailand og Japan. Maldivene er for en stor del avhengig av matvareimport, og importerer også alle slags industri- og ferdigvarer.
Den internasjonale lufthavnen (åpnet 1981) ligger på Hulele Island nær hovedstaden Malé. Turister flys også inn til de tre internasjonale flyplassene på Gan (Addu Atoll), Kadhdhoo (Haddummati Atoll) og Hanimaadho (Tiladummati Atoll). Det nasjonale flyselskapet gikk konkurs år 2000. Samferdselen mellom øyene skjøttes normalt med båt, men det er rutetrafikk bare mellom et fåtall atoller.
Maldivene – skole og utdanning. Offisielt er det 7 års obligatorisk skolegang. Tradisjonelt finnes det tre ulike skoletyper: koranskoler, maldiviskspråklige grunnskoler og engelskspråklige grunn- og videregående skoler. Grunnskolen er 7-årig (5 + 2), videregående skole 5-årig (3 + 2). Bare de engelskspråklige skolene benytter de offentlige læreplanene. I 2000 gikk 99 % av barna i grunnskolen. Andelen analfabeter av den voksne befolkningen er beregnet til 2,8 %, en av de laveste andelene i det sørøstlige Asia (2003). Det finnes ikke universitet, men flere høyere utdanningsinstitusjoner.
Maldivene – historie. Maldivene ble et muslimsk sultanat på 1200-tallet. Portugiserne besatte øyene på 1500-tallet og hersket i 17 år; den eneste lengre perioden da øyene var helt under fremmed makt. Britisk protektorat 1887–1965, men britene blandet seg ikke inn i indre forhold, og hadde aldri guvernør på øyene. 1957 etablerte britene en flybase på øya Gan på den sørligste atollen Addu; basen ble nedlagt 1976.
Maldivene ble selvstendig 1965, og tre år senere ble sultanatet avskaffet ved folkeavstemning. Amir Ibrahim Nasir, som var statsminister 1954–68, var øyrepublikkens første president 1968–78. Han ble etterfulgt av Maumoon Abdul Gayoom, som siden har vært øyrikets sterke mann. Presidenten må hvert femte år få fornyet mandat gjennom først å velges av parlamentet og deretter godkjennes ved en folkeavstemning. 2003 ble Gayoom gjenvalgt til sin 6. femårstermin.
Flere kupplaner mot Gayoom ble avslørt i 1980-årene. 1988 gjorde leiesoldater, for en stor del tamiler fra Sri Lanka, invasjon sjøveien. India sendte en unnsetningsstyrke og slo kuppforsøket ned. Ekspresident Nasir, som etter en korrupsjonsaffære levde i eksil i Singapore, ble beskyldt for å stå bak. Maldivenes sikkerhetsstyrker ble nå økt fra 350 til 1500 mann.
Etter 17 års arbeid la en grunnlovskommisjon i 1997 frem sitt forslag til forfatningsreform. Den innebærer bl.a. at flere kandidater kan stille når parlamentet velger landets president. Året etter stilte fem kandidater ved presidentvalget, men Gayoom fikk likevel alle parlamentarikerstemmene og dertil over 90 % flertall ved folkeavstemningen. Grunnloven utvider de borgerlige rettighetene. Parlamentet, som etter grunnloven har endret navn til Folkets majlis, åpnet 2005 for partipolitikk for første gang. Politiske partier har vært forbudt, selv om det ikke har vært forbud mot politisk virksomhet.
Turismen har vist kraftig ekspansjon. Myndighetene er bekymret for masseturismens innflytelse på maldivisk kultur og tradisjoner. Restriksjoner er innført, og turistanlegg får bare bygges på ubebodde øyer. Det finnes ca. 90 såkalte turistøyer. Turismen fikk et tilbakeslag da øyriket ble rammet av tsunamikatastrofen des. 2004. På 13 av de befolkede øyene og 29 av turistøyene ble det meste av infrastrukturen ødelagt. 134 fra lokalbefolkningen antas å ha mistet livet, mens nærmere 20 000 mistet sine hjem.
Maldivene ligger svært lavt over havoverflaten og kom i 1989 på FNs liste over nasjoner som synes mest utsatt dersom vannstanden i havet stiger som følge av global oppvarming (drivhuseffekten). Under president Gayoom har Maldivene vært aktiv i internasjonale fora som talerør for små, lavtliggende øystater. Sammen med øystater i Stillehavet varslet Maldivene 2002 søksmål mot USA etter at Washington hadde nektet å underskrive Kyotoavtalen om reduksjon av klimagasser. Maldivene var rangert som nr. 84 av 177 land på FNs levekårsindeks 2005.